Utdanning nr 01-2014

Hovedsaken ARBEIDSTID

– Vi ble klint opp til veggen, fanget økonomisk og fratatt anseelse. Lærerne Lone Nielsen og Kasper Broeng smiler mellom sorg og smerte. Det er ni måneder siden de ble lockoutet i fire uker.

TEKST AnneGretheNorbeckogKirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

Danske lærere i avmakt

Den mest konkrete konsekvensen av lockouten er at danske lærere fra neste skoleår skal under- vise i gjennomsnitt tre skoletimer mer per uke og være til stede på skolen som en normalarbeidsdag. Utdanning har tatt toget til Roskilde og kjørt langs den samme veien der nesten 6000 lærere 9. april dannet en menneskekjede de 35 kilometerne mellomKøbenhavn og Roskilde for å demonstrere samhold under lockouten. Denne mørke vintermorgenen er det full akti- vitet i Østervangsskolen, og bare Lone Nielsen og Kasper Broeng har tid til å snakke med oss. Men

de forteller gjerne om den dagen da de kom fra påskeferie og ikke fikk slippe inn på arbeidsplas- sen. – Det var svært ydmykende og nedverdigende. Det kjentes som om de mente jeg ikke var god nok til å slippes inn på arbeidsplassen. Men jeg fikk ingen forklaring på hvor jeg hadde sviktet, sier Lone Nielsen – Dreide ikke konflikten seg om arbeidstid, et klassisk fagforeningsspørsmål, ikke om kvaliteten på arbeidet? De to rister energisk på hodet. - I alle fall er det slik jeg føler at arbeidsgiver ser meg. Det er bare når jeg står i klasserommet at de ser at jeg arbeider, men da ser de bare toppen av isˆellet. All forberedelse, alt etterarbeid, alt sam- arbeid med foreldre og med hjelpe- og støtteap- paratet, det ser de ikke, sier hun. – Vi skal undervise i ordets aller snevreste for- stand. Det er en stor endring av mål og mening for den danske skole, sier Kasper Broeng. De nye arbeidstidsbestemmelsene passer som hånd i hanske med den nye loven om grunnsko- len som ble vedtatt av Folketinget 13 juni. Etter den nye loven skal elevene være lenger på skolen. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette gjennomføres uten vesentlig økning i lærersta- ben. Lærerne skal rett nok ikke ha lenger samla arbeidstid. Men tida de skal stå i klasserommet og undervise øker med i gjennomsnitt to klokketimer Toppen av is ellet - Jeg er et isˆell, sier Lone Nielsen.

i uka, tilsvarende tre undervisningstimer. Tida til for- og etterarbeid reduseres tilsvarende. De to på lærerværelset i Roskilde ser utdan- ningsdepartementets reformprosjekt «Ny nordisk skole» som en del av bakteppet til arbedstidsre- formen. Det viktigste målet for myndighetenes prosjekt er større faglig utbytte av undervisningen og å minske betydningen av sosial bakgrunn for barnas resultater. – Inneholder ikke både den nye skoleloven og reform- programmet flere elementer som forutsetter et vidt læringssyn og selvgående lærere? – Mye i reformprosjektet og den nye loven hadde vært morsomt å diskutere og konkretisere i trygge rammer. Nå knekker de oss først og ber oss ta ansvar etterpå. Det går ikke, sier Broeng. Skjær opp - Og så har vi jo historien om geita til barne- og undervisningsminister Christine Antorini, sier Lone Nielsen. – Geita? – Regjeringen vil at lærerne skal være mer sammen med barna i det de kaller understøttende undervisning. En slik tanke kan sikkert konkre- tiseres til noe verdifullt. Nå er det svært vagt. Når kunnskapsministeren skulle eksemplifisere det, sa hun at det kunne være å skjære opp ei geit. Å vente at vi skal gjøre slikt i stedet for å forberede undervisning er useriøst, sier Kasper Broeng. – Hvordan kommer arbeidsdagen til å endre seg i august, når det nye arbeidstidsregime trår i kraft?

Å bli lockoutet var svært ydmykende og nedverdigende, sier Lone Nielsen, lærer ved Østervangsskolen i Roskilde. FOTO KIRSTENROPEID

14 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014