Utdanning nr 01-2014

Skoleledere er uenige med KS

som vi disponerer sammen. Det øvrige er for- og etterarbeid og retting, samt egen faglig ajourhold.

som underviser ti elever med samme bakgrunn og samme forutsetninger, har likemange timer avsatt til undervisning og for- og etterarbeid somen nyutdan- net lærer somunderviser en klasse på 28 elevermed ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Skoleledere må hamulighet til å fordele oppgaver på denmåten som gir best mulig læring på den enkelte skole, sier Per Kristian Sundnes. Jeg gleder meg ikke stort over denne heller. I løpet av et liv har man ulike faser. I noen fag, i noen peri- oder er kanskje lesebrøken gunstig for noen. Skal man da legge til grunn at man ikke benytter dette til forbedring. Selv har jeg prøvd ut for eksempel blogg, helt andre arbeidsmåter i faget i en slik jeg nå opp- fatter tankegangen i dette somen trolig antatt «slapp periode». Dette lar seg gjøre fordi jeg faglig opplever en slags ro. I tillegg er faget i endring. Jeg opplever at det jeg lærte ikke er sannheten nå, så stadig må opplegg forandres. Skal man stramme bort det? Skal man satse på lærere som effektivt snur bunker og gjenbruker gamle opplegg? Er det tonen? Det er mitt utgangspunkt at klassetrinn og fag ikke er så dårlig kriterium for å fastsette lesebrøk. Antall vurderinger og elevantall kunne være tilsvarende, eller antall elever med særskilte tilretteleggingsbe- hov. Men det løser vi for så vidt greit med dagens individuelle arbeidstidsavtaler på skolenivå, det er mye frihet i disse avtalene – i disponering av den bundne tid som ikke er direkte undervisning. Jeg opplever ikke at denne ordningen er så dårlig, og da tenker jeg både for lærerne og som skoleleder. Jeg opplever at en del av slike signaler som faktisk sendes gjennomdette har i seg enmistro, en under- liggendemangel på respekt. En tro på at hvis lærere har en fri arbeidssituasjon, så vil de skusle den bort og søke å lure seg vekk til ensomhet i «ufaglige kro- ker». Min erfaring er ikke det. Min erfaring er at våre lærere er en gjeng godt utdannete folk, somstort sett er glødende opptatt av fagene sine, og også elevenes beste. På egen hånd lar de få sjanser gå fra seg til å møte faglige problemstillinger. Utfordringen burde etter mitt syn være, hvordan legger man til rette for det. Å låsemer tid på skolen kan for noen få kanskje være bra, for mange vil det bare oppleves bindende og lite stimulerende. Redd det blirmermøter og len- gre rettetider, mer ukonsentrasjon og prat. Nei, jeg synes ikke stort ommin egen arbeidsgi- verpart sitt utgangspunkt i denne saken. Fremskritt i skolen handler omkvalitet og innhold i skolen, ikke mer rigiditet. Jeg har ingen tro på at dette fører skolen en alen framover …

Svein J. Hansen Lektor og skoleleder

Det at man ser det somuhensiktsmessig at deler av lærernes arbeidstid er organisert ubundet, undrer meg. Enten vet man kanskje ikke, eller så husker man kan hende ikke hvorledes lærernes arbeids- situasjon er. En lærer bruker av seg selv, så det er mange ganger hensiktsmessigmed timeout før neste oppgave. Det er hensiktsmessigmed fleksibilitet i tid og timing. Og: Hvem ville vel drømme om å bruke lignende argumentasjon om for eksempel rørleg- gere; At demåmer inn sammenmed kollegene, inn i fagmiljøet – ikke holde på å rote med disse rørene sine på egen hånd … Jeg opplever argumentasjonen somnoe nedlatende overfor lærerne. I dag har lærerne en arbeidsuke påmer enn 43 timer i gjennomsnitt i de 38 ukene elevene er på skolen i løpet av et år. Ikke minst med tanke på jobben de gjør, er det en for stor belastning. Ved å legge arbeidet som ikke er direkte knyttet til undervisning av elever utenom elevåret, får lærerne en mindre belastende hverdag. Dette vil også legge til rette for bedre læring, sier Sundnes. Kortere arbeidsdager kan jo høres fint ut. Men når dette er organisert slik det er, så er jo det fordi lærerne ved å jobbe somde gjør, oppnår noe, og fordi det skapes noe i møtet med elevene. Det er dette som er skolens primæroppgave. Lærerne oppnår å gi elevene en håndterlig og passe arbeidsmengde i løpet av noen uker. Hvis lærerne skal jobbemindre konsentrert, må vel elevenes sko- leår bli lengre? Hvorfor er ikke dette vanlig verken i Norge eller (meg bekjent) andre land? Til og med studiestøtteordninger er tilpasset dette. Og skal ikke elevene være der, så er det vel en omprioritering av oppgaver for lærere til tider uten elever. Det synes meg merkelig. Og, hvor er bevisene for at dette er ineffektivt? At det kunne være lurere å bruke lengre tidmed lavere trykk? En klar konsekvens vil for eksempel være lengre rettetid. Det at en har egen styrbar tid og sted, gjør at mange lærere legger sinære i lav rettetid, noe som er en klar fordel i læringsarbeidet. Flere jeg vet om, retter prøver over natten og lar elevene arbeide med samme oppgave igjen – for læringens del. Det er nedlatende å tro at lærerne ikke bruker sin frihet til skolens beste. Jeg opplever at lærerne gjør det. – Undervisningstiden, det som gjerne kalles lese- plikt, er det tredje forholdet sommå endres, ifølge KS. I dag er det klassetrinn og fag som alene avgjør hvor mye undervisningstid lærerne har. – For å sette det på spissen: En erfaren lærer

FOTO BERREAS

Oppstarten av de sentrale forhandlingene om lærernes arbeidstid har forundret og provosert mange somarbeider i skolen. Selv er jeg avdelingsleder på en stor videregående skole. Jeg har fast kontortid, selv om jeg også i år underviser noe. Jeg berøres ikke personlig direkte av denne foreslåtte omleggingen, men jeg har leder- og personalansvar for en del lærere somgjør det. Det er med skuffet overraskelse jeg registrerer det somaltså er arbeidsgiverens (KS) standpunkt til forslag omen ganske dramatisk omlegging av lærernes arbeidstid. Utgangspunktet harmonerer overhodet ikke med mitt syn. Jeg kan heller ikke huske å ha vært med og drøftet dette. Som leder synes jeg det er underlig med tanke på at dette er et så vidt radikalt avvikende forslag fra dagens ordninger. Ifølge KS direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sund- nes, er det tre hovedgrep som er nødvendig å få til. – For en skole som skal legge vekt på kvalitet og kompetanseutvikling, er det lite hensiktsmessig at opp mot en tredel av lærernes arbeidstid tilbringes utenfor skolen, utenfor fagmiljøet, uten kolleger og uten elever, sier Sundnes. Det er ingen sannhet at det er lite hensiktsmessig at opp til en tredjedel av arbeidstiden foregår uten- for skolen. Det er ikke helt sant engang. Mange – tør ikke si de fleste, men svært mange – tilbringer store deler av den ubundne tiden sin på skolen, ved å være på arbeidsplassen klart mer enn det vi krever av dem – i det mange vil kalle for en naturlig kontortid og til odde tider ellers. Jeg har ingen indikasjon på at lærere generelt jobber for lite. Jeg mener bestemt at de ikke gjør det. At enkelte gjør det, kan hende, men da er det ikke arbeidsavtalen somer problemet. I dagens avtale har vi som ledere råderett over vel to tredjedeler av lærernes tid. Vi kan bestemme innhol- det i dette, i drøfting med hver enkelt lærer. Meste- parten er undervisningstid, møte- og konferansetid og lignende. Men det er en god del ut over det også,

43 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014