Første Steg nr. 4 -2015

FAG OG FORSKNING

Barnehagelæreres forståelser av demokrati

Barnehagelæreres forståelser av demokrati har betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen.

sen av medvirkning er mer kompleks blant barnehagelærere enn assisten- ter, og i barnehager som har arbeidet med temaet over tid er også relevant (Østrem m fl., 2009). En dansk studie viser at det er sammenhengmellomhva gymnaselever forbindermed demokrati og hvilke handlinger som blir legitime (Hjort 2008). Det er også interessant at læreres oppfatninger går mot en libe- ralistisk demokratiforståelse med de følger det har for elevene (Samuelsson 2013). Samlet forteller eksisterende kunnskap at vi vet litt omdennemulige sammenhengen, men for lite. Jeg ten- ker at det å undersøke betydningen av demokratiforståelser, kan føre til andre erkjennelser som i sin tur kan bidra til å overskride noe av det som stadig er et problem: at barn ikke har reell innfly- telse. De er snarere rådgivere og sam- arbeidspartnere på voksnes premisser. I tillegg mener jeg at en avklaring av hva demokrati er, eller forstås som kan være avgjørende for å vitalisere begre- pets betydning og for hvilke erfaringer med å ta del i demokratiske prosesser barn kan få. Det siste handler om hva demokrati i barnehagen skal være godt for og for hvem. TREFORSTÅELSER Uten at jeg under intervjuene stilte

spørsmål om hva hver enkelt forbandt med demokrati, ble det ofte nevnt. Her er et eksempel: «Nå tenker vi mer demokrati og deltakelse, at de skal bli deltakere i et demokratisk samfunn. Hva trenger de da for å kunne delta?» «De skal lære å bli demokratiske, ta i bruk en demokratisk rolle på en godmåte. De skal lære å tenke sjøl. De skal bli gode demokratiske borgere i samspill.»Noen viste til at barns medvirkning over tid har blitt nærmere forbundetmed demo- krati. Måten det ble snakket om at noe er demokratisk, og hva slags resonne- menter det fører til, viser imidlertid til ganske radikalt forskjellige demokrati- forståelser. I datamaterialet tegner det seg tre ulike forståelser av demokrati, som jeg kort og noe karikert vil beskrive. LIBERALISTISKDEMOKRATI Denne forståelsen viser til at individets frihet settes høyt. Den kan reflekteres i en medvirkningspraksis der barnas selvbestemmelse omtales somverdifull. Informantene legger vekt på at barna kan ha anledning til å gjøre det de ønsker. De trekker framat voksne respekterer bar- nas preferanser, somfor eksempel hvilke ansatte de foretrekker. Hvem som får skifte bleie, kle på eller somforetrekkes når noe er vanskelig. En av informantene sier: «Vimå tåle å bli valgt bort». Det kan

MARI PETTERSVOLD førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Artikkelen er basert på hennes doktoravhandling Barns demokratiske deltakelse i barnehagen: fordring og utfordring fra 2015. Mari.Pettersvold@hbv.no

Denne sammenhengen tok form etter intervjuer med 32 barnehagelærere høsten 2012. 1 I deres refleksjoner over arbeidetmedmedvirkning dukket ordet demokrati stadig opp. Det fikk meg til å forfølge dette begrepet nærmere, ut fra en forestilling om at forståelser av demokrati utgjør et tolkningsgrunnlag for arbeidetmedmedvirkning. Hvaman forbindermed demokrati – og ikke – gjør noen handlingermer legitime og ønsket, enn andre. BARN INGENREELL INNFLYTELSE Nordisk forskning på feltet antyder slike sammenhenger, somgjør atmedvirkning tar form som valgfrihet (Kjørholt 2010, Kjørholt og Seland 2012). At forståel- 1 Mer om metoder og lengre diskusjoner enn det er plass til å gå inn i her, kan leses i artikkelen denne teksten er basert på “Demokratiforståelser og barns demokratiske deltakelse”, publisert i Nordic Studies in Education nr. 2/2014/årgang 34/side 127-147, Universitetsforlaget, Oslo 2014/www.universitets- forlaget.no/ts/np.

58 | første steg nr 4 | 2015