Første Steg nr. 4 -2015

YTRING

Bare lek er lek

Hva vi definerer som lek, har betydning for barns mulighet til å leke.

det opp eksempler på hvordan det kan arbeides med realfag i barnehagen, men da i form av læringsaktiviteter. LEKOGSPILL Vi vil foreslå en begrepsavklaring somkan bidra til at profesjo- nen og politikere kan blimer treffsikre når barnehagetilbudet omtales. Vi begynner med å definere begrepet lek. Kjetil Steinsholt (1998) tar til orde for at man skal være forsiktig med å teoretisere lek. Vi tolker det dithen at teoretiseringen kan bidra til å fjerne oss fra barneperspektivet. Lek kan bety andre ting for barn, enn hva det betyr for voksne – det finnes ulike veivalg inn i lekens verden (ibid.). For å sikre barn rett til lek, bør vi være opptatt av hva barn legger i lek. Vi mener FNs barnekomite er godt på vei i såmåte. De fokuserer spesielt på at leken er initiert av barn selv, at den er morsom, og at den er uproduktiv: «Children’s play is any behavior, activity or process initiated, controlled and structured by children themselves; it takes placewhenever andwherever opportunities arise. (…) The key characteristics of play are fun, uncertainty, challenge, flexibi- lity and non-productivity. Together, these factors contribute to the enjoyment it produces and the consequent incentive to continue to play. (FNs barnekomite, 2013, s. 5-6).» Problemet, hevder komiteen, er at leken stadig oftere anses somnoe somkan bidra til noe utenfor leken selv, eksempelvis somet nyttig bidrag til økt produksjon ogmer læring. Læring er selvsagt en viktig del av barnehagensmandat, men dersom vi definerer alle former for læring som lek, løper vi risikoen at barns mulighet for å leke på eget frie initiativ, reduseres. Nettopp derfor mener vi det er viktig å kalle en spade for en spade, og være ærlige på hva som er definerte læringsakti- viteter og hva som er barns reelle rom for lek. Én form for læringsaktivitet er det somkalles spill. Kort fortalt kan vi si at spill er en aktivitet hvor reglene er forhåndsdefinerte, utenfra, mens leken er et sted hvor reglene blir til underveis, innenfra. Å skillemellom lek og spill på dennemåten, kan være ennyttig måte å analysere og reflektere over egen praksis på. SPRÅKSPILLETS FORKLUDRINGER Det er ikke noe nytt fenomen at begrepene vi bruker kan ha

EINAR JUELL MORTENSOLHEIM seniorrådgivere i Utdanningsforbundet. einar.juell@udf.no morten.solheim@udf.no

Barns rett til lek er truet, advarte FNs Barnekomite i en gene- rell kommentar fra 2013. I kommentaren, som var knyttet til Barnekonvensjonens § 31 om barns rett til hvile, lek og fritid (UnitedNations, 1989), hevder komiteen at barns rett til egeninitiert lek er truet i I-land så vel somi U-land. I U-land er begrunnelsen ytre forhold som fattigdom, krig, sykdom, flukt og hungersnød. Tilstanden i I-land er selvfølgelig ikke sam- menlignbar. Likevel kan det påstås at leken er truet, også i land somNorge. Sundsdal ogØksnes (2013, s. 4.) forklarer det slik: «Et norsk eksempel på dette er at barnehagen og småskolen i økende grad fokuserer på akademiske mål og formell læring på bekostning av lek, og at både dagsrytme og læreplan ofte ikke gjenspeiler at det er nødvendig å gi tid og rom for barns frie lek.» ENSPRÅKLIGVENDINGOMLEK Vi vil hevde at det har skjedd en problematisk vending i språket om barns lek og læring, som øker trusselen mot barns frie og spontane lek. Kort fortalt handler dette om hva vi definerer som lek. Det kan se ut til at stadig flere aktiviteter, som må sies å være i randsonen for hva som er lek, inkluderes i lek- begrepet. Et eksempel i så måte, er at det somkan kalles spill eller læringsaktiviteter, defineres som lek. Vi mener at både politikere og barnehagelærere bidrar til denne begrepsut- videlsen, i et forsøk på å vinne tillit hos hverandre. På den ene siden, ser vi at barnehagelærere tenderer til å argumentere for læringsutbyttet av leken, som en måte å forsvare leken på ovenfor politikere somønskermer læring. På den andre siden ser vi politikere somtar i bruk begrepet lek, for å vise at den læringen de ønsker seg skal foregå i god, gammel barnehagetradisjon. I dennye realfagsstrategien for barnehage og grunnskole, skriver Kunnskapsminister TorbjørnRøe Isak- sen følgende i forordet: «Nå kommer Regjeringen med en ny ogmer spisset realfagsstrategi: Vimå la barna oppleve realfag allerede i barnehagen gjennom lek.»Videre i strategien settes

62 | første steg nr 4 | 2015