Utdanning nr 01-2014

Debatt

Tari oppgjøret

Skeptisk til prosenttillegg

Religionsundervisning Den amerikanske sangeren Tom Paxtons sang «What did you learn in school today?» ironiserer over hvordan elever ofte blir undervist løgner. Vel, etter at vår nye regjering tilkjennega at de ville endre RLE til KRLE (med minst 55 prosent kris- tendom) har debatten gått heftig i mediene. Ingen har imidlertid spurt: Trenger vi religion og livssyn som et eget fag? Det er mye rart en bør lære her i livet og mangt ulike grupper ønsker som skolepen- sum, men en har verken tid eller rom til å lære alt. Både samfunnet og enkeltindividet må prioritere. For de aller fleste nordmenn i dag er ikke reli- gion en viktig del av livet. Snarere tvert imot: For det store flertallet er det mer pinlig å snakke om religiøse følelser enn om sex! Kirken er redusert til en tom seremonimaker, og kirkebesøk gjøres stort sett bare i sammenheng med barnedåp, bryllup og begravelser. Et argument som gjentas, er at 80 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske Utdanningsforbundets sentralstyre har denne høsten satt i gang en omfattende tariffhøring, noe vi er glade for. Det er bra at medlem- mene får muligheten til å komme med innspill om den kanskje viktigste delen av politikken vår, tariffpolitikken, som omfatter lønns- og arbeidsforhold. Vi synes imidlertid det er synd at sentralstyret har tatt viktige avgjørelser på forhånd, uten at noen medlemmer har fått komme med noen inn- spill. Det er også spesielt at dette gjelder endring av tidligere praksis. I Utdanningsforbundets korte levetid har det vært alminnelig praksis å kreve en kombinasjon av krone- og prosenttillegg i hovedoppgjøret. Nå har sentralstyret egenrådig fastslått at det mest lønnsomme for Utdanningsforbundets medlem- mer på alle nivåer er prosenttillegg. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette virkelig er sant og om dette er riktig lønnspolitikk? Å kreve reine prosenttillegg betyr at vi i praksis går mot lavlønnsoppgjør. Det betyr at vi som fagforening sier at det er greit at de store lavlønnsgruppene i kommunal sektor skal forbli

en lønnsmessig underklasse. Mener utdannings- forbundet at assistentene vi jobber sammen med er rimelig betalt? Er dette solidaritet? Å gå mot lavlønnsoppgjør betyr også at vi støter fra oss vik- tige alliansepartnere i andre forbund. Et argument som brukes for prosenttillegg er at høyere utdanning skal lønne seg, og at det skal være en motivasjon for å ta mer utdanning. Slik vi ser det, er imidlertid ikke prosentvisetillegg et egnet virkemiddel for å belønne høyere utdanning. Prosenttillegg gir best uttelling for de med høyest lønn, ikke de med høyest utdanning. I kommunal sektor er det mange mellomledere og toppledere som har lavere utdanning og høyere lønn enn bar- nehagelærere og lærere. Er det disse gruppene vi vil favorisere gjennom vår tariffpolitikk? Hvorfor har denne politikken blitt endret uten at medlemmene har fått delta i en diskusjon om dette, og på hvilke nivå i Utdanningsforbundet har dette egentlig blitt diskutert? Vi vil gjerne ha sen- tralstyrets svar på dette.

Å kreve reine prosenttillegg betyr at de store lavlønns- gruppene i kommunal sektor forblir i en lønnsmessig underklasse. Dessuten gir prosenttillegg best uttelling for de med høyest lønn, ikke de med høyest utdanning, påpeker innsenderen. ARKIVFOTO INGERSTENVOLL

Beth Hartmann , Jordal skole Gard Solstad , Rødberget naturbarnehage

«What did you learn in school today?»

virkeligheten. Istedenfor religion som fag burde heller politikk innføres, derunder politiske ret- tigheter og plikter, politiske partier og deres programmer, stemmerett, stortingsvalg, kom- munevalg, Grunnloven, lov og rett med mer, og økonomi: verdensøkonomien, Norges økonomi, Oljefondet, personlig økonomi, pengenes verdi, inflasjon med mer. Dette er kunnskaper som absolutt alle elever må forholde seg til etter at de fyller 18 år. Og med tanke på lav valgdeltakelse og høyt pengeforbruk blant dagens ungdom, bør nok dette prioriteres fremfor treenighetens myste- rier, islams fem søyler og buddhismens åttedelte vei.

kirke, men dette er ganske irrelevant: Nesten alle etniske nordmenn blir automatisk medlem av denne når de blir født og fortsetter å være «med- lem» inntil de eventuelt melder seg ut. Et langt mer interessant spørsmål er hvor mange som fak- tisk møter opp til gudstjeneste en vanlig søndag: litt over 1 prosent. Selv er jeg ateist og humanetiker. Jeg ser derfor ingen grunn til at en skal kaste bort hundrevis av verdifulle skoletimer på dette. Kunnskaper om norrøn mytologi er integrert i norsk, og elemen- tære kunnskaper om religionene kan integreres i historie. Nå vil noen innvende at religion er viktig for våre nye landsmenn, men hva så? Mange synes det er viktig med healing, Snåsamannen, astrologi, homøopati, frimureri, Märthas engler, «Åndenes makt», uten at dette bør bli en del av skolepensum. På skolen bør en lære ting som er knyttet til

Frode Korslund cand.philol., Oslo

46 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014