Første Steg nr. 4 -2016

AKTUELT NY DOKTORGRAD OM MUSIKK

Musikk gir mestring Jenta kunne ikke et ord norsk første dag i barne- hagen og gråt ustoppelig i en time. Etter 20minutter med sanglek danset hunmed de andre. –Musikk er magi, og sanglekene gjør at den minoritetsspråklige jenta opplever mestring og at hun deltar på lik linjemed andre, forteller doktorgradsstipendiat Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk ved NTNU. Historien om jenta er en del av hennes feltarbeid i dok- torgraden hun tar i musikkvitenskap. Doktorgraden har fokus på den voksne i sangsamlingen i barnehagen. LÆRERSPRÅKRASKERE Den minoritetsspråklige jenta sluttet å gråte med en gang en gruppe barn på avdelingen hennes begynte å synge sammenmedNoraB. Kulset og toansatte. Etter kort tid beveget hun seg til musik- ken sammenmed de andre og smilte. – Vi tilegner oss språket raskere når vi synger. Internasjonal forskning viser at språk og musikk nemlig har overlappende nettverk i hjernen, for- teller Kulset. Hun deltok på kurset Lek og samspill i mangfoldsperspektiv i regi av Utdanningsforbundet. Musikkakti- viteter bidrar også, ifølge forskeren, til bedre lytteevne. Frasene, setningene og fonologi (lydlære) bli riktige fordi de ligger i sangteksten. – Tunge og munnhule må også lære språket. Det gjør vi når vi synger. Vi lurer språket inn i hjernen vedmusikk, fortel- ler Kulset. TEKST OG FOTO LINE FREDHEIMSTORVIK

– Musikk er magi, og sanglekene gjør at minoritetsspråklige barn opplever mestring og lettere kan delta på lik linje med andre, forteller doktorgradsstipendiat Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk ved NTNU.

REDDFORÅSYNGE Hun understreker at musikk også gjør oss glad. Spyttprøver av amatørsan- gere før og etter en korøvelser viser at kjærlighetshormonet oksytocin er mye høyere etter korøvelsen enn før. – Er du glad er hjernen trygg. Du kan ikke lære noe uten at hjernen er trygg, påpeker Kulset. Hun mener barne- hagene ikke trenger legge musikk bare til samlingsstund, men kan bruke sang og sangleker hver dag. – Vi er altfor redde for å synge fordi vi lurer på omvi synger bra, eller husker teksten. Sang er tilknytning, sier Kulset, som oppfordrer barnehagelærere til å synge mer. Hun får støtte av høyskole- lektor Cecilie Dyrkorn Fodstad ved DMMH, seksjon for norsk.

–Du kan bruke sangleker ute og synge i overgangssituasjoner. Det er spesielt bra for minoritetsspråklige barn, fordi de for eksempel forstår de skal ut når de synger en spesiell sang, sier Fodstad. GRUNNERTILMUSIKK Å synge i barnehagen er bra fordi det er artig, skaper fellesskap og gir barna fonetisk kompetanse, ifølge høyskolelektoren. – For 10 prosent av alle barn er lyder vanskelige. Det er lettere å avkode en tekst hvis barna har hatt rim og regler i barnehagen daglig, sier Fodstad. Hun fant ut i sin studie Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv at etnisk norske barn og flerspråklige barn lærer regler og sanger på samme måte. De opple- ver også mestringsglede. Barnehage- ansatte med et «baklommerepertoar» av poetiske tekster, vil ifølge Fodstad, ha større sannsynlighet for å bruke dem i hverdagen. – Man trenger ikke et veldig stort repertoar. Repetisjon er en gave til barna, sier Fodstad.

Høyskolelektor Cecilie Dyrkorn Fodstad ved DMMH sier de flerspråklige barna bør få kjennskap til de ellingene, reglene og sangene i barnehagens barnekultur, fordi de oppleves meningsfulle for dem.

første steg nr 4 | 2016 | 21