Utdanning nr 03-2014

Innspill

Lekser uten mening?

La lærere være

fleste elevene, er samfunnsfag. Hvorfor får elev- ene ikke en forforståelse av emnet mens de er på skolen? Det gjelder for eksempel begreper som «den kalde krigen». Er det ikke nesten en «kald krig» som foregår i eller utenfor skolegården når to elevgrupper truer hverandre med sterkere og sterkere ord? Det kjente og gode læringsprinsip- pet «fra det kjente til det ukjente» kan være nyttig for noen hver. Matematikk Det er kanskje særlig i matematikk at basiskunn- skapene mangler. Tidligere i høst skulle jeg hjelpe noen gutter i 8. klasse med matteleksen. Regne- oppgavene besto av divisjonmed desimaltall, blant annet 3,05:5 og 0,46:3. Disse guttene kunne ikke regne ut 305:5, og heller ikke 848:4 eller 84:4. De kunne ikke algoritmen for divisjon. De kunne ikke divisjonsoppstilling, og hadde heller ingen tanke om hvordan de selv kunne løse den enkleste av oppgavene over. Selvfølgelig burde de kunnet dette i 8. klasse, men når de nå likevel ikke kunne det, vil jeg også si: Selvfølgelig hadde de fått en menings- løs lekse! Hvilke muligheter har disse guttene? De kunne si fra på skolen at de trenger hjelp på et enklere nivå, skrive av en annen elevs lekse, finne svaret på en kalkulator og droppe føringen eller droppe leksene og bråke i mattetimene for ikke å avsløre sin kunnskapsmangel. Eller de kunne møte en lærer som ser deres problemog hjelper demder de er faglig sett, og gir dem lekser de kan mestre. Andre ganger har jeg møtt elever som ikke engang kan finne fellesnevner i enkle brøkopp- gaver, og ikke kan løse enkle likninger, men som har fått mattelekser med likninger som inneholder blandede tall og brøker. Tilpasset undervisning? Lekser med mening? Dette er ikke minst et spørsmål ombruk av lærer- ressurser, altså også skoleledelsens problem. For lenge siden fantes det noen o-fagbøker for barneskolen som tok differensiering på alvor. Det var bøker der emnet var beskrevet på to nivåer, ett for de fleste, og ett enklere. Siden denne dif- ferensieringen var skrevet på de samme sidene i disse ulike bøkene, kunne alle elevene få de samme sidene i lekse. Så lurt. I noen år fikk mine elever med annet morsmål enn norsk en del fagstoff enkelt formidlet før de fikk opplæring sammen med resten av klassen. Krevende, men effektivt. Nå kan elevene ofte velge nivå for læringsmå- lene. Det kan være bra, men da bør hjelpemidlene og undervisningen også tilrettelegges for ulike nivåer. Først enkelt, og så med en påbygning for dem som er i stand til å ta imot det. Når elevene har noen forkunnskaper, er det også enklere for dem å skaffe seg mer kunnskap via nettet. Jeg har fremdeles tro på lekser, men jeg håper at elevene får lekser de har mulighet for å mestre, ved hjelp av forforståelse og nødvendig differensiering.

Oppropet «La lærere være lærere» fokuserer på alt byrå- kratiet lærere ofte bruker mye tid på, i tillegg til at de også skal levere god undervisning. I voksenopplæringa opplever lærere også et stadig større press på å skulle utføre andre oppgaver. Kommuner som tar imot flyktninger, regis- trerer som regel at det er flere oppgaver enn norskopplæring som skal til for å komme i videre utdanning og arbeid. Det å skulle bo og fungere i Norge krever kunnskap om mange ting, blant annet språk, demokrati og sosiale forventninger, som pauseprat og småprat og det å stille opp på dugnader. Det krever også kunnskap om det papirveldet vi skal respon- dere på i Norge, hvordan vi bor og bruker elek- triske artikler, og viktigheten av punktlighet, for å nevne noe. De av elevene våre som har tatt imot et til- bud om introduksjonsprogram, skal få hjelp til mange av disse oppgavene her. Tanken er at med intensiv og tilrettelagt innsats tidlig, kan flere bli bidragsytere i samfunnet. Mange kommuner har tatt innover seg at vi i dette arbeidet trenger fagfolk på flere områder. Både boveiledere og programrådgivere gjør i mange kommuner en uvurderlig jobb. I tillegg er det i mange kommuner miljøarbei- dere og andre som er med i det viktige integre- ringsarbeidet. Integrering er jo, som vi vet, noe som foregår i et sosialt samspill. For at elevene våre skal se at de er på vei til å bli en del av et samfunn, må de eksponeres for mange per- soner som har ulike roller i samfunnet vårt. Det kan i de fleste tilfeller være en lang pro- sess for elevene våre å bli en aktiv deltaker i dette samfunnet, og vi trenger å være mange rundt dem, med ulike funksjoner. Lærerne i voksenopplæringa har erfaring med tilrette- legging av undervisning. Det gjelder både den undervisningen som forgår i klasserommet på skolen, eller ute på språktreningsplassen, for de kommunene som ønsker å bruke penger på en-til-en-undervisning.

Av Kari Mogstad pensjonist, tidligere lærer og tillitsvalgt

FOTO PRIVAT

Hva når elevene får lekser de ikke har mulighet for å utføre?

Jeg har vært leksehjelper i regi av Røde Kors et par år, og det er et frivillig arbeid som jeg synes er meningsfullt. Jeg har tidligere jobbet som lærer i 40 år, og trivdes med det. Nå synes jeg det er flott å ha tid og mulighet til å hjelpe ungdommer med leksene. Ikke minst synes jeg det er fint å ha tid til å hjelpe én, to, tre eller fire elever av gangen og ikke skulle hjelpe en full klasse alene. På lekselesingen møter vi altfor ofte elever som har fått lekser de ikke har noen forutsetning for å klare. Noen ganger skyldes det at de mangler for- ståelse for hovedbegrepene i leksen, andre ganger at leseteksten faglig sett er mer enn krevende. I tillegg er det en del av elevene som mangler den basiskunnskapen som skal til for å kunne utføre oppgavene/leksene. Jeg vet av egen erfaring at en lærer har utallige arbeidsoppgaver, men kanskje kan noen av proble- mer løses relativt enkelt. Læreryrket er krevende, og all ære til den gode lærer og til skoler med et godt læringsmiljø! Jeg vil komme med noen eksempler jeg har møtt på lekselesingen, og antyde noenmulige endringer. Naturfag I forrige uke skulle jeg hjelpe elever både på 8. trinn og på videregående skole med naturfaglekser om celler. I noen partier var elevboken for videregå- ende skole mer forståelig enn den for 8. trinn, selv om begge var krevende! Etter min mening må læreren først skaffe seg kunnskap og oversikt over fagstoffet og deretter forklare og forenkle det for elevene ved hjelp av enkle ord, sammenlikninger og illustrasjoner, – kanskje ved bruk av nettsted som naturfag.no. Dessuten spør jeg om elevene virkelig må lære og kunne forklare begreper som mitokondrier? Allerede i 8. klasse? Energiproduk- sjon i cellene, ja, men begrepet? Det er uendelig mange slike eksempler, og det hjelper ikke at det er en opphoping av vanskelige ord i mange av tek- stene i lærebøkene. Samfunnsfag Et annet fag som volder særlige vanskeligheter for elever som ikke har maksimale forkunnska- per og optimale norskkunnskaper, det vil si for de

Dessverre er det også noen kommuner som har en noe mer lettvint holdning til dette,

34 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014