Første Steg nr. 4 -2015

Gjør sikkerhetshysteriet og innpakningsmentaliteten at vi frarøver barna en viktig kilde til mestring og utvikling? spør artikkelforfatteren. Foto: Fotolia

benytter seg aktivt av strategier for å øke eller senke risikonivået i lek, for å prøve å treffe denne optimale balansen. MESTRINGOGGJENTAGELSE Følelsen av mestring er en stor del av denne tilstanden av skrekkblandet fryd. Personalet i barnehagen observerer mestring hver dag, og vet hvor viktig disse opplevelsene er for at barna skal imøtekomme nye utfordringer. Teore- tikeren Albert Bandura kan brukes for å illustrere dette. Bandura er kjent for begrepet self-efficacy, sombest kan over- settes til norsk som «forventning om mestring». Poenget hans er at individets egen forventning om å mestre er avgjø- rende for omman går inn i en utfordring eller ikke. Bandura peker på ulike kilder som kan utvikle denne mestringsfor- ventningen, der den primære er tidligere erfart suksess i mestringssituasjoner (de andre er vikariert erfaring, verbal

overbevisning samt egen fysiologisk/ affektiv tilstand).Mestring fører altså til mer mestring. Det er viktig å merke seg at «lette seiere» ikke automatisk vil øke ens forventning ommestring. Opplevel- sene somer av betydning er de hvorman har støtt på utfordringer, men deretter snudd nederlag til suksess. Det vil altså si at barnetmå søke nye og vanskeligere utfordringer ettersom de overkommer andre. Det er dermed belegg for å hevde at barn som går inn i risikofylt lek og opplever mestring kommer inn i en positiv spiral hvor aktiviteten – med sannsynlig kumulering av utfordrings- grad – repeteres igjen og igjen.Med dette etablert kan vi begynne å se på fordelene denne risikofylte leken kan ha. MOTORISKKOMPETANSE Det er ikke vanskelig å argumentere for motorisk utvikling som følge av risiko- fylt lek. Leken er gjerne av fysisk art, og

krever og tester grov- og finmotorisk kontroll. I barnehagen er aktiviteter som å klatre, balansere og sklimed på å styrke kondisjon, muskler og skjelett. Å spikke med kniv eller tenne bål gir finmotorisk trening og øye til hånd-koordinasjon. All fysisk lek med objekter gir øvelse i beregning av størrelse, avstand, fart og overflate. Den sosiale utviklingsdimen- sjonen er kanskje mindre innlysende. Fordi risikofylt lek somklatring, aking og skliing gjerne er noe barna gjør i felles- skap, må de trene på samarbeid og hjelpe hverandre for å mestre aktiviteten. Et godt eksempel på utvikling av sosiale fer- digheter skjer i kamp- og brytelek, hvor trening av aggresjonskontroll og indre og ytre affektregulering er essensielt. Leken kan virke brutal, og barna ønsker ofte at den skal være så virkelighetsnær som mulig, men målet er aldri å skade noen, og det finnes uskrevne regler om hva somtolereres og ikke. Barna somgår



første steg nr 4 | 2015 | 65