Første Steg nr. 4 -2015

pedagogikk somsentralt samanbindande dannings- og refleksjonsfag, slik inten- sjonen er i reforma. (op.cit.:121) Dermed er hansken kastet til institu- sjonene. Imidlertid angår denne utfor- dringen flere. FORSKNINGSFUNN I 2007 I 2007 haddeTorhild Strand barnehage- lærerutdanningen sitt kunnskapsgrunn- lag som tema for sin doktoravhandling Barnehagens epistemologi: en studie av den norske barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer (Strand, 2007). Tilnærmingen valgte hun fordi «utdanningens oppdrag er – innenfor de lover og forskrifter som gjelder – å sertifisere førskolelærere, og dermed identifisere hvilke pedagogiske opp- fatninger som anses som gyldige» (ibid.: Innledning:10). Strand studerte barnehagepedagogikkens grunnlag og legitimering, og fant den gang at det var relativt få bøker og forfattere som gikk igjen i pensumlitteraturen. Hennes avhandling var ganske ene- stående idet hun presenterte og analy- serte pensumlitteraturen ved samtlige barnehagelærerutdanninger, og fant hvilken litteratur som var mest brukt. Strand intervjuet også noen utvalgte forfattere av litteraturen, og drøftet den betydning som dette hadde for forstå- elsen av hva barnehagepedagogikk var, (op. cit.). KRAVTILUTDANNINGEN I DAG Lærebøker bør ha et godt språk, somtil- rettelegger fagstoff for leseren, og sompå

denmåten er god forskningsformidling. I dag står barnehagelærerutdanning og undervisningspersonalet overfor en rekke krav fra myndighetenes side. De får betydning for lærebøker for utdan- ningen, somgjør at lærebøker for grunn- utdanningen blir skadelidende. 3 Med høyskolereformen i 1994 kom utdanningen inn underUniversitets- og høgskoleloven. I lovens formålsparagraf likestilles tre oppgaver: å tilby utdan- ning, og drive forskning på et høyt inter- nasjonalt nivå - og å formidle kunnskap (Universitets & høyskoleloven, 2005). I Rammeplan for barnehagelærerut- danningen, heter det: Forskriftens formål er å sikre at institu- sjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerut- danningmed høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og prak- sisfelt. (Kunnskapsdepartementet, 2012). Institusjonenemøter krav til undervis- ningspersonalets kompetanse. Dette sammen med lov og forskrift medfører 3 Problemstillingen er drøftetmed saksbehandler i universitets- og høgskolerådet som sier at dette nå tas fatt i gjennom møter med både forlag og institusjonsledere.

at ansattemå drive forsknings- og utvik- lingsarbeid og dokumentere gjennom vitenskapelige publikasjoner, monogra- fier eller artikler. Det er nødvendig for å oppnå ønskede grader (kompetanse), for å godtgjøre sin forskningstid, tildelt etter søknad, og for å bidra til forsknings- basert undervisning. Så er vel alt vel, da, med muligheter til forskningsformidling tilpasset bac- helorstudenter?Nei. Bildet er imidlertid annerledes. Det har sine grunner. KRAVTIL INNTJENING Universitets- og høgskolerådet (Uhr) skjelner mellomvitenskapelig publika- sjon 4 og fagbøker. Vitenskapelige arti- kler i tidsskrift og antologier skal være fagfellevurdert i henhold til to nivåer, gruppe 1 og gruppe 2, forskning for forskerfellesskapet. Undervisningsinstitusjonene har krav til inntjening. Departementet leg- ger både studentgjennomstrømning og 4 En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må 1. presentere ny innsikt, 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning, 3. være i et språk og ha en distribusjon somgjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den og 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

første steg nr 4 | 2015 | 35