Utdanning nr 03-2014

Hovedsaken NORSKOPPLÆRING

Byrådet i Oslo vil:

Viktige dokument for barnehagepolitikken i Oslo:

● ta initiativ til å endre barnehageloven for å få tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen ● skaffe hjemmel for innsamling av individdata i barnehagesektoren ● bruke 15 millioner på ledelsesutdanning i barnehagene ● bruke 7 millioner på utvikling av språkkartleggingsverktøy ● bruke tre millioner på språkstimuleringsmateriell i barnehagene

● Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling ● Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager

Kilde: Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole

Språkrace Byrådet i Oslo vil ta initiativ til å endre

Hjemmevant entrer ungene fra Fjeldlund barne- hage Holmlia bibliotek i bydel Søndre Nordstrand. Stolt iakttar bibliotekar Sigrun Aas hvordan de kaster seg over bøkene og finner seg til rette. Oslo kommune vil ha en pedagogisk offensiv i barnehagene. «Kvaliteten på det pedagogiske til- budet i barnehagene varierer for mye og har ikke nok fokus på barnas språkutvikling og læring», står det i byrådets strategi for sosial mobilitet gjen- nom barnehage og skole. Bedre norskkunnskaper er det viktigste. Småbarnslitteratur og bibliotek er ord som ikke nevnes i dokumentene for den peda- gogiske offensiven. «I Oslo er det en stor utfordring at mange barn ikke kan nok norsk til å følge ordinær opplæring skolen. Systematisk oppfølging av barns språkut- vikling i Oslobarnehagene kan bidra til å gi alle barn en god språkutvikling», heter det i « Oslo- standarden for godt språkmiljø i barnehagen». Språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun i Fjeld- lund barnehage vil også at alle barn skal få en så god språklig og helhetlig utvikling sommulig. Urealistiske forventninger – Men vi kan ikke trylle. Å vente at vi skal sette alle flerspråklige barn i stand til å møte på skolen med norsk som et aktivt «tenkespråk» er urea- listisk, sier hun, og viser til at det er gunstig å få undervisning på et språk som det også er naturlig å tenke på. Tilbake i barnehagen etter bibliotekturen lurer både hun og styrer Elisabeth Jensen på hva forfat- terne av «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling legger i «ekstra språk- støtte», som er det barnehagepersonalet skal sette inn når et barn ikke har tilfredsstillende språklig utvikling. Standarden, som er svært detaljert på en del områder, sier lite om dette. – Byrådet vil bruke tre millioner til innkjøp av språk- stimuleringsmateriell i barnehagene. Er ikke det et kon- kret tiltak? De to slår ut med armene: – Er det noe vi har nok av i barnehagen, er det snakkepakker og språkpakker, sier Elisabeth Jensen. – Naturligvis kan det være nyttig å arbeide med støtte i slikt materiell. I slike språkgrupper kan barna framstå som flinke, og for eksempel flytte

rundt på gjenstander slik jeg ber dem om, sier Vivi Ann Hansen Midttun. – Tilbake på avdelinga er de likevel ikke i stand til å fortelle noe som helst om hva vi har holdt på med. Det viktigste for å lære barna språk er å få dem med i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser, som samtaler over ei bok. Alle situasjoner må utnyttes maksimalt til å få barn med i samtaler. Vi må snakke, over alt, i garderoben, ute og inne, hele tida, og være tørre i munnen når arbeidsdagen er slutt, sier hun. Gutten i skogen – Når du har hatt språkgruppe, kan du krysse av for at du har jobbet med språk. Da er det lett å glemme den viktigste delen av språkarbeidet, sier Elisabeth Jensen og forteller historien fra forrige uke om gutten i skogen: – Barnehagen ligger i skogkanten. Gutten har hørt og brukt ordet skog kanskje flere ganger om dagen, men så oppdaga jeg at han ikke klarte å snakke om hva som er i en skog. Han visste ikke hva en skog var. Kanskje han trodde det var et egennavn, eller et begrep for å være ute. Svært mange barn kan bruke ord tilsynelatende rett, uten å vite hva de betyr. For å gi innhold til begre- pene må vi snakke og snakke med hver enkelt, sier Elisabeth Jensen. – Samtidig må foreldrene oppmuntres til å lese, snakke og være aktive med barna. På morsmålet, vel å merke. Har barnet først begreper på mors- målet er det ikke så vanskelig å overføre dem til norsk. Problemet er når begrepene mangler, legger Vivi Ann Hansen Midttun til. De to i Fjeldlund barnehage er på linje med veilederen fra Utdanningsdirektoratet om språk- Rett til særskilt norskopplæring Ifølge byrådet i Oslo får 70 prosent av de fler- språklige barna på 1. trinn vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven: «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.»

barnehageloven for at barna skal lære norsk fortere. Barna på Holmlia går på bibliotek.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-EgilJensen

– Urealistisk, sier språkpedagog Vivi Ann Hansen Midttun til forventningene om kjappe resultater av barnehagens språkarbeid. Her sammen med Hanna MarieWiborg Bol- stad, Iman Begum Khattak og Betol Rasmi Altai.

14 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014