Utdanning nr 01-2014

Rett på sak

Utenriks

Ukraina ved et veiskille

Hardt skyts fra KS Arbeidervern for lærere

Opposisjonens forsøk på å kaste den ukrainske regjeringen nylig førte ikke fram. Det var ikke nok at en håndfull medlemmer av president Viktor Janukovitsj’ Regionsparti skiftet side. Hva som nå blir utviklingen framover for Ukrainas hardt prøvde folk, er vanskelig å spå. Mye handler om de tre opposisjonspartienes evne til å stå samlet, og at demonstrasjonene fortsetter i stort omfang ennå i lang tid. Det er mulig at regjeringen, hvor statsminis- teren ikke engang snakker ukrainsk, kan komme demonstrantene i møte ved for eksempel å skifte ut enkelte statsråder og å slå ned på politiets bru- tale voldsbruk. Dette er neppe nok. Folk er ikke bare misfornøyd med regjeringens EU-standpunkt. Korrupsjon og dårlig økonomi ligger også bak manges ønske om et regime- skifte snarest mulig. Presidenten har ikke vært i nærheten av å innfri sine fagre løfter fra 2010, og framstår ikke som en samlende president for alle innbyggerne i Ukraina. Han har forlenget flåteavtalen med Russland, lagt alle planer om NATO-medlemskap på hylla og har også innført en omstridt språklov hvor russisk i noen regioner sidestilles med ukrainsk. I løpet av valgperioden har presidenten utvilsomt mistet støtte, også i Øst-Ukraina, hvor ungdommen tenker annerledes enn sine foreldre som ofte har russisk bakgrunn. Skulle myndighetene finne på å sette inn mili- tære mannskaper eller bruke brutale virkemidler for å rydde opp i hovedstaden Kiev, vil dette kunne utløse borgerkrigslignede tilstander som kan bety slutten på et samlet Ukraina. Ukrainske veteraner fra Afghanistan-krigen har allerede meldt seg til tjeneste for å beskytte demonstrantene, og unge provokatører organisert av politiet er på plass for å provosere fram farlig situasjoner. Et alternativ til dagens situasjon er nemlig en tsjekkoslovakisk løsning med to ukrainske stater, et provestlig Ukraina i vest med hovedstad Lviv, og en stat i øst med tette bånd til Russland. En farbar vei ut av en ellers fastlåst situasjon kan være nyvalg til parlamentet, noe myndighetene så langt har avvist. Ellers er det verd å merke seg at de tre forrige ukrainske presidentene, to av dem med fortid i president Janukovitsj` Regionsparti, alle har gitt sin støtte til demonstrasjonene og fordømmer politiets bruk av vold.

Tor Egeberg pensjonert lærer og tillitsvalgt i UDF ARKIVFOTO KNUTHOVLAND

Det settes inn offensive krefter for å erne ethvert arbeider- vern i lærernes arbeidstids- avtale – skolens kvalitet og læringseffekt kjøres fram som angrepsvåpen. KS vil avvikle lærerorganisasjonens såkalte vetorett mot lokale arbeidstidsavtaler, slik at skolelederne får handlingsrom, og Civita slår fast at dagens avtale er en enorm ressursslø- sing. Sånn kan det sies når man selv toer sine hender og snur virkeligheten på hodet og legger skylda for manglende lærerdekning på lærerne selv. Nok en gang snur KS ryggen til sitt arbeidsgiveransvar. KS vil bruke hardt skyts og satser på støtte fra den nye regjeringa i en tvist om arbeidstidsordning. Tanken om danske tilstander er nærliggende. I arbeids- tidsforhandlingene som startet 20.november må Utdanningsforbundet satse stort med harde motangrep for å bedre arbeidssituasjo- nen for lærerne. Lærere opplever at arbeids- situasjonen skritt for skritt er forverret de siste 10 årene med KS-arbeidsgiveransvar. Civita, som tydeligvis taler på vegne av KS, påstår at lærernes arbeidstidsordning er vanskelig å forstå og at systemet er bygd på gale premisser for hvordan man kan bruke en lærers kompetanse og tid for å få ut mest læringseffekt. Lærernes arbeidstid består av tre ubrytelige og likeverdig viktige elementer a) undervisning, b) individuell forberedelse og etterarbeid til undervisning, inkl. kompe- tanseheving og c) kollektivt samarbeid med kolleger og skoleutvikling. Og i sum utgjør

dette et årsverk. Vanskeligere enn dette er det ikke, men likevel et komplekst og sammen- satt arbeid som daglig krever stor innsats og kompetanse fra hver eneste lærer. Det er ikke uten grunn at dagens arbeidstidsordning ikke bare er en avtale for å sikre kvalitet i opplæ- ringa; den er også en viktig verneavtale for den enkelte lærer. KS har de siste årene vært med på å bygge ned lærertettheten, og er motstandere av lovendringer for å sikre økt lærertetthet. De aller fleste fylkeslag i Utdanningsforbundet har gjennomført undersøkelser for å påvise lærermangel, mangel på vikarer ved lærer- fravær. Alle undersøkelsene viser at det som fast ordning er et gjennomsnittlig lærerfravær på minimum 10% (pga. sjukdom, kompetan- seheving, møter m.m.) og at det svært sjelden settes inn vikarer. Samtidig har det i samme periode vært en stor økning av tilsatte ikke- pedagoger, som i større grad brukes også i ordinær opplæring i stedet for faglærte peda- goger. Eneste gode medisin for skolen er å tilsette flere lærere og øke pedagogtettheten. Når KS nå ønsker at arbeidstidsavtalens ele- menter løses opp og vil gi skoleledere frihet til å bruke lærerne sine etter eget ønske der det er nødvendig, betyr dette rett og slett at undervisningstida vil øke og nødvendig tid til kvalitetssikring av undervisninga ernes. Civita og KS viser enmanglende forståelse for skolens indre liv, når de tillater seg å hevde at eldre erfarne lærere godt kan undervise flere timer per uke, siden de ikke har så stort behov for de andre elementene i sitt arbeid. En slik statisk oppfattelse av pedagogenes viktige rolle, er et hånmot lærerne og skolen. Jeg ønsker Utdanningsforbundets forhandlere og lærerne lykke til i en tøff kamp mot fort- satte overgrep fra KS.

Nils Tore Gjerde

49 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014