Første Steg nr. 4 -2015
Oslo: Cappelen DammAkademisk. Hirsh -Pasek, K., &Golinkoff, R. M. (2011). The great balancing act: Optimizing core curricula through playful learning. In E. Zigler &W. S. Barnett (Eds.), The pre-K debates: Current controversies and issues. (pp. 110-115). Baltimore: MD: Brookes Publishing. Hirsh -Pasek, K., Michnick Golinkoff, R., Berk, L. E., & Singer, D. G. (2009). Amandate for playful learning in preschool . New York: Oxford University Press, Inc. Johansson , E. (2013). Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kibsgaard , S. (2014). Den livsviktige leken. In V. Glaser, I. Størksen, &M. B. Drugli (Eds.), Utvikling, lek og læring i barnehagen - forskning og praksis . Bergen: Fagbokforlaget. Kunnskapsdepartementet . (2013). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver . Oslo PEDLEXNorsk Skoleinformasjon. Ladd , G. W., &Hart, C. H. (1992). CREATING INFORMAL PLAY OPPORTUNITIES - ARE PARENTS ANDPRESCHOOLERS INITIATIONS RELATED TO CHILDRENS COMPETENCE WITH PEERS. Developmental Psychology, 28 (6), 1179-1187. doi:10.1037//0012-1649.28.6.1179 Morrow , L. M., & Rand, M. K. (1991). Promoting literacy during play by designing early child-hood classroom emvironments Reading Teacher, 44 (6), 396-402. Retrieved from
grad. Det betyr ikke dermed at barna blir passive deltakere. Innenfor strukturen som den voksne har satt opp er barna aktive og i interaksjon med pedagogen. De utforsker, undrer seg og deler sine egne tanker, og ermed på å gi aktiviteten retning. Dette skaper engasjement hos barna og gir en meningsfull kontekst. Barnas erfaringer og innsikter fra den voksen initierte aktiviteten skaper en god ramme for videre rollelek eller dra- matisering av temaet, og da vil pedago- gen ha en mindre styrende rolle. RELEVANT I NORGE Lekbasert læringpedagogikken ser ut til å passe bra med mange av Rammepla- nens intensjoner og føringer og dermed kan amerikanske forskningsresultater innenfor lekbasert læring bli relevant også for den norske barnehagekontek- sten. Likevel er det viktig at det også forskes på dette i Norge siden norske barnehager har en sosial pedagogisk kultur, mens det amerikanske utdan- ningssystemet har et skoleforberedende fokus. Generelt har det vært lite kvanti- tativ forskning i Skandinavia (Evertsen, Tveitereid, Plischewski, Hancock, & Størksen, 2015), og innen området lek- basert læring kunne man gjerne ha sett flere slike studier. VEILEDNINGAVVOKSNE Både lekbasert læringpedagogikken og Rammeplanen beskriver at leken er et utgangspunkt for læring hvor barns nysgjerrighet, lærelyst og medvirkning stimuleres gjennom varsom veiledning fra voksne. Selv ombarnehagene i Norge skal forholde seg til Rammeplanens føringer, kan vi likevel se ulik vekting av voksenrollen i lek, lek somegenverdi og som grunnlag for læring blant nor- ske fagfolk. Johannsson (2013) påpeker at barnehagelærer må bygge videre på barnas interesser, kompetanse og evne til å forstå. Barnet må møtes som en selvstendig tenkende person, og vei- ledes i leken av sensitive voksne. Også Bae (2005) og Gjems (2011) påpeker den voksnes viktige rolle i å stille åpne, inviterende spørsmål i lek og dialogmed barn, og å la barnet få være et subjekt i
samspillet. Samtidig finnes det forskere somadvarer mot å utnytte leken til å nå bestemte mål, og som ønsker å verne om lekens egenverdi (Kibsgaard, 2014). Lek er sannsynligvis en av de viktigste kildene til lykke i barndommen, og leken harmange likhetstrekkmed den positive flyt-tilstanden (Nes, 2014). BÅDEFRI OGVEILEDET LEK Innen lekbasert læring anses både fri lek og veiledet lek med voksne som avgjø- rende for barns utvikling på det faglige og sosiale området. Barns lek hvor de gir seg hen fullt og helt, får erfaringer og skapermeningmå verdsettes og bli støt- tet av voksne i barnehagen. Supplerer pedagogen med veiledet lek, kan barnets hverdag berikes og barnet blir støttet ytterligere i sin utvikling og læring i barnehagen. Veiledet lek er et pedago- gisk bidragmed utgangspunkt i hvordan barn lærer; ved aktivitet, engasjement, meningsskaping og i sosial interaksjon. LITTERATUR Ashiabi , G. (2007). Play in the Preschool Classroom: Its Socioemotional Significance and the Teacher’s Role in Play. Early Childhood Education Journal, 35 (2), 199-207. doi:10.1007/ s10643-007-0165-8 Bae , B. (2005). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Barne- og likestillingsdepartementet , 1-11. Best , J. R., &Miller, P. H. (2010). A Developmental Perspective on Executive Function. Child Development, 81 , 1641-1660. doi:10.1111/j.1467-8624.2010.01499.x Diaz , R. M., Neal, C. J., & Amaya-Williams, M. (1992). The social origins of self-regulation in Vygotsky and Education: Instructional Implications and applications of sociohistorical psychology : Cambridge University Press. Dickinson , Golinkoff &Hirsh-Pasek. Upublisert manuskript. Evertsen , C., Tveitereid, k., Plischewski, H., Hancock, C. & Størksen, I. (2015). På leit etter læringsmiljøet i barnehagen. En synteserapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Fisher , K. R., Hirsh-Pasek, K., Golinkoff, R. M., Dinger, D. G., & Berk, L. E. (2011). Playing Around in School: Implications for Learning and Educational Policy. In A. D. Pellegrini (Ed.), The Oxford Handbook of the Development of Play (pp. 341-360): Oxford University Press. Fisher , K. R., Hirsh-Pasek, K., Newcombe, N., &Golinkoff, R. M. (2013). Taking Shape: Supporting Preschoolers’ Acquisition of Geometric Knowledge Through Guided Play. Child Development, 84 (6), 1872-1878. doi:10.1111/ cdev.12091 Gjems , L., & Løkken, G. (2011). Barns læring om språk og gjennom språk - Samtaler i barnehagen .
første steg nr 4 | 2015 | 47
Made with FlippingBook