Utdanning nr 01-2014

Å skrive om Stavangers mørke side er interessant for innflytteren. I 1984 spilte det norske dame- landslaget i vannpolo mot Belgia på Tøyenbadet. På kanten satt den enga- sjerte treneren Lars Helle. Laget vant kampen og endte på 4. plass. FOTO AFTENPOSTEN

Lars Helle likte bøker før han kunne skrive dem selv. FOTO PRIVAT

få dem til å forstå dem.»

faktisk det viktigste jeg kan lære studentene her, sier han. Likevel, innimellom tenker han at det hadde vært godt med litt mer tid til skrivingen. Sin pri- vate skriving. Eller helt privat er den jo ikke. Helle bruker fritiden sin på å skrive kriminalromaner. Den første kom i 2004, og det var en god del år før planen. Raker ikke – Jeg er ingen praktiker. Rake løv og sånt, det ligger ikke for meg, så jeg har alltid sagt at når jeg blir – Jeg begynte på den første boka mens jeg leste korrektur på Pedagogisk ordbok. Ikke den mest sexy arbeidsoppgaven altså, og jeg var så rastløs at kona befalte meg å skrive bok, sier han. Helle ble antatt av Kagge forlag og ga ut «Når demningen brister.» Etter det er det blitt fire til, men disse har kommet ut på Stavangerforlaget Wigestrand. Han startet med politihelten Gunnar Holt, en fyr som nå jobber som privatetterforsker og er fri til å gjøre alle tabbene han vil. I høstens krim «Der sirkelen slutter» skal etterforskeren beskytte Viking-treneren. I tillegg tar krimforfat- teren livet av en stjernespiller på siddisenes fot- ballag. Stavanger Aftenblad skriver i sin anmeldelse av boka at det er tydelig at forfatteren koser seg med pensjonist, skal jeg skrive krim, sier han. Så lenge klarte han altså ikke å vente.

å bruke Stavanger, Jæren og Ryfylke som bakteppe for sine krimgåter. I sin første bok plasserte han personene sine i Oslo. Det likte ikke redaktøren. – Miljøskildringene falt på plass da jeg flyttet handlingen til Rogaland, sier Helle. Ideene til bøkene kommer, og forfatteren lar demmodne lenge før han skriver. – Skrivesperre? Hva er det? Det er klart jeg kan ha mangel på motivasjon, eller, ikke mangel, men avstand til motivasjon, sier pedagogen og smiler. Bøkene skrives i en imponerende fart. Mannen har full jobb, skriver fagbøker og i tillegg altså krim. I tillegg hevder han at han er lat. Lat i forhold til naboer som bygger hus, garasjer og gjerder. Og når det er gjort, graver de. – Det er noe med den jærske iherdigheten. Alle bygger, og de gjør det selv. Jeg sitter i hagen og ser dem jobbe, sier han. Lars Helle kan si hva han vil, han sitter ikke bare der. – Du skriver jo? – Ja, jeg skriver når andre drenerer. Det er der altså. Innflytterblikket. Han er altså ikke blitt rogalending. – Jeg flirer fortsatt av en del ting. Det er en del ting jeg ikke blir klok på her. Jeg er jo Oslo-gutt.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Her valgte Helle en ny spørsmålsstiller, og hans drømmespørsmål ble da: – Hei Lars! Har du lyst til å spise middag med Ulf Lundell etter konserten hans i kveld?

«Jeg skriver når andre drenerer.»

31 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014