Utdanning nr 01-2014

Lærerlockouten

67.000 danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine 1. april i år.

Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Dette er første gang i Danmark at en offentlig arbeidsgiver går til lockout uten at arbeidstakerne først har truet med streik. Konflikten oppstod på grunn av uenighet om hvem som skulle ha retten til å bestemme hvordan lærernes arbeidstid skulle fordeles mellom undervisning og for- og etterarbeid, og hvor mye tid som skulle gå til undervisning. Arbeidsgiverne sto på sine krav om at lærerne skulle undervise mer og i større grad være til stede på arbeidsplassen. Dessuten krevde de fleksibilitet i bruken av arbeidstid til planlegging og forbere- delse av undervisning. Arbeidstakerne sto imot. Partene sto langt fra hverandre under meklingen hos Forligs- institutionen, og meklingsinstituttet ga opp å utarbeide et meklingsforslag. 25. april la regjeringen fram et forslag for Folketinget til lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Loven ble vedtatt dagen etter. Samme dag tok lockouten slutt. Lov 409 Loven som ble vedtatt, heter Lov 409. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden. Skolens ledelse skal utarbeide en oppgaveoversikt, som skal inne- holde lærernes oppgaver det kommende året. Den er ikke bindende når det gjelder hvilke oppgaver som skal gjøres og hvor mye tid man har til oppgavene, men hvis det skal skje endringer i oppgavenes innhold, skal innhold og omfang drøftes med ledelsen. Loven trer i kraft 1. august 2014. Fra samme dato oppheves alle tidligere lokale arbeidstidsavtaler. Det gis imidlertid muligheter for å inngå lokale avtaler, men det frarådes av KL og regjeringen. Reformering av grunnskolen 13. juni vedtok Folketinget en ny grunnskolelov. DLF mener at inn- grepet i konflikten mellom lærerne og KL kan ses i lys av innførin- gen av denne loven. Loven innebærer at elevenes skoleuke blir på henholdsvis 30, 33 eller 35 timer avhengig av hvilket trinn de går på. Med de nye arbeidstidsbestemmelsene kan dette langt på vei gjennomføres uten at det tilsettes flere lærere. Ny nordisk skole I mars 2012 lanserte barne- og undervisningsminister Christine Antorini det som kalles forandringsprosjektet Ny nordisk skole. Debatten om Ny nordisk skole er blitt en del av bakteppet for kon- flikten. Det blir hevdet at den nye skoleloven og de nye arbeidstids- reglene på den ene sida og Ny nordisk skole på den andre drar i hver sin retning. Målene for Ny nordisk skole presenteres blant annet som en revolusjon nedenfra. Hensikten med programmet skal blant annet være å utfordre alle elever til å bli så dyktige som de kan, og å minske betydningen av sosial bakgrunn for faglige resultater.

Dansklærer og tillitsvalgt Kasper Broeng underviser gjerne danske myndigheter. FOTO KIRSTENROPEID

– Vi kommer helt sikkert til å undervise flere timer og være lenger på skolen. Friheten til å strukturere dagen selv vil bli sterkt begrenset. Hel- digvis har vi en rektor som er opptatt av at tilste- deværelse skal være meningsfylt tilstedeværelse og som vil organisere dagen rundt samarbeid og utvikling. Lokal oppmyking Politikerne i Roskilde kommune har introdusert noe de kaller for «en fleksibel pulje» i lærernes arbeidstid, forteller Broeng. - Det virker som om de ønsker å sikre oss noe mer fri disposisjon av tida enn det de generelle bestemmelsene legger opp til. Men hva dette ender med, vet vi ikke, sier han, og fortsetter: – Hvordan vi skal drive foreldresamarbeid når vi bare skal arbeide i vanlig kontortid, vet vi ikke, foreldresamarbeidet er neglisjert i planene. Vi vet heller ikke hva som vil skje med spesialundervis- ningen. Intensjonene i den nye loven er større grad av integrering enn tidligere, noe de fleste lærere føler seg lite kompetente til. Men mye er uklart om hvordan dette er tenkt organisert, sier Kasper Broeng. Han har begynt å bli urolig, for som tillitsvalgt skal han i møte om fleksible puljer på rådhuset om kort tid. - Du har sykkel, og rådhuset er bare en liten kilometer unna. Vi rekker et siste spørsmål: Hva er din skolepolitiske oppfordring til myndighetene? - Fornying skjer nedenfra, svarer Kasper Broeng

15 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014