Første Steg nr. 4 -2015

Hva er en god barnehage for de minste? Dette svarer forskerne. TEMA DE MINSTE BARNA

– Deminste barna blir usynliggjort – Småbarnsforskning og de minste barnablir usynliggjort. Det somfår verdi er språkopplæring og voksen- styrte læringsaktiviteter, mener Nina Johannesen.

LÆRINGFORHVEM? – Det trange læringsperspektivet som nå utvikler seg ekskluderer for eksempel sosiale prosesser, estetiske fag og hva det er å være samfunnsdeltaker, påpeker Johannesen. Hunmener den type læring politikerne nå snakker om å få inn i barnehagen handler om at barna ikke skal bli noe problem på skolen. – Ingen er imot læring, men har vi diskutert hva det er og for hvem? spør hun. Johannesen mener vi må stole på kompetansen til barnehagelærerne og ikke lene oss på kartleggingsskjema og ferdige metoder. – Det er noe av det farligste vi kan gjøre for de minste, fordi det tar foku- set bort fra det barna driver med, sier Johannesen, som nå tar doktorgrad på slik at de opplever at de er en del av fellesskapet. Det krever nærhet, opp- merksomhet og sensitivitet. Derfor er det viktig med små grupper, sier Eva Johansson, professor i barnehage- pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. FØRST I NORDEN Da Johansson var ferdigmed sin doktor- avhandling i 1999, var hun en av de første i Norden somforsket på deminste barna. Hun forteller at små barn kan, forstår og opplever mer enn vi har trodd. De er personermed integritet, omsorg, krever rettigheter, og brukermakt i samspillet. MÅHAHØYEREUTDANNING – Har man ikke bra pedagogikk, spil- ler gruppestørrelsene ingen rolle, sier

barn ogmedvirkning i barnehagen. Hun forsker på hvordan barn uttrykker seg på andre måter enn det verbale. NÆRHETOGNOKVOKSNE – De minste barna trenger nærhet, tid og nok voksne. Ikke fordi de er utrygge, men fordi det krevermer av en voksen å forholde seg til en somprimært uttrykker seg på andremåter ennmed det verbale språket, mener Johannesen. Hun er skeptisk til stressforskning i barnehagen. – Voksne på småbarnsavdelingen er viktig fordi demå ha et årvåkent blikk for det somforegår – på helt andre grunnlag enn det kortisolforskningen er opptatt av, sier Johannesen. Johansson. Hunmener det er viktigmed pedagoger med høyere utdanning, og at det bør være høyere status å jobbe med de minste. – De minste bør ha de dyktigste pedagogene. De små har ikke utviklet et språk. De ansattemå kunne kroppslig kommunikasjon, sier Johansson. Hun sier barn som ikke har det bra i barne- hagen vil få det dårlig. – Er det mye bråk og konflikter og voksne som ikke forstår dem, er det en risiko for at de voksne kjenner seg mis- lykket, og da vil det være en risiko for at barna vil gjøre det også, sier Johansson.

– Jeg er ikke imot dette, men jeg mener vi må spille på flere strenger. Este- tiske fag og lek har stått sterkt i barnehagen og er nå truet. Det er skummeltmed

tanke på hvordan deminste barna lærer, sier Johannesen, førstelektor ved lærer- utdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Små grupper viktig Du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små barn å ta vare på, mener Eva Johansson. –En ettåring trenger voksnemed ledige armer og et fang å sitte på. Den kropps- lige kommunikasjonen er viktig for de små, fordi de trenger praktisk støtte og emosjonell tilstedeværelse. Du kan ikke

kommunisere med barna på en god måte med mange små å ta vare på. Men det handler like mye om at de voksne må støtte kom- munikasjonen mellom barna,

første steg nr 4 | 2015 | 7

Made with