Utdanning nr 03-2014

Store sprik i spesialu Reportasje

Forskjellenemellomkommunene er svært store. I enkelte kommuner får hver femte elev spesialundervisning, mens det i andre kun er én av tjue som får.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no ogSonjaHoltermann |sh@utdanningsnytt.no

I årene før Kunnskapsløftet lå andelen elever i grunnskolen med spesialundervisning stabilt på rett under seks prosent. Men etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var det en dramatisk økning av elever i spesialundervisning frem til toppåret 2011, da 8,6 prosent av elevene i Norge fikk spesialundervisning. Det utgjorde 53.000 elever. – Det er ikke noe nytt fenomen at det er store forskjeller mellom fylker og kommuner på dette feltet, sier Stein Erik Ohna, professor i pedago- gikk ved Universitetet i Stavanger. – Må se på innholdet Han mener at det er mer interessant å se på inn- holdet i spesialundervisningen enn på prosent- tallet. – De aller fleste av dem som får spesialun- dervisning, får det i grupper utenfor klasserom- met. Hva skjer i disse gruppene? Får elevene den ekstra hjelpen de trenger der? Slike spørsmål må man finne svar på, mener Ohna. De siste to årene har det vært en liten tilbake- gang i andelen elever med spesialundervisning, og de siste tallene fra Grunnskolens informa- sjonssystem (GSI) viser at landsgjennomsnittet i 2013 lå på 8,3 prosent. At flere kommuner nå klarer å få spesialunder- visningen ned, mener Ohna kan skyldes økono- miske føringer. – Det blir lagt administrative føringer på kom- munenivå. En nedgang i spesialundervisningen kan være besparende, sier Ohna. – Kommunene sparer penger Han får støtte av professor i pedagogikk på Høgskulen i Volda, Peder Haug. – Å få ned andelen elever som får spesialun- dervisning trenger ikke å være positivt, sier Haug. Han mener vi sannsynligvis vil se en utflating og nedgang i spesialundervisningen de kom- mende årene. – Både fordi det fra utdanningshold har vært mye oppmerksomhet på dette og fordi kommu-

nene må spare penger, sier Haug, som mener økningen i spesialundervisning skyldes økte krav til elevprestasjoner etter Kunnskapsløftet. – De økte kravene skulle kompenseres med tilpasset opplæring i klasserommet, men det har man ikke klart. Resultatet ble at elever som ikke presterer godt nok, som altså viser at de ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, blir tatt ut av klasserommet og gitt spesialunder- visning, sier Haug. Endring til det bedre? Nå ser det ut til at trenden er i ferd med å snu i flere kommuner, men forskerne er usikre på hva som skjer med elevene som ikke lenger får spe- sialundervisning. – Om skolene får til mer tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen, er usik- kert, sier Haug. Han er i gang med et stort forskningsprosjekt hvor han ser på hva som skjer i timene med spe- sialundervisning, og hva som skjer i klasserom- met når elevene er der. Ikke alle rektorene som viser til en nedgang i antall elever med spesial- undervisning, er like fornøyde. – Flere rektorer sier at de har flere elever

– Det er ikke overraskende at det er store forskjeller mellom kommunene, mener pedagogikk-professor Stein Erik Ohna. FOTO ELISABETHTØNNESSEN/UIS

Spesialundervisning

● Andelen elever med spesialundervisning økte med 45 prosent de første fem årene etter Kunnskapsløftet. ● 209 kommuner ga over ti prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006 gjaldt det kun 70 kommuner. ● 311 kommuner ga over åtte prosent av elevene spesialundervisning i skoleåret 2012/2013. Da Kunnskapsløftet ble innført gjaldt det kun 136 kommuner. ● Landsgjennomsnittet i skoleåret 2013/2014 er 8,3 prosent. Tallene på kommunenivå for 2013/2014 er ennå ikke tilgjengelig i Kostra (SSB).

24 | UTDANNING nr. 3/22. februar 2014