Utdanning nr 04-2014

Hovedsaken STRID OM VURDERING

Det er fredag den trettende, og på et kontor i Sandefjord rådhus skyves en rød mappe over bordet.

TEKST JørgenJelstadogKariOlivVedvik | jj@utdanningsnytt.no,kov@utdanningsnytt.no FOTO KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Lærerne som nektet

I mappen ligger fire sider fra advokatkontoret BA-HR. Et av de «tyngste fagmiljøene innen arbeidsrett», slik assisterende rådmann i Sandefjord kommune senere skal formulere seg. På sidene, som har kostet kommunen 20.000 kroner, står det ord som «ordrenekt», «grovt pliktbrudd» og «lydighetsplikt». BA-HR konkluderer med at forholdene kan «kvalifisere til avskjed, og således også til oppsigelse.» Lærerne Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen ser over bordet på assisterende rådmann Lars Petter Kjær og skolesjef Simen Seeberg. – De spurte om vi kjente til forskjellen mellom avskjed og oppsigelse. Det var det de var opptatt av å si, sier Volden. På møtetidspunktet har de to lærerne ennå ikke vært i VG, NRK, TV2 eller Klassekampen, ikke opplevd støttende Face- book-grupper eller telefoner fra opprørte damer på Majorstuen. Men det ulmer på lærerværelsene i Sandefjord. De to skal bli symbolet på et opprør. Fredag 13. desember 2013 er det ingen på kontoret som aner hva som kommer. Facebook-tommelen i papp som står som et flagg på Kjærs pult, gir neppe muntrere stemning. – Man får en trøkk i trynet av å få noe sånt, sier Volden. Sandefjordskolen har som mål å bli blant de ti prosent beste i Norge. Hvordan endte det slik? PricewaterhouseCoopers Rett før jul i 2007 skriver leder av skole- og barnehageutvalget i Sandefjord, Anne Gro Olafsen, innlegget «Hva er det med norsk skole?» i Sandefjords Blad. Hun ramser opp internasjonale tester som er «nedslående lesing», og påpeker at Sandfjord-skolene ligger litt under gjennomsnittet på nasjonale prøver. «Det kan vi ikke leve med», skriver Olafsen. Hun etterlyser verktøy for skoleledere og lærere som «jevnlig tar pulsen på kunnskapsnivået i egen skole». Ett år senere ansettes Simen Seeberg som skole- og barne- hagesjef. 44-åringen er lærerutdannet, kommer fra det private næringslivet, og nå skal han lede en omfattende omorganisering i skolene i Sandefjord. – Allerede i utlysningen til stillingen som skolesjef var det tydelig at man ønsket endring, i tråd med den vinden som blåste over Skole-Norge etter PISA-resultater og reformen Kunnskaps- løftet, sier Seeberg. 2008-tall viste at rundt 40 prosent av elevene på flere skoler

i Sandefjord var på kritisk nivå i basisfagene, kommunen var på bunnivå i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, og fullføringspro- senten i videregående var lav. Mot slutten av 2009 sender kommunen en bestilling til et av verdens største revisjons- og konsulentfirmaer, Pricewa- terhouseCoopers (PwC). Oppdrag: forslag til en ny struktur for administrasjon og oppgaver i skolesektoren. Prislapp: 200.000 kroner. – Vi fulgte reglene for offentlige anskaffelser og forespurte flere aktører. PwC har levert skoleutredninger for blant annet KS og Utdanningsdirektoratet, og det var blant annet deres sko- lefaglige kvalifikasjoner sommedførte at de vant anbudet, sier Seeberg. PwC foreslår flere ledere, en egen «enhet for mål- og resultat- oppfølging» og at «styring bør skje i forhold til kommuniserte og kjente resultatmål, effektmål og prosessmål». Politikerne vedtar at de innen 2015 skal bli en av landets beste skolekommuner. Første varsel Bystyret vedtar en ny ledelsesstruktur i Sandefjordskolen, og høsten 2010 siger resultatstyring inn i skolene. May-Bente Jans- son er da lærer og tillitsvalgt ved Framnes skole og merker at noe skjer. – Det var uro fordi mange i skolene mente det gikk mot for mye resultatstyring, sier Jansson. Rektoren på skolen vil ikke innordne seg det nye regimet og slutter. Jansson skriver leserinnlegget «Hvor går vi og hvor vil vi?» i lokalavisen. – Da ble jeg kalt inn til skolesjefen. Han fortalte meg hva jeg hadde rett til å si og hva jeg ikke kunne si, sier Jansson, som like fullt karakteriserer samtalene med Seeberg som «helt greie». Leder av skole- og barnehageutvalget, Anne Gro Olafsen, svarer i avisen at dette ikke er noe å diskutere, for «veivalget er allerede gjort!». At det politiske vedtaket må følges, er et argu- ment som skal gå igjen i stadig sterkere grad. Det er også kjernen i innholdet i den røde mappen tre år senere. Jansson sender tidlig i 2011 en varslingssak med 17 punkter til kommuneadvokaten, støttet av Utdanningsforbundet i San- defjord. Ett av hovedpunktene er at lærerne ikke føler de blir hørt i innføringen av reformen. Kommuneadvokaten uttaler at det er «åpenbart at kommu-

Joakim Bjerkely Volden og Marius Andersen med den røde mappen som inneholder advokatkonto- ret BA-HRs vurdering av om det er «ordrenekt» og «grovt pliktbrudd» at de nekter å vurdere elevene sine med kryss.

14 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014