Utdanning nr 01-2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

Litteratur: Frost, J .: AHistory of Childrens’s Play and Play Environments. NewYork: Routledge (2010). Gilje, K. :Verdens undergang. Aftenposten 19. mars (2013). Gopnik, A. :Why Preschool Shouldn't Be Like School. Slate. March 16th (2011). Hodgson, J., Rønning,W. &Tomlinson, P. : Sammenhengenmellomundervisning og læring. NF-rapport nr. 4 (2012). Hopmann, S. : No Child, No School, No State Left behind: Schooling in the Age of Accoun- tability. Journal of CurriculumStudies, 40:4, 417–456 (2008).

United Nations : General Comment No. 17 on the Right of the Child to Rest, Leisure, Play, Recreational Activities, Cultural life and the Art (art. 31) Convention on the Rights of the Child (2013). Østrem, S. m.fl. : Alle teller mer. Høgskolen i Vestfold. Rapport 1/2009 (2009).

mål. Det er en lek som er voksenor- ganisert, formalisert, forutsigbar og strukturert. Denne forståelsen av lek underbygges av enkelte forskere som har hatt en tendens til å beskrive lek som noe entydig, til å forstå den som noe som kan bidra til barns læring og utvikling, til å redusere den til noe som kan fungere som et peda- gogisk instrument for noe annet enn lek. I mange tilfeller viskes nærmest forskjellen mellom lek og læring ut og blir det samme. Det ser ut til å dreie seg om en tro på at leken lar seg styre av både barn og voksne inn mot bestemte pedagogiske mål, at vi kan planlegge eller forutsi hva som skal komme ut av den, en beskrivelse av lek som sjelden har til hensikt å la barn leke i fred. Lek for sin egen del, som noe ver- difullt i seg selv, synes med andre ord å være så undervurdert i vår kultur at det å leke kun blir rettferdiggjort når leken er «pedagogisk nyttig» i en eller annen forstand. Det er dette Gopnik sikter til når hun sier vi lever i pedagogikkens tidsalder. FN utdy- per dette når det i kommentaren pekes på at for mange barn begrenses rettighetene i Barnekonvensjonen av voksenledede aktiviteter som fører til lite eller ingen tid til selvinitierte aktiviteter. Lekens egenverdi Det presiseres i kommentaren fra FN at barn har rett til tid for seg selv der ingen voksne organiserer eller kon- trollerer dem. Det handler om en tid der barna kan være frie fra ethvert krav, frie til å gjøre «ingenting». Den lek som kommentaren vurderer å være under press, og som Barne- konvensjonen er ment å beskytte, er den leken som har en egenverdi for barnet. Lekens egenverdi knyttes da til den mer eller mindre umiddel- bare glede og lykke, fornøyelse og velbehag barna finner i den. Det er altså en forståelse av at lek ikke er et middel for noe annet, slik den heller ikke er noe som kan eller skal settes i resultat. Leken er sitt eget særegne fenomen, mangfoldig i sitt vesen, og

noe som er verdifullt i sin egen rett. Kommentaren gjør det tydelig at vi voksne mangler en forståelse som gjør oss i stand til å støtte barns lek og samspille med dem på en leken måte. I tillegg understrekes det at den betydningen lek har for barns vel- være er underkommunisert og dårlig forstått. Norge er nok intet unntak i så måte. Vi lever også i pedago- gikkens tidsalder og står midt i en situasjon der pedagoger presses til å gjøre barnehager mer lik skoler, der politikere krever mer formell læring i barnehager og der leken formelt sett er på full fart ut av småskolen. Det er kanskje på tide å spørre oss selv hvor gode vilkår barn i Norge egentlig har til å leke, hvorvidt barn, i et samfunn der leker sjelden er mangelvare, i det hele tatt får tid til å leke med dem? Et spørsmål om lojalitet? I forlengelsen av dette melder det seg, for alle som arbeider med barn, et spørsmål om tolkning, og om lojalitet. Hvem skal vi høre på, og hva skal vi gjøre? Skal vi låne øre til FN og den barnefaglige forskningen som fremhever barns rett til lek for sin egen skyld? Eller skal vi ta råd fra noen andre, som for eksempel OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som har gitt en rekke råd til norske utdannings- myndigheter de siste årene? Til sist blir det et spørsmål om lojalitet. En mulighet er å være lojale oppover mot myndigheter som har utgangspunkt i kunnskapsøko- nomi og konkurransekraft og godta læringstrykket som truer leken. En annen mulighet er å ønske FNs utfor- dring velkommen og rette lojaliteten vår nedover, mot barna og søke å ivareta deres rett til å leke, ikke fordi leken gir en pedagogisk gevinst, men fordi det er moro, fordi det skaper velbehag, glede og lykke.

Kunnskapsdepartementet: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Kunnskapsdepartementet : St.meld. nr. 41: Kvalitet i barnehagen (2009). Smith, P. : Children and Play. Chichester: Wiley-Blackwell (2010). AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND Noter: 1) Kunnskapsdepartementet, ledet av en statsråd fra SV, fastsatte i 2008 endringer i forskrift til opplæringsloven omkompe- tansekrav til lærere i grunnskolen. Endrin- gene innebar at førskolelærere somskal tilsettes i skolenmå ha tilleggsutdanning. Med de nye kravene kan ingen skoleeiere framover tilsette førskolelærere på første årstrinn uten at disse har minst ett års til- leggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet.

N G

L A

E

N

B

D

U C

L

Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis for ledere. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller omhøsten 2014. Ring oss nå! VERDI KR. 1000,- PR. ELEV JUBILEUMSRABATT

Scarborough med York

Brighton med London

Spennende og trygg ferieby med flotte strender og Englands råeste fornøyelsespark. Besøk den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre. Kan kombineres med London eller Skottland.

Englands største og mest berømte badeby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere treffer ungdommer fra hele verden.

90 02 23 10 22 11 13 33 55 56 02 02

www.clubengland.net info@clubengland.net

53 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014