Utdanning nr 01-2014

Portrettet

– Jeg er veldig stolt av denne T-skjorta, sier pedagog og forfatter Lars Helle. Den viser et av favorittbandene, Rainbow, fra 1970-tallet.

«Jeg må gjøre dem glad i elevene,

studentene blir litt det samme, sier han. Å gå tilbake til skolen er ikke aktuelt for før- stelektoren. – Jeg er en fyr sommå eie tida mi. Jeg er nok litt for mye individualist til samarbeid og det der med å måtte gå i takt, sier han. Og forklarer: – Den skolen politikerne er i ferd med å skape, den tror jeg ikke jeg ville trivdes i. PISA, sier han og tar en ny slurk av kaffen. – Det er klart det er litt synd at vi ikke gjør det bedre i PISA-undersøkelsen i matte, og selvsagt er det ting å lære av land som Canada og New Zea- land, men se på flere av de andre landene som lig- ger på topp. Shanghai, Singapore og Hong Kong, er det en sånn skole vi vil ha? spør han. For pedagogen gir svaret seg selv. Han sammen- ligner PISA-testene med internasjonale idretts- stevner. Enkelte land oppnår gode resultater ved hjelp av treningsmetoder vi ikke kunne godtatt her i landet. Det har han selv erfart. Lærer som bryr seg Pedagogen med røyken var aktiv vannpolospiller i mange år, og etter det trente han damelandslaget i vannpolo. – På 1980-tallet reiste jeg rundt med laget og så den behandlingen utøverne fra Øst-Europa fikk av trenerne sine. Hadde jeg gjort det samme, ville jeg fått sparken. Lagene fra Øst-Europa fikk gode resultater, men det spørs om det var verdt det, sier

han og trekker parallellen til skolen og PISA; vi sammenligner oss med land det ikke er naturlig å sammenligne seg med. – Enkelte land har undervisning dag og kveld, og lav trivsel på skolen, sier han. Helle er bekymret over politikerne som vil være best i alt. Til tross for skepsisen til PISA-testene og bekymringen for norsk skole lærer han gjerne studentene å bli lærere. Studentorganisasjonen StOr har kåret Helle til beste foreleser to ganger. Nestleder i StOr, Anne Marte Aasen sa i 2008 at hun forstår populariteten: – Jeg har selv hatt Lars Helle som foreleser og synes han er helt topp. Han er sterk faglig, klarer å engasjere og fremstår som veldig stødig. Samtidig gir han mye av seg selv og kommer ofte med eksempler fra hverdagslivet som han fletter inn i det faglige, fortalte Aasen til studentavisa Univers. Gleden er gjensidig. – Jeg har undervist så lenge at det er blitt en identitet. Å se at folk skjønner noe og blir engasjert i det jeg vil ha dem til å forstå, ja, det er det som driver meg, sier han. Kåringene av ham som beste foreleser er ikke noe han overtolker. Ikke engang da han i ›or ble kåret til årets superlærer av pedagogstudentene ble han høy i hatten. «Varierte undervisningsme- todar, motiverande undervisning og stor vilje til å ivareta og fylgja opp studentane har gjort Lars

Helle til eit førebilete for studentane i deira fram- tidige yrke,» var studentenes begrunnelse for kåringen. – Det er så mye som skjer i studentflokken; mange mekanismer gjorde at jeg ble kåret de to gangene. Jeg tar det bare som en bekreftelse på at jeg gjør noe riktig, sier Lars Helle og forteller om en situasjon hvor han kanskje gjorde akkurat det. Det var en høst for noen år siden. Nye lærersko- lestudenter ankom første pedagogikkforelesning med notatblokker og motivasjon. Foreleser Lars Helle møtte dem med vannkjemmet hår, skjorte og slips. Han ønsker velkommen med overhead. På den la han et ark med en lang, tung og fullstendig uforståelig pedagogisk læresetning. Før studentene rakk å notere ned det som sto der dro han den bort og erstattet den med en ny. Etter å ha gjentatt dette noen ganger, ga han dem en oppgave. – Jeg ga dem en oppgavetekst, fullstendig ufor- ståelig den også, og ga dem ti minutter på å løse den ved hjelp av setningene de nettopp hadde fått. Deretter gikk jeg, sier han. Da Helle etter noen minutter stilte seg foran de forvirrede studentene og spurte dem om hva de hadde lært, var det ingen som svarte. Han måtte gjøre det for dem: «Det dere har lært er hvordan det er å sitte på bakerste rad uten å forstå en dritt.» – Jeg må gjøre dem glad i elevene, få dem til å forstå dem. Hvem de er? Hva de strever med? Hva som driver dem? Det høres banalt ut, men det er

30 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014