Første Steg nr. 4 -2015

STUDENTBLIKK

Den brysommemannen i fagboka Stereotypier er bare farlige til du oppdager at du har dem. vært sendt i fjor. Innimellom glimter du riktignok til; du er god med de litt bråkete guttene og så flink på gitar da gitt! Og titter du innom som pedagog baksnakker du aldri. STEREOTYPIER

i bås, skaper system og rydder opp så virkeligheten vår blir littmer oversikt- lig.Mange stereotypier er nyttige også. Et stereotypt bilde av enmormed sitt første barn i tilvenning somstressa og nervøs gjør meg i stand til å komme hennes bekymringer i forkjøpet med anerkjennelse og beroligelse. Men når stereotypier dannes utenfor eget erfaringsgrunnlag blir ting verre. Når de lister seg så stilt på tå innerst inn i Hvilke stereotypier vi har dannet oss er med på å forme hvordan vi møter menneskene vi skal jobbe med. underbevisstheten din og venter, er de rett ut skumle. For plutselig er de en del av deg, selv omdu ikke aner hvorfor du mener det du mener. JEGER IKKEREDD En av mine forelesere sa en gang at stereotypier bare er farlige til du opp- dager at du har dem. For i det øyeblik- ket du stopper opp og kaster litt lys på dem fjerner du stereotypienes makt til å ta avgjørelser for deg. Derfor er jeg ikke redd for å møte deg, Mannen i fagboka . For du er bare en mann. Du er en av tusenvis avmenn i barnehage- Norge; alle like ulike og unike som de damene, guttene og jentene jeg skal bli kjentmed. Nei, jeg er ikke redddeg i det hele tatt. Hun sure gamle dama somhar jobbet i barnehagen i 20 år og tror hun vet alt derimot…

Å nei, der er du igjen. Du som alltid er så kranglevoren. Alltid tror du vet best, uten å kunne noe somhelst. Har aldri tatt en utdannelse. Der er du. Mannen i fagboka . I kapittel etter kapittel, lærebok etter lærebok har du forfulgt meg de siste tre årene. Du har stukket kjepper i hjulene for dennyutdannede, forsik- tige og velmenende barnehagelæreren. Det var godt hun kunne ta «den tøffe avgjørelsen» og «stå i det» til du ga deg. Dukler deg i ulike roller du, Mannen i fagboka . Du er en ufaglært assistent somikke følger planene, enpappa som ikke tar seg tid til åpratemedde ansatte og enstyrer sommener vi bør «venteog se»,mens bekymringsmeldingenburde

I juni 2016 skal det første kullet med barnehagelærere uteksamineres. Etter fullendt studium og godkjent bacheloroppgave er vi klare for å ta fatt på hverdagen i barnehagen. Noen av oss har lang fartstid fra barnehagen. Andre begynner helt uten annen erfar- ing enn 100 dager praksis fordelt på tre år.Men alle begynner vimed hodet proppfulle av tanker og ønsker, teorier og meninger, håp og frykt. Hva vi har lest de siste tre årene ermed på å forme hvordan vi går inn i arbeidet vårt som pedagoger. Og hvilke stereotypier vi har dannet oss ermed på å forme hvor- dan vimøtermenneskene vi skal jobbe med. Hva gjør detmed oss at Mannen i fagboka gjentar sin rolle gang på gang, tilsynelatende uten kritisk refleksjon? Kommer alarmen til å gå av og var- sellampene blinke når nyutdannede, forsiktige og velmenende Anne tar fatt på sinkarriere sombarnehagelærer og blir introdusert for sine medansatte, deriblant assistentenPer? Hanmå jeg være tøffmed! Hermå jeg «stå i det»! Og med piggene ute og guarden hevet tar hun fatt på sitt virke. KANVÆRENYTTIG Å ha stereotypier er en naturlig ting. Det er hvordan vi som mennesker katalogiserer verden rundt oss. For vi kan ikke forstå alle og alt. Så vi setter

ESPENHAMMARBÄCHMYRVOLD barnehagelærerstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus. espenhm@gmail.com

første steg nr 4 | 2015 | 37