Første Steg nr. 4 -2015

DEBATT

Er lærebøkene gode nok? Det er blitt en flomav fagbøker og lærebøker for studenter i barnehagelærerutdanningen. Men er de gode nok? Mitt svar er nei.

Når det gjelder artikler, fant de 28 ulike artikler i 12 ulike tidsskrift og aviser. Det ble også laget en oppstilling som viser de mest brukte monografiene 2 , antologiene og tidsskriftsartiklene på pensumlistene. De fant at faglitteraturen eller pensumermangfoldig, for ikke å si uoversiktlig, og at forfatterne ermange. Forskerne uttrykker videre: Bøkene som utgjer kjernen i pensum er i stor grad lærebøker skrivne for ei eller fleire definerte målgrupper. Fleire av bøkene har det ein må kalle ei encyklo- pedisk orientering i den forstand at dei tek opp pedagogiske tema på eit generelt og allment fagleg og kunnskapsmessig nivå (op.cit.) Det har utvilsomt betydning for profe- sjonens kunnskapsgrunnlag. Når det gjelder vesentlige anliggender for barnehagelærerutdanningen, uttryk- ker rapporten følgende: (…) det er eit tankekors at pedagogikk som vitskap, forsking og studentane si danning knapt vert nemnd i samtalane om ny barnehagelærarutdanning. Forskaranemeiner analysen dei har gjort bør rette merksemda mot institusjons- kulturar, der til dømes synet på pedago- gikk kan vere noko å drøfte internt. Dei meiner også at institusjonanemå utfor- dre fagpedagogikkmiljøa og støtte deira arbeid formyndiggjering og utvikling av

det fortsatt til tross for strukturelle og faglige endringer. En rekke av dilemmaene er av prinsipiell karakter, og gjelder flere profesjonsutdanninger. En profesjonsutdanning kjenne- tegnes blant annet ved at den har et nærmere definert kunnskapsgrunnlag. Det er imidlertid ikke lett å få tak i eller grep ombarnehagepedagogikkens kunn- skapsgrunnlag. Det er heller ikke lett å bidra til kunnskapsgrunnlaget innenfor den nye tenkningen om barnehage- lærerutdanning- med blant annet sam- mensatte kunnskapsområder. PENSUM I PEDAGOGIKK I 2015 leverte Følgegruppa for den nye barnehagelærerutdanningen et par rap- porter. I den siste har de blant annet sett påpensumlitteraturen i pedagogikk, selv omdet ikke ernoekunnskapsområde som har betegnelsen pedagogikk. Faget eller pedagogiskkunnskap skal, somnoenytt, være integrert i allekunnskapsområdene. Ifølge rapporten fant forskerne dette: «Forskarane fann 93 ulike monografiar, 32 ulike antologiar og 28 ulike tids- skriftsartiklar, henta frå elleve ulike tidsskrift. Den eldste referansen var frå 1985. Brorparten av litteraturen, 124 av 153 titlar, er gitt ut etter 2005 (Følge- gruppe for barnehagelærerutdanning, 2015: 129-130).

INGEBORGTVETER THORESEN

tidligere rektor og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og for­ fat­t er. Er skribent og foredragsholder. Ingeborg.T.Thoresen@hbv.no

Den prisbelønte forskningsformidleren Anine Kierulf, har satt forskningsfor- midling på den offentlige dagsorden i en kronikk i Aftenposten, 1 (Kierulf, 2015). Det var på tide at søkelys ble satt på denne del av forpliktelsen som univer- siteter og høyskoler har. Nødvendige krav til høyere utdan- ning etter 2004, da krav til forskning ikke ble innfridd, har imidlertid ført til at lærebøker, især på fagfelt med svak akademisk tradisjon, har blitt skadelidende. Det gjelder blant annet barnehagelærerutdanningen. DILEMMAER Jeg vil nå peke på, belyse og drøfte noen utfordringer og dilemmaer som har betydning for faglitteratur i bar- nehagelærerutdanningen som profe- sjonsutdanning. Det skjer på bakgrunn av eget arbeid med fagartikler og lærebøker, som underviser, forfatter og anmelder. Pedagogikkfaget har hatt spesielle oppgaver i utdanningen, og har

1 «Akademisk ringeakt for offentligheten?» i Aften- posten 21.10.2015.

2 Når bibliotekene katalogiserer er monografi en betegnelse for bok.

34 | første steg nr 4 | 2015