Utdanning nr 01-2014

Innspill

Kvalitet i barnehagen kommer når barnehageeier satser på demsom er ansatt der. Hvordan løfte kompetansen Anne Aglen Brendmoe prosjektansvarlig Statped

Hva kan barnehageeierne gjøre for å løfte kompe- tansen og dermed kvaliteten ved barnehagene i lan- det vårt? Svaret er: Gi barnehagene gode verktøy og kompetanse i å drive eget utviklingsarbeid og gode rutiner for å implementere ny teori og kunnskap! I Hallingdal er utdanningsbakgrunnen hos de ansatte i barnehagene stort sett tilsvarende det som gjelder nasjonalt. Ut fra et sterkt ønske om å heve kvaliteten ved alle de offentlige og private barneha- gene i hele regionen, har de seks kommunene, Ål, Hol, Hemsedal, Gol, Nes og Flå, gått sammen med Statped og utviklet et stort og omfattende kompe- tansehevingsprosjekt overfor ansatte i barnehagene i Hallingdal. Totalt var 31 barnehager og 306 ansatte involvert. Det ene målet har vært å øke kompetansen hos alle ansatte når det gjelder normal og forsinket / avvikende språklig og sosial utvikling. Det andre målet har vært å bedre praksisen gjennom å styrke de ansattes bevissthet til det pedagogiske innholdet og hvilken betydning de ulike daglige situasjonene barna er i har for barnas språklige og sosiale utvik- ling. Det endelige målet var tidlig innsats: Så fort som mulig sette inn tiltak for å styrke barnets utvik- ling hvis en så at det var nødvendig. Hallingdal- regionen har langt på vei lyktes i dette. De fleste ansatte i barnehagene i Hallingdal svarer selv at de opplever at kunnskapen om hvordan de kan bidra til å forsterke en positiv utvikling hos alle barn har blitt styrket. 987 barnehagebarn (og deres foreldre) opplever mest sannsynlig å gå i barnehager hvor det er større pedagogisk bevissthet knyttet til de ulike aktivi- tetene i barnehagen nå, enn før prosjektet startet. Vi forklarer et så godt resultat gjennom hvordan prosjektet er bygd opp og gjennomført i de 31 bar- nehagene som har deltatt. Eksempel på implementering av ny kompetanse og forbedret praksis: Kort fortalt har prosjektet blitt gjennomført over to år, med tre samlinger à tre dager i året, og med forventet (og påkrevd) gjen- nomført utviklingsarbeid i hver barnehage mellom hver samling. Styrerne i barnehagene har deltatt sammen med én eller flere pedagogiske ledere (avhengig av barnehages størrelse) på samtlige samlinger. Under samlingene ble ny teori ombarns sosiale og språklige utvikling presentert, sammen med teori om utviklingsarbeid, implementerings- strategier og barnehagen som et lærende felles- skap. Under samlingene ble det satt av mye tid til gruppearbeid, hvor presentert teori ble drøftet mot egen og barnehagens praksis. Gruppearbeidene var viktige for å forberede styrer og pedagogiske ledere når de selv skulle lede drøftingene knyttet til teori og praksis for resten av barnehagepersonalet. Den siste økta av samlingene ble alltid brukt til å sette opp en såkalt handlingsplan som skulle vise når, hvordan og med hvilke mål barnehagen skulle

FOTO JOHNNYTHORSBAKKEN

Det er stor interesse for den varierende kvaliteten ved barnehagene i Norge for tiden, og bra er det. Blant annet fremhever professor Arne Holte ved Nasjonalt folkehelseinstitutt forskning som viser at barnehager med høy kvalitet har varig positiv effekt på barnas læringsevne. Kvaliteten virker også inn på sosial atferd, språkutvikling og senere fer- digheter i matematikk. En massiv utbygging av barnehageplasser har funnet sted i de fleste kommunene de siste årene, gjennomført uten å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personale. I norske barnehager er det i dag stedvis langt mellom godt kvalifisert personale. Rapporteringen fra Statistisk sentralbyrå viser at på landsbasis har rundt 28 prosent ikke mer utdanning enn grunn- skolen. Så få som rundt 30 prosent har pedagogisk utdanning på høgskole-/universitetsnivå. Noen barnehager mangler helt pedagoger, heller ikke barnehagens øverste faglige leder som er styrer, har høyere pedagogisk utdannelse. Formelt kreves det høyere pedagogisk utdan- ning for styrer, men i barnehager uten ansatte med pedagogisk høyere utdanning vil styreren ha dis- pensasjon fra dette kravet, og kan ha svak formell utdanningsbakgrunn for den svært ansvarskre- vende jobben de er ansatt for å gjøre. Til syvende og sist har barnehageeierne, det vil si kommunene, ansvar for at barna våre går i barnehager med et godt pedagogisk innhold som legger et godt grunnlag for livslang læring og gode sosiale ferdigheter. Eierne roper imidlertid høyt om manglende ressurser og vansker med å rekruttere barnehagelærere til egne barnehager. Det er ikke gjort i en håndvending å snu dette. Barnehagelærerutdanningen tar tre år. Hvor mange somkan ta denne utdanningen per år, er begrenset, og utdanningen kunne med fordel vært langt mer populært som utdanningsvalg hos unge studenter. Det er av avgjørende betydning at vår nye regjering finner løsninger for å gjøre barnehagelærerutdan- ningen mer attraktiv i tida framover. Samtidig som barnehagene venter på de ferdig utdannede barnehagelærerne, må barnehageeier ta ansvar for utvikling av barnehagene. Kompe- tansehevingen, og dermed heving av kvaliteten, må derfor først og fremst skje gjennom å satse på dem som allerede er ansatt i barnehagene. Mange gjør dette kontinuerlig, ved å sende utvalgte ansatte eller hele grupper av ansatte på kurs, men har det å sende ansatte på kurs (til ofte godt over 30.000 kroner for fem timer) uten noen form for oppfølging, noen gang ført til reelle og varige endringer?

Wenche E. Olsen prosjektleder, styrer og barnehagefaglig ansvarlig i Gol kommune

FOTO PRIVAT

«... barnehagene først og fremst må bli gode til å drive utviklingsarbeid, implementere ny teori og bygge opp barnehagene som lærende organisasjoner»

40 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014