Første Steg nr. 4 -2015

FAG OG FORSKNING

Skrekkblandet fryd – mestring og risikofylt lek i barnehagen

Noen barnehager sager ned trær, og tør ikke gå turer til vann i frykt for at barna skal skade seg. Det er synd, og kanskje i stor grad unødvendig

RISIKOFYLT LEK Risikofylt lek kjennetegnes ved lek hvor barn har muligheten til å teste grenser og utforske risiko, og det foreligger en viss mulighet for fysisk skade. Ellen Beate Sandseter (DMMH) har forsket på risikofylt lek i barnehagen og kate- gorisert leken slik: Lek (1) med stor høyde, (2) med stor fart, (3) med farlige redskaper, (4) nær farlige elementer, (5) kamp- og brytelek, og (6) forsvinne/gå seg bort-lek. Sandseter har også identi- fisert kroppslige og verbale uttrykk hos barna og fant tre emosjonelle tilstander som kunne oppstå i slik lek: Opprømt- het, frykt, og en tilstand karakterisert som en blanding av frykt og opprømt- het. Denne siste tilstanden sier noe om hvorfor barn søker slik lek (noe sommå hevdes å være merkverdig, i og med at om ikke risikoen mestres kan leken få potensielt alvorlige følger): Sandseter fant nemlig at det var selve balansegan- genmellom intens opprømthet og frykt som motiverte barna til å gå inn i risi- kofylt lek – det å være i en tilstand hvor man kjente på begge følelsene samtidig. Å være i en slik ambivalent tilstand er spennende, og gevinster somden intense opprømtheten, «kilingen i magen» og mestringsfølelsen over å ha overkommet egen frykt står sterkere enn den truende sannsynligheten for uhell og skade. Barn

sikkerhet og fare er en ganske annen i dag enn om man går noen tiår tilbake. VGs «Barnehagegranskning» gjorde våren 2013 stor oppsikt. VGkunne blant annet avslørte at hele 1 av 6 barnehager «sviktet på sikkerheten», uten å gi noen tall på faktiske skader og ulykker i disse barnehagene. Som ansatt i barnehage opplevde jeg selv bekymring over sik- kerhetssituasjonen somfølge av oppsla- get. Men en studie på ulykker i norske barnehager viser faktisk at medianen for skader per barn per år er nede i 0.1, og i 97.9 % av tilfellene dreier dette seg om skader som ikke krever annet enn behandling fra personalet, eller enkel førstehjelp fra lege eller tannlege uten videre oppfølging. Barnehagestyrere som svarte i den samme undersøkelsen beskrev et økende press rundt sikker- het, og innrømte at det ga utslag i hva og hvordan barna fikk leke (Sandseter et. al, 2013). Gjør sikkerhetshysteriet og innpakningsmentaliteten at vi frarøver barna en viktig kilde til mestring og utvikling, også på en arena somi teorien skal være tilrettelagt for akkurat dette, nemlig barnehagen? Denne artikkelen tar for seg begrepet risikofylt lek, viser til gevinstermestring av slik lek kan ha, og diskuterer hvordan barnehagen kan tilrettelegge for dette.

AUDUNRØRVIKROSSLUND mastergradsstudent i pedagogikk ved UiO og jobber i barnehage. Artikkelen er basert på hans bacherloroppgave. audunrosslund@gmail.com

Andrea er på vei mot den store bjørka. Hun ble fem i går og tenkte i morges at i dag, i dag skal hun klare å komme seg opp. Frode og Marianne saget av de nederste greinene forrige uke, men en liten bit helt inntil stammen er fortsatt igjen. Akkurat nok plass til at Andrea får feste til foten sin. Hun heiser seg opp. Noen andre barn har strømmet til for å se. Heldigvis ingen voksne i syne. Hun får et bein over den høye greina. Henger som en ape. Barna under ler. Det kiler deilig i magen.Men litt skummelt er det óg. Hun bestemmer seg, samler krefter og svinger seg rundt. Hun sitter på den høye greina. Andpusten. Jeg greide det! Hun strekker begeistret armene i været og smiler bredt. TRYGGHETSDISKURS PÅ AVVEIE Bomullsbarn og curlingforeldre er begrepet som blir brukt. Begreper som er satt på spissen og somsikkert er usant for veldig mange, men det er ikke til å komme bort fra at samfunnet, media og foreldres oppfatning av trygghet,

64 | første steg nr 4 | 2015