Utdanning nr 01-2014

Debatt

Til nyhetssak om etterutdanning på utdanningsnytt.no/51113

Etterutdanning med bismak

Som underbetalt kommunearbeider (lærer) er det fullstendig uaktuelt å betale noe som helst av egen lomme til dette. Dessuten kan jeg det jeg underviser i og trenger heller ingen etterutdanning.

«Staten skal ta en større del av utgiftene og lærerandelen står urørt»! heter det i nyhetsar- tikkelen med tittel «– Flere lærere vil få ja til etter- og videreutdanning» på utdanningsnytt.no 5. november. I hvilke andre yrker må arbeidstakerne selv betale videre- og etterutdanning når arbeidsgiver mener at de trenger faglig fornyelse?

I hvilke andre yrker må arbeidstakerne selv betale videre- og etterutdanning når arbeidsgiver mener at de trenger faglig fornyelse, undrer innsenderen. ARKIVFOTO INGERSTENVOLL

Karl E. Larsen

Matematikk

Matematikk-kunnskaper i fritt fall?

for det de ser, vil de aldri klare Kai Bråthens regne- eksempel. Tallrekken blir kanskje forstått somen variant av ABC-en! Flere østasiatiske land, særlig Sør-Korea og Japan ligger i øverste del av de internasjonale PISA- tabellene. De har fordelen av at deres kulturer ikke i samme grad somoss omfavner den vestlige filoso- fiske grunnsetning når det gjelder matematikk: at å bruke den er et naturligmenneskelig anlegg og er medfødt. De har skjønt at barnamå fåmye hjelp tid- lig hvis de skal forstå tall somangivelser avmengder, størrelser og lignende. Det trengs her i landet. Mye vil også være vunnet omman fulgte Kai Bråthens råd, å kutte ut all bruk av arabiske tallsymboler de fire første skoleårene.

og å telle. Ingenting kunne væremer feil. Å pugge multiplikasjonstabeller hjelper ikke når barnet ikke forstår hva de enkelte tall representerer. Det gjelder særlig alle tall over fire, somkrever en ekstra innsats over tid av barnet, somdet fremgikk avmin kronikk «Matematikkens grunnlag» i Utdanning 10/2012. Kai Bråthen har i et tilsvar til Hallstein Irgens (Utdan- ning 18/2013) helt rett når han skriver: «Når 8.-klas- singer må bruke fingrene for å finn svaret på 3+4, hjelper det ikkemed trening. [ ...] Grunnlaget for all tallforståelse er automatisering avmengder». Problemet er at i tallene og telling ligger en annen tolkning tilgjengelig hos barnet somnok ligger nærmere, og som ikke omfatter en forståelse av at tallene representerer mengder: Det at tallordet sju for eksempel er et overordnet fellesnavn for ulike objekter på sammemåte somordet dyr. Hvis barnet kun forstår «sju klosser» somen språklig benevnelse

Resultatene i nasjonale prøver og internasjonale tes- ter de ti siste årene viser at vi klarer oss rimelig godt i den internasjonale konkurransen. Vi var relativt sent ute damatematikk kom i fokus i skolefagene i 2003, og ble integrert i barnehagens retningslinjer fra 2006. Flere europeiske land hadde satset sterkere på faget tidligere, blant annet Storbritannia. Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal gjør allikevel rett i å understreke behovet for flere og bedre utdannede lærere, samt etterutdanning. Det spørs imidlertid omdet er der skoen trykker mest. Årets PISA-undersøkelse viser at resultatene hos oss varierer lite fra skole til skole, et særtrekk for Norge. Skolemyndighetene bør se nærmere på «kokebo- ken» somdeles ut til alle lærerstudentene. Her fins det én vei til matematikk-kunnskaper for de yngste elevene: å lære tallrekkene i vårt desimalsystem

Philip Butler

Til «NHO: – Et nytt PISA-sjokk for norsk skole» på utdanningsnytt.no 3.12/31213

Læring vert påverka frå mange hald

av innsats. Myndigheitene må gi lærarane tid til førebuing og pedagogisk arbeid. Fleire vaksne inn i skulen og sterkare innsats på lågare trinn må òg til. Fleire timar er ikkje naudsynt, men betre utnytting av dei timane som allereie er der, må til. Kanskje òg må timane disponerast om. Sjå mot Finland, dei får det til og timetalet er ikkje høgare enn i Norge. Dei har 9 år i grunnskulen slik me hadde før og vidare- gåande skule er delt i allmenn og yrkesretta. Læra- rane der har hatt den same læreplanen i fleire tiår.

Når alle skal meine noko om skulen og ta ifrå skulen eigenverdet som læringsarena, mistar skulen og tilsette der trua på det dei held på med. Heldigvis syns eg dette er i ferd med å snu, og skulen kjempar for eigenverdet sitt. Frå fullstendig misforstått skulepolitikk på 1980- og 1990-talet er me på rett veg, sjølv om PISA-resultata denne gongen ikkje er så gode somme hadde håpa på. No må skulen og lærarane få ro til å arbeide med læring og peda- gogikk. Føresette må oppsede og hjelpe ungane sine til å vise ansvar, gjere lekser og innsjå at ein ikkje tryllar fram læring, men at læring faktisk kjem

Kristin Skogen Lund i NHO er sjokkert over resulta- tene i PISA-undersøkelsen, melder utdanningsnytt. no. «Alle gode krefter må bidra: arbeidsgivere og arbeidstakere, skoleverket, kommuner, foreldre og elever. Læring foregår ikke bare i skolen,» uttaler hun. Eg syns det er kloke ord. Altfor lenge har skulen i Norge vore «nedsnakka» og tukla med av poli- tikarar og myndigheiter. Det er på tide at skulen får tilbake den respekten den fortener. For å få til dette, må det ein felles innsats til, for det er nå ein gong slik at ingen av oss lever i eit vakuum, men me blir påverka av mange ulike fraksjonar i samfunnet.

Unni Elisabeth Hørthe

48 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014