Første Steg nr. 4 -2015

Økonomispalten

JANMØNNESLAND samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Utdanningsforbundet. jmoenn@online.no

Statsbudsjettets virkning på barnehagene

Her er de viktigste punktene. Statsbudsjettet for 2016 ble lagt fram 7. oktober og justert ved tilleggsproposi- sjon av 30. oktober. Første steg nr. 4 går i trykken før Stortingets behandling er gjennomført. Det kan være endringer som ikke er med i omtalen nedenfor. ENDRET FINANSIERINGSSYSTEM I Første steg nr. 3 skrev jeg om Utdan- ningsdirektoratets forslag til nytt finan- sieringssystem for de private barne- hagene som har vært ute på høring. Regjeringen har nå konkludert med ny forskrift framlagt 9. oktober som skal gjelde fra 1. januar 2016. Selv om statsbudsjettet ble lagt fram før for- skriften, er alle endringene innregnet i budsjettforslaget. Dagens systemer at de private barne- hagene får et tilskudd på 98 prosent av kommunens egne utgifter per barn. Har den private barnehagen høyere utgifter får de dekket disse opp til et tak på 100 prosent. Det gir full kostnadsdekning for demsom ligger fra 98 til 100 prosent, mens de som ligger under 98 prosent får mellomlegget somet rent profitt-tillegg. Det er penger kommunen betaler som ikke kommer barna til gode, men som går rett inn i eiernes lommer. Fra 2016 av økes gulvet til 100 pro-

BARNMEDSPESIELLEBEHOV I dagens forskrift skal kommunale barnehager med en utgift per barn som overstiger 25 prosent av nivået i kommunens øvrige barnehager, ikke medregnes i snittkostnaden. Det er fordi kommunen har et ansvar for å gi tilbud til barn med særlige behov, og da er det naturlig at barnehager innrettet mot disse barna ikke skal påvirke tilskud- det til de private barnehagene. Denne regelen er fjernet i den nye forskriften, noe som gir økt tilskudd til de private barnehagene. De fleste høringsinstansene mente en burde bruke nasjonale verdier for gjennomsnittskostnaden og ikke som i dag, kommunens eget snitt, når en beregnet tilskuddet. Det tas ikke til følge, fordi mange kommuner da ville få høy- ere tilskudd til private enn kommunens eget utgiftsnivå. Dermed videreføres et system hvor den enkelte kommune har et dobbelt insentiv til å kutte kostnader i egne barnehager, siden de da i tillegg får redusert også tilskuddet til de private barnehagene i kommunen. For kapitaltilskuddet ble det bestemt at alle skal følge nasjonale satser basert på barnehagens byggeår. Dette er et til- skudd som gis til eierens egenkapital, som forblir hos eieren ved eventuell

sent. Tak og gulv vil sammenfalle, og profitt‑tillegget vil øke for alle som lig- ger under 100 prosent av kommunens kostnader. PENSJON En viktig del av kommunenes driftsut- gifter gjelder pensjon. I det nye oppleg- get skal disse utgiftene trekkes ut før en beregner driftstilskuddet til de private barnehagene. Så skal en i stedet gi de private barnehagene et eget pensjons- tilskudd på 13 prosent av kommunens driftsutgift per barn eksklusive pen- sjon. Det er anslått at med satsen på 13 prosent vil 90 prosent av de private barnehagene få fulldekket sine pen- sjonsutgifter, med andre ord at disse 90 prosentene har pensjonsutgifter lavere enn det nye tilskuddet. Dette blir da et eget profitt-tillegg. De 10 prosentene med pensjonsutgifter høyere enn til- skuddet vil få dekket ekstrakostnaden etter søknad. Det er uansett en fordel at en trek- ker ut pensjonsdelen fra den ordinære beregningen av driftstilskuddet. Samlet vil det gi en reduksjon i overføringene fra kommunen, og dermed også en samlet reduksjon i summen av profitt-tillegg i den nye tilskuddsordningen.

52 | første steg nr 4 | 2015