Utdanning nr 02-2014

Utdanning er nøkkelen: Abu Abdalla vil gjerne at alle hans fem barn skal få skikkelig utdanning, selv om de er på flukt og alt annet i livet er kaotisk.

De stilleste elevene Abdalla junior har kommet seg til ettermiddags- skiftet på skolen i Irbid. Han setter den blå sekken forsiktig ved siden av pulten og setter seg på stolen. Alle elevene i klasserommet sitter stille på plassene sine. Ingen roper, bråker eller finner på sprell. – De syriske elevene er mer stille og forsiktige enn de jordanske elevene, sier læreren. Han forteller at det kan være utfordrende å undervise barn som ikke har vært på skolen på lenge, barn som har mange traumer i skolesekken. Mange er triste og fortsatt redde. – Det er spesielt én gutt som blir redd hver gang han hører høye lyder. Han er redd for bomber, sier læreren. Læreren sier også at det er vanskelig å undervise barn på så mange ulike nivåer. – Jeg gjør mitt beste for å være nær og omsorgs- full, slik at alle elevene skal føle seg vel. Og så prø- ver jeg å se alle elevene og deres behov, både de som trenger trøst og de som trenger mye hjelp til å hente seg inn faglig. Gjestfrihet Norge har lovet å ta i mot tusen flyktninger fra Syria. Abu Baker Sadeeq gutteskole i Irbid har allerede tatt imot det samme antallet. Tusen syriske elever.

omkring. Og det gir dem håp om at de en dag kan bidra til å gjenoppbygge Syria, sier Brooks videre. Frykter en tapt generasjon I Syria er nå én av fem skoler skadet, ødelagt eller benyttes som husvære, ifølge Unicef. Det vil si at mer enn 4000 skoler ikke brukes til det de egentlig skulle brukes til – nemlig undervisning. – Det er stor grunn til bekymring over at så mange syriske barn og unge har gått uten skolegang over altfor lang tid. For dem som allerede har gått glipp av skolegang i ett, to eller tre år, øker risikoen hver eneste dag for at de aldri vil komme seg tilbake på skolebenken, sier Dean Brook. Ifølge Unicef er det nå 2,3 millioner barn inne i Syria sommangler skoletilbud. Blant de syriske flyktningene i naboland går sju av ti barn i skoleal- der glipp av skolegang. – Ja, vi frykter at dagens syriske barn ender som en tapt generasjon, slik som for eksempel i Soma- lia. Både i og utenfor Syria er det enorme behov for utdanningstiltak. Derfor har vi skoleprogrammer og ungdomsprogrammer i flere av Syrias naboland, som Jordan, Irak og Libanon. Og vi glade for at det er flere aktører og organisasjoner på banen, med det samme målet – å sørge for at Syrias barn har en fremtid, sier Dean Brook.

Jordan har totalt tatt imot over en halv millio- ner syriske flyktninger, i tillegg til en halv million irakiske flyktninger, over to millioner palestinske flyktninger og et stort antall flyktninger fra Libanon. – Det er klart at vi begynner å føle at alle flykt- ningene belaster systemet og det jordanske sam- funnet. Men det er en menneskelig plikt. De er i en vanskelig situasjon, og det føles naturlig å prøve å hjelpe dem så mye som vi kan, enten det er å dele ut brød, åpne våre hjem eller dele våre skoler, lærere og skolebøker. Vi jordanere vi har alltid gjort det, det er sånn vi er, sier Sewar Sawalha. Rektoren på gutteskolen er enig. Han føler et personlig ansvar. – Jeg gjør mitt beste for at alle elevene på min skole skal føle seg hjemme, at de syriske elevene skal føle at Jordan er deres hjem. Alle ansatte på skolen respekterer barnas behov, og de syriske barna blir behandlet likt de jordanske, for alle barn har rett til utdanning uansett livssituasjon, avslutter Jamili Kasabeh.

27 | UTDANNING nr. 2/24. januar 2014