Utdanning nr 04-2014

Hovedsaken STRID OM VURDERING

– Det er blitt et kontrollregime uten tillit til oss som pedagoger, sier lærer Inger Johanne Gran ved Gokstad skole. Til venstre for henne sitter kollegaene Gunnar Hansen, Sigrid Vindenes, Pål André Viken og Therese Tyslum. De står bak protestbrevet «Gokstad-brevet».

maet for den første av femteklasseelevene sine. Innerst inne lurer han på hva han driver med. – Det gjør noe med deg som person. Hva er den faglige dek- ningen for å gjøre noe sånt? Alt jeg kjenner fra faglitteraturen, sier at en slik vurderingsform ikke er bra. Det er skadelig, sier Volden. Skjemaene med de grønne og oransje kryssene sendes i pos- ten til foreldrene med kryss på mål som «bruke egne kunnska- per og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster» og «uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, teg- ninger, sang og andre estetiske uttrykk». - Det er ikke tvil om at det er vanskelig for mange foreldre å skjønne hva ungene kan og ikke kan ut fra disse skjemaene, sier Volden. Det er første og siste gang han krysser. På samme skole nekter Marius Andersen fortsatt å krysse. Han får første advarsel om at det ikke aksepteres av skolekontoret. – Jeg har tilbudt kommunen å skrive en skriftlig vurdering for hvert punkt i skjemaet, men uten å krysse. Det var ikke godt nok. Hvis jeg ikke krysset, ble det regnet som ordrenekt. Jeg skal skrive disse vurderingene for elevene, men jeg føler at jeg skri- ver dem for skoleeier, slik at de kan ha kontroll, sier Andersen. – De skrives i alle fall ikke for fem og et halvt-åringen som nettopp har begynt på skolen, sier Volden. Til sommeren 2013 klarer heller ikke han å forsvare å krysse. – Hvilken mestring får en seksåring av disse kryssene? Mitt ansvar som lærer er å sette elevene først, sier Volden, som også får en første advarsel. – Mener dere at skolene ikke bør ha mål å jobbe etter? – Det er forskjell på å jobbe etter mål, og mål- og resultat- styring. Vi skal selvsagt jobbe etter mål, men det innebærer å ha fokus på læring og utvikling for elevene, ikke prestasjon, sier Andersen. Siste dag før sommerferien får de beskjed om at de vil bli kalt inn til møte på skolesjefens kontor rett over ferien. 27. septem- ber er de på Simen Seebergs kontor, med noen minutters mel- lomrom, og får beskjed om at det de gjør, ikke er akseptabelt. I brevs form får de en «muntlig advarsel». Konsekvenspresisering Sandefjords Blad har fått snusen i at to lærere står i fare for oppsigelse. For å unngå spekulasjoner står de fram i avisen i oktober under overskriften «Trosser risiko for oppsigelse» og forklarer hvorfor de ikke ønsker å krysse. Klokken 22:18 onsdag 11. desember tikker det inn en e-post fra assisterende rådmann

Lars Petter Kjær: «Innkalling til samtale personalsjefens kontor, fredag 13.12». Kjær skriver at de har fått «en juridisk vurde- ring», og at kommunen i møtet vil «presisere utfallet saken kan få, og hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte.» Marius ser e-posten mens han skriver halvårsvurderinger for sjette klasse. Uten kryss. Han ringer Joakim litt over klokken ett på natten. – Jeg tror vi er innkalt til et møte med advokater, så jeg blir nokså stresset, sier Marius. Joakim sover knapt den natten. – Jeg tenkte på jobben, som jeg ikke ville miste. Måtte jeg slutte som lærer? Det kvernet i hodet. Torsdag får de beskjed fra hovedtillitsvalgt at det kun er Kjær og Seeberg de skal møte. – Da ble vi litt oppmuntret. Vi tenkte at de kanskje endelig ville høre vår side av saken, og at vi skulle diskutere det saken gjaldt, nemlig vurderingssystemet, sier Joakim. – Isteden får vi dette skjøvet over bordet, sier han og peker på den røde mappen. Begge lærerne er nå sykemeldt. – Det toppet seg med den røde mappa. Da kjente jeg alt pres- set som hadde tårnet seg opp. Det kom innover meg med full tyngde, sier Joakim. Han får en jul preget av usikkerhet og uro. – Det er litt uvirkelig. Jeg har jobbet i alle år uten en syke- melding, så skjer dette. Foreldre på Facebook På Draaben i Sandefjord sitter Øyvind Nordhagen og nipper til svart kaffe en kveld i januar. Det har vært hektiske uker for mannen som har en sønn i første klasse. – Dette er en ekstremt viktig sak. Det har så mye å si for barna våre. Utviklingen i Sandefjordskolen har pågått lenge, men det toppet seg med denne personalsaken. Nå er det riktig timing for å sette det på dagsorden, sier Nordhagen. Han kjenner Marius Andersen og visste tidlig hva som rørte seg under overflaten. Sammen med Pernille Berg, som også har barn i skolen, oppretter han tidlig i januar Facebook-siden «For- eldre mot målstyring». «Vi sier nei til mål- og resultatstyring i Sandefjord-skolen – et politisk prestisjeprosjekt gjennomført tross manglende støtte blant foreldre og lærere», er beskrivelsen. – Sandefjords befolkning har valgt disse politikerne – må man ikke da godta politikken? – Lærere skal kunne forsvare sine handlinger faglig og etisk overfor elevene, foreldrene og staten. Da holder det ikke å si at

I november i fjor gikk lærere og støttespillere i fakkeltog gjennom Sandefjords gater for å protestere mot avkryssningsskjemaene i barneskolene. FOTO OLAFAKSELSEN,SANDEFJORDSBLAD

Øyvind Nordhagen.

16 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014