Utdanning nr 01-2014

Innstilt på sure lærere –Det blir sur stemning på skolene i august, når de nye arbeidstids- reglene trer i kraft, tror Michael Ziegler. Han var sjefsforhandler for arbeidsgiver under konflikten.

Kommunernes Felles- organisasjon Interesse- og medlems- organisasjon for de 98 kommuner i Danmark. Definerer sin oppgave som å sikre et sterkt lokaldemokrati, ivareta kommunenes felles interesser og være kommunenes samlede forhandlingsorganisa- sjon.

Ziegler vedgår at det ikke er noen optimal situa- sjon å gjennomføre omfattende reformer i skolen når lærerne ikke har signert arbeidstidsavtalen. Han stoler likevel på lærernes lojalitet til avtalen på sikt. – Lærerne har et stort engasjement i arbeidet med barna, så vi er ikke redd for at det ikke kom- mer til å fungere, sier han til Utdanning. – For første gang ble offentlig ansatte i Danmark lockoutet uten først å ha truet med streik. Det kan ses på som den mest aggressive arbeidsgiveraksjonen i offentlig sektor. Hva er deres kommentar til det? – Jeg er enig i at det var usedvanlig å gjøre dette, men vi har helt siden 1993 ønsket disse endrin- gene. I forhandlinger har vi bare oppnådd små- justeringer som ikke har løst de grunnleggende problemene. Nå hadde vi bare to valg. Enten å oppgi våre krav, eller sette trumf på og gå kon- fliktveien, sier han. Ziegler avviser at lockouten var et avtalt spill mellom KL og regjeringen. – Jeg har førstehåndskjennskap til hele forløpet, så det kan jeg avkrefte. Vi har krevd et oppgjør med arbeidstidsbestemmelsene før nåværende regjering trådde til. – Utnyttet dere situasjonen da regjeringen presenterte folkeskolereformen? – Nei. Regjeringen presenterte sin skolereform i desember i ‰or. På det tidspunktet hadde vi alle- rede kommet langt i forberedelsen av våre krav.

– Hvordan opplevde dere selv situasjonen? – Det var vanskelig, men det var en fordel at vi hadde brukt så lang tid på å tenke igjennom saken før vi fremsatte kravene. – DLF sier lockouten har svekket dem. Er det en fordel for dere? – KL ønsker å forhandle med en velfungerende fagforening, der avtaler er rotfestet hos medar- beiderne. – Lærere klager over at de rent konkret vet lite om hva som kommer til å skje. Hvorfor får de ikke vite mer? – Vi lager rammene for skoleledelsen, men vi kommer ikke med detaljplaner. Det er den enkelte skoleledelses arbeid. Det kan være ulike forhold å ta hensyn til ved ulike skoler. Mitt inntrykk er at å gjøre det lokalt skaper best resultater, sier Ziegler. Foreldresamarbeidet tenker han også bør orga- niseres litt ulikt ved de ulike skoler. Dersom for- eldremøter skjer om kvelden, ser han for seg at lærerne kan kompenseres med kortere arbeidstid på dagtid. – Hvorfor fraråder dere at å inngå lokale arbeidstids- avtaler? – Vi har fastlagt ytre rammer for arbeidet sen- tralt. Kommunene kan selv beslutte om arbeids- tidsavtalen, men vi oppfatter det som å gå et skritt tilbake, sier Michael Ziegler.

Rød regjering

Helle Thorning- Schmidt fra Social- demokratene har vært dansk statsminister siden 3. oktober 2011. Regjeringen er en samlingsregjering der Socialdemokratene har 11 statsråder, Radikale Venstre 6 og Socialis- tisk Folkeparti 6.

Kommunenes Felles- organisasjon har arbeidet for ny arbeidstidsavtale for lærere siden 1993, ifølge sjefsforhandler Michael Ziegler. FOTO KF

– Burde risikert lockout

Gymnasieskolernes Lærerforening (GL) signerte den nye arbeidstidsavtalen. Det førte til misnøye, lederskifte og økt lønn. Daværende nestleder Annette Nordstrøm Hansen i GL var imot å undertegne avtalen. Fra 2014 tok hun over som leder. Daværende leder, Gorm Leschly, gikk inn for avtalen. – Den som sa nei til avtalen, vant ledervalget, kommenterer hun. – Hele 85 prosent av våre medlemmer var imot å akseptere avtalen. Vi burde forlatt forhandlingene og kommet ut i konflikt på samme måte som folkeskolelærerne, sier hun til Utdanning. - Hva var det som skjedde? – Vi var de første som forhandlet om arbeidstiden, og jeg mener at det var feil å akseptere avtalen mens de andre var midt oppi sine forhandlinger. Hun mener at avtalen med dem ble brukt som en mediestra- tegi av arbeidsgiverne.

– Da kunne de si «se, vi har laget en avtale med gymnaslæ- rerne», sier Hansen. Gymnaslærerne fikk høyere lønn ved å undertegne avtalen – Hvor mye penger er det snakk om? – En pen sum. – Hadde dere gått glipp av disse pengene om dere ikke hadde signert? – Det er det mulighet for, ja. Hadde vi blitt tatt ut i lockout, hadde vi nok ikke kommet bedre ut av det økonomisk. Samtidig understreker hun at de økte lønningene ikke er en følge av mer penger til videregående skole. – Det er samme budsjett. Man sparer på at lærerne underviser mer på bekostning av å forberede seg, sier hun – Har mange meldt seg ut av GL? – Medlemmene har reagert mest med å være sure eller apa- tiske, og spurt seg hva de skal med en lærerorganisasjon. Få har meldt seg ut. Annette Nordstrøm Hansen er ikke i tvil om at regjeringen i flere år har planlagt å endre lærernes sentrale arbeidstidsavtaler.

Medlemmene valgte seg en som gikk i mot arbeids- tidsavtalen til ny leder, konstaterer Annette Nord- strøm Hansen, nyvalgt leder i Gymnasieskolernes Lærerforening. FOTO GL

19 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014