Første Steg nr. 4 -2015

støtte barnets impulsregulering, påkalle barnas oppmerksomhet, og utfordre bar- nas hukommelse. I tillegg fins detmange kjente leker som også stimulerer selv- regulering, for eksempel «Hermegåsa», «Kongen Befaler» og «Min hatt den har tre kanter». Her blir barna utfordret til å bruke hukommelse og oppmerksomhet, og til å hemme impulser. Denne typen leker kan særlig hjelpe barn somhar lite selvregulering i utgangspunktet (Tomi- ney &McClelland, 2011). LEKBASERT LÆRINGOG RAMMEPLANEN Hvordan passer lekbasert læring med den norske barnehagekonteksten? Både lekbasert læring ogRammeplan for barnehagen tar utgangspunkt i et helhetlig syn på barn. Barns medvirk- ning, medbestemmelse og deltakelse er blant begrepene som brukes for å beskrive barne- og læringssynet i Ram- meplanen. Barn blir sett på som«sosiale aktører somselv bidrar til egen og andres læring» (s. 14). Dette kommer godt overens med synet innenfor lekbasert læringtradisjonen, der barn spiller en aktiv rolle i egen læringsprosess og hvor barns autonomi ivaretas. Barns behov, interesser og umiddelbare erfaring definerer hva som er meningsfullt og nyttig å lære (Fisher et al., 2011). Lek- basert læring inneholder både fri-lek og veiledet lek. Rammeplanen (s. 14) er også tydelig på at leken skal ha to roller; «I barnehagen skal barna få oppleve lek både somegenverdi og somgrunnlag for læring og allsidig utvikling». AKTIVTFORHOLDTIL LÆRING «Personalet i barnehagenmå ha et aktivt forhold til barns læreprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser. Personaletmå dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos disse barna.» (s. 28). På samme måte er pedagogens stimulering underveis et sentralt aspekt i veiledet lek. Et annet aspekt er den voksnes tilrettelegging av det fysiskemiljøet. Rammeplanen (s. 15

FIGUR 2

Table 1. Types of play

Adult-initiated

Child-inititated

Adult-directed

Instruction

Co-opted play

Child-directed

Guided play

Free play

Fra artikkelen Weisberg, D. S., Kittredge, A. K., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., & Klahr, D. (2015). Making play work for education. Phi Delta Kappan, 96(8), 8-13 .

tet til fokusord (Dickinson, Golinkoff & Hirsh-Pasek, upublisert manuskript). Også andre studier viser at lekens rolle er viktig. Barn som i etterkant av lese- stunden er aktive deltakere i rollelek omkring bokens tematiske innhold, hus- ker historien bedre, sammenlignetmed barna somi etterkant enten tegner bilder fra historien eller prater om historien (Pellegrini & Galda, 1982). Barn i grup- permed veiledet lek hvor voksne tilrette- leggermiljøet, benytter seg i større grad av tilgjengeligmateriell somstimulerer språk og lese- og skriveferdigheter under leken, sammenlignet med barn i fri lek eller enmer instruksjonspreget aktivitet (Morrow& Rand, 1991). MATTEEVNERUNDERVURDERT Barns matematiske evner utvikler seg betydelig gjennom førskoleårene og barn har stor kapasitet og interesse for å lære seg nyematematiske ferdigheter (Sarama & Clements, 2009). Likevel blir barns matematikkferdigheter ofte sterkt undervurdert (Van den Heuvel- Panhuizen, 1996). Det er derfor viktig å stimulere matematikk hos barn på en leken, men samtidig utfordrende måte, slik at deres naturlig interesse for matematikk blir ivaretatt. I fri lek tel- ler, grupperer og utforsker barn likheter og forskjeller. Med målrettet støtte og veiledning fra pedagogen kan et barn oppdagematematiske prinsipper barnet selv ikke har tilgang til. For eksempel vil et barn som leker med geometriske figurer oppdage at det fins forskjeller mellomdem, men barnet har ikkemulig- het til å oppdage spesifikke navn f.eks.

trapes, ellipse) eller deres kjennetegn (som at . alle trekanter har tre vinkler). Fisher, Hirsh-Pasek, Newcome ogGolin- koff (2013) viste at barn som lærte om geometriske figurer gjennom veiledet lek, forbedret sin kunnskap mest, sam- menlignet med barn som fikk leke fritt med figurene, eller barn somfikk direkte instruksjoner. Matematiske brettspill har også vist seg å øke barnsmatematisk tenkning (Whyte & Bull, 2008). ROLLELEKVIKTIGFORSOSIAL KOMPETANSE Når barna leker lærer de seg sosiale regler, å samarbeide med andre, per- spektivtaking og å tilpasse sin adferd til omgivelsene (Ashiabi, 2007; Hirsh- Pasek et al., 2009). Rolleleken er viktig for barns utvikling av sosial kompetanse og sosial kompetanse er viktig for rol- leleken (Hirsh-Pasek et al., 2009). Det viser seg at kombinasjonen av frilek og veiledet lek er bra for barns sosiale utvikling (Ashiabi, 2007). Selv ombarn er eksperter på lek vil rollelek i barne- hagen kreve at pedagogen observerer leken, støtter og veileder barns sosiale ferdigheter i leken og i konfliktsituasjo- ner somkan oppstå. Når voksne initierer og deltar i leken har barn bedre prososial adferd, mindre negativ adferd og gut- ter får lettere aksept hos jevnaldrende (Ladd &Hart, 1992). Utviklingen av selvregulering i tid- lige år er både styrt av naturlig biologisk modning (Best & Miller, 2010) og av det sosiale miljøet barnet befinner seg i (Diaz, Neal, & Amaya-Williams, 1992). Gjennom veiledet lek kan den voksne



første steg nr 4 | 2015 | 45