Første Steg nr. 4 -2015

DEBATT

forskningsproduksjon til grunn for såkalt resultatbaserte inntekter. Vitenskapelige artikler gir publiseringspoeng, som et grunnlag for inntjening, et tellekantsys- tem, somumiddelbart virker inn på hva forskere og undervisere bruker deler av arbeidstidenpå. Entende står i tidsskrif- ter eller antologier, har vitenskapelige artikler ikke studenter somprimærmål- gruppe. Noe de naturlig nok bærer preg av, selv når de presenteres i lærebøker. UTFORDRINGERFOR FORFATTEREOGFORLAG Dermed bys det på en rekke dilemmaer: Studenter trenger lærebøker, mens faglitterære forfattere må levere viten- skapelige publikasjoner gjennomforlag eller tidsskrifter. Bøker må imidlertid selge. Når forskerfellesskapet utgjør et begrensetmarked, i alle fall norske arti- kler, blir studenter en viktigmålgruppe. Institusjonene ønsker produksjon som kvalifiserer for inntekter og for- skerne publiserer formeritering, det vil si økt kompetanse, karrieremuligheter og lønn, og ny forskningstid. Forlagene ordner med såkalt fagfellevurdering somskal tilfredsstille det vitenskapelige nivået som Uhr krever. Ved det møtes institusjonenes, forskernes og forlage- nes interesser. Men hva med lærebøker for studen- tene? De skal ikke være på samme nivå, eller av samme karakter somvitenskape- lige publikasjoner. De som skal skrive fagtekster, eller utgi disse, og de som til sist velger faglitteratur, står altså overfor en rekke krav - og valg. Følgegruppa, som jeg har vist til, peker på hva resultatet blir av de ulike bestemmelsene og krys- sende interesser. Det er blitt en flom av fagbøker og lærebøker for studenter på bachelornivå, Men er de gode, og tjener de sitt formål? Gagner denne måten å løse utfordrin- gene om forskningsbasert litteratur for studenter som, især gjennom pedago- gikk, skal få bidrag til sin personlige og profesjonelle danning i studiet? Er dette

god faglitteratur for dem, eller for barne- hagelærere i praksis? De skal holde seg á jour og få hjelp til intern kompetanse- heving i barnehagene. Mitt svar er nei. FORSKNINGSRAPPORTER I LÆREBOKFORM Jeg har lest tilstrekkelig av pensumlit- teratur i fagbøker og vitenskapelige antologier til å gi et kontant svar. En rekke bøker bærer mer preg av å være forskningsrapporter enn lærebøker. Det gjelder både disposisjon, omfattende redegjørelser for forskningsdesign og –metode, begreper og underliggende (implisitte) vitenskapsteoretiske problemstillinger. I mange antologier er det heller ikke lett å orientere seg i pedagogiske grunnlagsspørsmål, eller i forhold til de ulike forfatternes og for- skernes faglige eller filosofiske ståsted. Og nettopp hjelp til å drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål og finne en pedago- gisk plattform må være noen av inten- sjonene med lærebøker i pedagogikk, jfr. sitat fra følgegruppa ovenfor. Men pensumlitteraturen synes å være for mangfoldig til det. Og nå kommer jeg tilbake til Strands avhandling. Hun spør avslutningsvis om hvorvidt de siste års endringer i de poli- tiske dokumentene, som er influert av internasjonal pedagogikk og politikk, vil endre barnehagepedagogikken? Endre den fra ideen om å skape et miljø for barnets utvikling til ideer somvil endre barnehagens innhold (ibid.)? Svaret er ja, i følge Alle teller mer (Østrem et al., 2009), i dagens utdan- ningspolitiske dokumenter og som jeg så for ti år siden og ser i dag (Thoresen, 2005). Det viser også denflomav forsknings- litteratur som både svarer på og legiti- merer endringer i barnehagepolitikken. DETTE SAVNER JEG I barnehagelærerutdanningens lære- bøker savner jeg forskernes bevissthet om og drøfting av betydningen av bar-

nehagen som samfunnsinstitusjon og samfunnsmandatet, om hverdagslivet, verdiene, dilemmaene og yrkesetiske utfordringer. Det kunne bidra til for- ståelse for betydningen av det faglige skjønn, som en pedagogisk bro mel- lom teori og praksis. «Teori-praksis problemet kan løses ved å gi teorien en autoritet og praksis en realitet, men det er skjønn som formidler mellom dem,» sier Lars Løvlie i en artikkel om en av pedagogikkens fedre, Herbart (Løvlie, 2015). Skjønnet utøves alltid i konkrete situasjoner. Det synes for meg som forskere er mer opptatt av sitt forskningstema enn interessen for studenter som vordende barnehagelærere- riktignok ikke i fors- kningen, men i formidlingen av den. Derfor er det rett og slett vanskelig å anbefale en rekke fagbøker. LITTERATUR: Følgegruppe for barnehagelærerutdanning. (2015). Barnehagelærarutdanninga : meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting? Hentet fra http://blu.hib.no/ wp-content/uploads/2015/09/Rapport-2.pdf Kierulf , A. (2015). Akademisk ringegakt for offentligheten?, Kronikk, Aftenposten . Kunnskapsdepartementet . (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning . Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2012-06-04-475?q=rammeplan for barnehagelærerutdanningen Løvlie , L. (2015). Herbart om oppdragelse, formbarhet og takt. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, http://pedagogikkogkritikk. no/index.php/ntpk/article/view/91 . Hentet fra Strand , T. (2007). Barnehagepedagogikkens epistemologi: en studie av den norske barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer (B. no. 78). Oslo: Unipub forl. Thoresen , I. T. (2005). Barnehagen på skolevei (s. S. 12-22). Oslo: Utdanningsakademiet. Thoresen , I. T. (2015). Barnehagelæreren : profesjon, politikk og forskning . Oslo: Cappelen Damm akademisk. Universitets , & høyskoleloven. (2005). Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Hentet fra www.lovdata.no Østrem , s., Tholin, K. R., Nordtømme, S., Jansen, T. T., Hogsnes, H. D., Føsker, L. I. R., & Bjar, H. A. Ø. S. (2009). Alle teller mer: en evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (B. 1/2009). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.

36 | første steg nr 4 | 2015