Utdanning nr 01-2014

Nytt universitets- fag

«Grunnleggende ferdigheter med vekt på metode» er for fjerdeårs lærer- studenter, går over et halvt år og gir 30 studiepoeng. Studentene lærer å

utvikle spill, forskning og forestilling sommetode i undervisningen.

I det nye universitetsfaget gjelder det å lære å skape et behov hos elevene for å bruke grunnleggende ferdigheter. Her ser vi 1.-klassinger bruke «munt-

lige ferdigheter». ILL.FOTO: INGEBJØRGJENSEN

hadde ansvaret for 60 elever på 6. trinn. Elevene skulle lære en variant av hypotetisk deduktiv metode: finne problemstilling, lage hypotese, velge metode for å teste hypotesen og oppsum- mere resultatene. Til slutt kom metodekritikken: å drøfte hva de kunne gjort annerledes. – Da hver elev skulle presentere et resultat, laget vi en «forskermesse», der fire og fire elever stod på stand og forklarte, mens resten av klassen gikk rundt og hørte på, sier Heggen. Hva slags frisyre har de hårsåre? Et annet eksempel på en forskermetode var da 1.-klassinger, med fire tegninger de hadde laget av mennesker med ulikt hår: krøller, kort, pigg- sveis og kort-kort, skulle finne ut hvem av de fire typene som er mest hårsår. De dro ned på kjøpesentret og intervjuet per-

soner med de forskjellige hårsveisene. De fant ut at for hvert svar skulle de sette en strek på den personen det gjaldt. – Slik lærte de jo å skrive og regne, for strekene måtte telles opp, sier Bjørkvold. – Er ikke disse metodene veldig tidkrevende? – Studentene bruker tid, men de får jobbet med kompetansemål samtidig. Det er også viktig at stu- dentene bevisstgjør elevene i hva de har lært, slik at elevene blir klar over at når de har forsket, skri- ver og leser de hele tiden. Vi snakker mye om å gi elevene tillit, ikke være «curlinglærere». – Framføringen motiverer Med studentene har hun drøftet utgangspunktet for de grunnleggende ferdighetene slik de defi- neres i Kunnskapsløftet. I denne sammenhengen diskuterte de også den estetiske dimensjonen,

samhandling og tilpassa opplæring. Sammenhengen mellom praksis og teori trer mye bedre frammed denne metoden. Det kan ellers lett bli to forskjellige verdener, mener Bjørkvold. – Når undervisningen er så elevstyrt, kan det vel bli fristende å tulle seg bort? – Nei. De skal jo framføre det de har produsert. Det er ikke morsomt å stå foran klassen uten å ha noe å presentere. Utdanning spør student Sigrid Heggen hvordan metodene påvirker henne som lærer. – Det har fått meg til å løfte blikket og se sam- menhengen mellom fag. Til å bli kjent med elev- ene på en annen måte. Mer enn tidligere ser jeg hele eleven, ikke bare i naturfag eller matematikk. Hun er veldig glad for å ha fått prøve ut dette i praksis: – Det har gitt meg mer motivasjon for lærerjobben, avslutter hun.

33 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014