Første Steg nr. 4 -2015

DEBATT

Nei til økt læringstrykk i barnehagen Vi er kritiske til realfagstrategien. Ikke fordi vi ikke ønsker at barn skal lære, men fordi vi ønsker at læring skal skje ut fra barns egne interesser og engasjement.

å intensivere barns læring i barnehagen. Vi spør oss om hvor sosialt utjevnende dette egentlig er. Med et sterkere fokus på kunnskap som skal måles kan vi risikere at tidlig innsats for livslang læring snevres inn til kun å handle om tidlig innsats for livslang prestasjon. Det å i større grad satse på spesifikke ferdigheter, snev- rer også inn synet på barn. Om man ser på læring som noe som kan omregnes til statistikk, legges det opp til en årsak- virkningstenkning når det kommer til barn og læring. Barn risikerer dermed å bli redusert til målbare enheter somstyres i retning av en innlæring av ønskede «lønnsomme» ferdigheter. IMOTTESTKULTUR Videre kan tidlig innlæring av spesifikke ferdigheter resultere i det stikkmotsatte av hva politikere og enkelte forskere ønsker å satse på (Sommer 2014). Sommer hevder konsekvensen av tidlig innlæring på sikt vil føre til at barn presterer dårligere i skolen og i utdanningssystemet for øvrig, ogmener at politikere synes å ha blitt tonedøve for forskningsresultater som taler mot tidlig innlæring og testkultur. Dette er noe også Petters- vold og Østrem (2014) har trukket fram. Mye undervisning fører ikke nødvendigvis til mer læring og kan i verste fall gå på bekostning av barns trivsel og utvikling. Og er det slik at profesjonsutøvelsen til en barnehagelærer først og fremst skal tuftes på undervisningskompetanse? FRIHETTILÅGJØRE INGENTING Vi er bekymret for at barns selvstendige aktivitet og frie lek kan ende opp med å bli sett på som noe som forstyrrer det «produktive» læringsarbeidet, somfra offentlig hold kan synes å være det eneste verdifulle. FN lanserte for en tid tilbake en kommentar til artikkel 31 i Barnekonvensjonen. Her advares det særlig mot et økende læringstrykk og en vektlegging av formell akademisk suksess, blant annet fordi det kan føre til at barnsmuligheter til selvinitierte aktiviteter begrenses. Dette kan igjen bidra til å svekke barns rett til lek og frihet til å «gjøre ingenting» (Jmf Øksnes og Sunsdal 2013).

METTENYGÅRD GUNN IRENEHEGGVOLD stipendiater, DMMH Gunn.I.Heggvold@dmmh.no Mette.Nygard@dmmh.no

Politikerne ønsker mer og bedre læring i barnehagen, særlig knyttet til språk og matematikk. Fokuset på læring har økt etter at Norge presterte, i alle fall ifølgemedia, «under pari» på den første PISA-testen i 2000. For at norske barn skal prestere bedre på standardiserte tester, anbefales det å intensivere barns læring i barnehagen. I høst kom den nye strategiplanen «Tett på realfag» somgår ut på at det skal settes inn tiltak for å bedre barns realfagskompetanse. Det skal også innføres et realfags- barometer, som har til hensikt å måle hvordan det går med realfagssatsningen i barnehagen og i skolen de neste fire årene. Vi stiller oss kritiske til en slik satsing. Ikke fordi vi ikke ønsker at barn skal lære, men fordi vi ønsker at læring og kunnskaps- tilegnelse skal skje med utgangspunkt i barns egne interes- ser, medvirkning og engasjement. Realfagsstrategien øker læringstrykket i både barnehage og skole, og vi frykter derfor at synet på hva som anses som verdifull kunnskap snevres ytterligere inn. PRESENTASJONFREMFORKUNNSKAP Et økt læringstrykk, ofte i politiske dokument omtalt som Tidlig innsats for livslang læring , har lenge vært et uttalt poli- tisk satsingsområde. Målet med tidlig innsats for livslang læring er i utgangspunktet å legge til rette for sosial utjevning gjennomå skape et utdanningssystemsommotvirker sosiale forskjeller. Mer og bedre læring i barnehage og skole har til hensikt å bidra til dette. Samtidig har fokuset på spesifikke ferdigheter vokst i taktmed resultater på PISA-undersøkelser, nasjonale prøver og andre standardiserte tester. For at norske barn skal prestere tilfredsstillende på slike tester, anbefales det

38 | første steg nr 4 | 2015