Utdanning nr 03-2014

Juss

Lov og rett

Marianne Gjerstad | advokatfullmektig i Advokatfirma Raugland AS

FOTO INGERSTENVOLL

Tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne og ilegger arbeids- giver en tilretteleggingsplikt. Arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har ifølge loven rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Aktuelle former for tilrettelegging vil være fysisk tilrettelegging, organisatorisk ogmiljømessig tilrettelegging, anskaffelse av indivi- duelle hjelpemidler eller tilpasning av arbeidsoppgaver. Med fysisk tilrettelegging skal arbeidsgiver først og fremst sys- tematisk fremme universell utforming i virksomheten. Fysisk tilrettelegging kan imidlertid også ha form av individuell tilret- telegging. For en ansatt som bruker rullestol, vil et eksempel på individuell tilrettelegging kunne være at arbeidsplassen har reser- vert parkeringsplasser for bevegelseshemmede ved bygningens inngangsparti. For arbeidstakeremed nedsatt psykisk funksjonsevne vil imid- lertid universell utforming av det fysiskemiljøet ikke være tilstrek- kelig. De kan ha behov for individuell tilrettelegging utover dette eller utformet på en annenmåte, som for eksempel forutsigbarhet og rammer i arbeidssituasjonen, somhar betydning for at de skal få brukt sin kompetanse. Mulighetene for fleksibel arbeidstid kan også være en hensiktsmessig tilrettelegging. Da vil den ansatte kunne bruke den ekstra tiden ommorgenen som til tider er nød- vendig for at vedkommende skal fungere godt fysisk. Rigide og ofte unødvendige praksiser når det gjelder krav til stillingsutførelse, vil kunne skape diskriminerende barrierer for personermed nedsatt funksjonsevne. Tilsynelatende nøytrale krav, som kanskje ikke er nødvendig for å oppfylle ansattrollen, kan komme i konflikt med behov ansattemed nedsatt funksjonsevne har for fleksibilitet eller tilpasninger på annen måte. Et eksempel på dette vil være eksistensen av en uformell likhetsnormsomsier

at alle skal utføre en lik andel av den samme type arbeidsoppga- ver, på samme tidspunkt på døgnet, på samme sted. I slike tilfeller må arbeidsoppgavene tilpasses for en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne. Hensiktsmessig individuell tilrettelegging forutsetter at det er et nært samarbeidmellomarbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker må bære konsekvensene ved manglende tilrettelegging dersom hun eller han ikke bidrar til å avklare behov og ønsker å være i dia- log om egnede løsninger. Arbeidsgiveren vil på sin side være den med best kjennskap til hvilke arbeidsoppgaver somskal utføres og hvordan disse kan tilpasses. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholds- messig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleg- gingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Hva somer en uforholdsmessig byrde, må avgjøres kon- kret i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å gjøre det som er praktisk og økonomiskmulig for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne får reelt likemuligheter som funksjonsfriske arbeidstakere. For vurderingen av hva som kan kreves av tilrettelegging, har det betydning om arbeidsgiver kan få dekket utgifter/deler av sine utgifter. Det finnes ulike stønader for ansatte med nedsatt funksjons- evne. De fleste stønadsformer er knyttet til tekniske hjelpemidler, transport, førerhund, høreapparat medmer. Enmulig stønadsform i forbindelsemed dagliglivet er imidlertid tilskudd til opplærings- tiltak. For nærmere informasjon om slike stønader kan Nav kon- taktes.

«Utgangspunktet er at arbeidsgiver har plikt til å gjøre det som er praktisk og økonomisk mulig for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne får reelt like muligheter som funksjonsfriske arbeidstakere.»

63 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014