Første Steg nr. 4 -2015

Det er mulig og skille mellom lek og læring. Leken er først og fremst noe barn setter i gang selv, fordi det er morsomt og fordi de ikke klarer å la være, ifølge artikkelforfatterne. Foto: Fotolia.com

ulikt innhold. Filosofen Ludwig Wittgenstein etablerte det filosofiske begrepet språkspill for å beskrive språkets vesen. Han brukte begrepet blant annet for å beskrive hvordan språket er knyttet sammenmed ulike handlinger. Barn definerer selv ofte sine handlinger med begrepet lek. Forkludringen i dette språkspillet oppstår når voksnemenneskers definisjon på lek, knyttes til handlinger utenfor det barn definerer som lek. Der- som vi definerer spill og andre læringsaktiviteter for lek, kan det hende at vi tror barns lek er sikret gjennomaktivitetene de ansatte i barnehagen initierer. Det er rimelig å tro at barn ville være uenig i at de fikk leke i barnehagen, dersombarnehagens innhold var gjennomorganisert av de ansatte. Det er ikke mulig å slå fast en gang for alle hvilken betyd- ning et ord har. Det som er mulig, er å undersøke hvordan vi bruker et ord, og hvilke språkspill eller handlinger ordet inngår i. Wittgenstein (1997, s. 47) eksemplifiserer dettemed sjakkspillet: «Du lærer ingenting ved å nærme deg den enkelte brikke og beskrive bonden eller kongen. Det er først ved å studere spillet selv at du begynner å forstå noe om hva sjakk er». Kanskje blir vi heller ikke klokere på barns lek ved kun å studere ordet lek. I stedet må vi være nysgjerrige på hvilke handlinger barna setter ordet i sammenheng med, dersom vi skal nærme oss en realisering av barns rett til å leke. Åavgrense språkspillene rundt lek, kan bidra til å klargjøre dens vesen. BARE LEKERLEK Det er fristende å kommemed denne påstanden: Bare lek er lek.

Kanskje er påstanden umulig, men på en annen side tvinger den oss til å avklare hva lek er og kan være for barn. Det helhet- lige læringsbegrep, hvor omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng, står sterkt i dennordiske barnehagetradisjonen. Det har til nå bidratt til en leksentrert barnehagepedagogikk. Spørsmålet er omdet også kan bidra til å viske ut skilletmellom lek og læring. Påstanden «det er ikke mulig å skille mellom lek og læring», er ikke uvanlig blant barnehagelærere. Når denne påstanden fremsettes, er det ofte i sammenheng hvor det argumenteres for at leken alltid vil bidra til læring. Vi vil imidlertid hevde at, jo, det er mulig og skille mellom lek og læring, og kanskje er det også nødvendig, nettopp for å sikre barns rett til lek. Leken er først og fremst noe barn setter i gang selv, fordi de har lyst fordi det er morsomt og fordi de ikke klarer å la være. Dersom lekens flotte bieffekter, slik som barns utvikling og læring, blir definert som selve hovedmålet med leken, viskes leken ut. Ganske paradoksalt, er det ikke? REFERANSER Committee on the Rights of the Child (2013). General comment No. 17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cultural life and the arts (art. 31). New York: United Nations Steinsholt , K. (1998). Lett som en lek? Trondheim: Tapir forlag. United Nations. (1989). Convention on the Rights of the Child. New York: United Nations Wittgenstein , L. (1997). Filosofiske undersøkelser. Oslo: Pax forlag. Øksnes , M., & Sundsdal, E. (2013, 29. Oktober). Barns rett til lek er truet. Dagsavisen, s. 4-5.

første steg nr 4 | 2015 | 63