Utdanning nr 01-2014

Debatt

Til «På tide å dokumentere påstandene, Lena Jensen!» i Utdanning 21/2013 side 49 En investering i framtiden – Leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barne- hager (FUB) har kommet med oppsiktsvekkende uttalelser om kvaliteten i norske barnehager, skriver Arild M. Olsen, administrerende direktør for Private Barnehagers Landsforbund (PBL) i Utdanning 21/2013. Til Olsen vil jeg si: FUB er positive til en øko- nomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Når vi nå får tilsvarende lik økono- misk tildeling, er det på tide å gi mulighet for kommunene å ha tilsvarende like krav til kvalitet for alle barnehagene. Både de private og de kommunale. Foreldreutvalget er opptatt av at det sikres at pengene som brukes på barnehagene våre, går til barna. Kommunene har det overordnete og hel- hetlige ansvar for økonomi, kvalitet og tilsyn av barnehagene. Vår erfaring er at det er store forskjeller både mellom og i kommunene når det gjelder satsing på kvalitet og innhold i barnehagene. FUB får henvendelser fra alle typer barnehager. Alle barn må sikres et godt barnehagetilbud med god kvalitet. Kvalitet i barnehagen handler om både strukturell- og prosesskvalitet, det vil si både at rammene (nok voksne, utdannelse hos persona- let, lokaler og materiell med mer) rundt barna er gode og at det innholdsmessige (samspillet, det psykososiale miljøet, leken, fagområdene med mer) gir et trygt og utviklende tilbud til barna. FUB mener det er særlig viktig å satse på kom- petansetiltak som videre- og etterutdannelse for alle barnehageansatte. Det må stilles krav til kvalitet for alle de nesten 300.000 barna som går i norske barnehager. Det å bruke penger på barne- hagene er en investering i framtiden.

Til «Nå forhandles det om lærernes arbeidstid» på utdanningsnytt.no 19.11/191113

Kompetanse hos hvem?

Kutt ut minst to tredjedeler av alle møter i skolen, råder innsenderen. FOTO SXC

En diskusjon om arbeidsmåten i skolen krever innsikt i undervisning og i kunnskaper om dagens ungdom. I tillegg bør noen med innsikt i næringsliv delta. Jeg har vært 23 år i næringslivet i særs vari- erte stillinger, alle lederstillinger. I tillegg har jeg ytterligere nesten 24 år som lærer, mesteparten i videregående skole og jeg har undervist i 17 ulike fag. I dagens norske skole finnes mange høyt kvali- fiserte lærere som trives i skolen og som i tillegg er idealister på sin hals. De yter atskillig mer enn deres stillingsprosent tilsier. Dessuten finnes det personer sommistrives med ungdom og som bare ser fram til dagens slutt og til lange skoleferier. Idealistene har jobbet så hardt at de trenger feriene. Å luke vekk de svake lærerne er mulig bare med en radikal heving av lærerens status og lønn. Lærere klager over for liten tid til undervisning og forberedelser av undervisning. Det har de god grunn til. I min tid som lærer har jeg deltatt i skremmende mange møter som aldri burde vært holdt, sær- lig fordi for å arrangere mange av disse møtene, måtte elevene sendes hjem. Løsningen er: Kutt ut minst to tredjedeler av alle møter. Det hjelper lite ommøtene kalles «samarbeidstid», det er de ofte ikke. Dagens møter arrangeres altfor ofte ved at en skoleleder

enveiskommuniserer om tema som dessverre ofte nærmest er pjatt. I det siste ligger et viktig tillegg. Skremmende mange rektorer og skoleledere er dessverre mis- lykkede lærere som ville ha litt høyere lønn og som ville vekk fra klasserommet, eller i alle fall færre undervisningstimer. Innsikt i undervisning og i dagens ungdomman- gler naturlig nok mange i samfunnet, og dermed også mange politikere. Dermed blir konklusjonen at politikere kan og skal vedta hvor mye sam- funnet skal investere i undervisning, men ikke i arbeidsmetodene. Det har de ingen kompetanse i. Det gjelder karakterer eller ikke, det gjelder ulike undervisningsmetoder som vektlegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi sam- menlignet med tavleundervisning, til prosjektopp- gaver kontra individuelle oppgaver med mer. Dette burde Utdanningsforbundet kjøre fram klarere enn i dag. Et poeng angående en unødvendig svak norsk skole, er at det finnes lærere og andre yrkesaktive som har trivdes så godt i jobben, at pensjonsalder fra 67 år til og med 70 blir meningsløs. Jeg er 71, «har tatt for mye tran», har ennå ei helse som en 40-åring, og ville fortsatt om jeg kunne. Fortsatte til 71 med litt spesialundervisning, og driver nå sommalplassert fulltidspensjonist.

Lena Jensen Leder for Foreldreutvalget for barnehager

Øyvind Larsen

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

44 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014