Utdanning nr 04-2014

Reportasje

Makthaver møtte debattant

Etter å ha skrevet en kronikk om læreryrket, ble Terje Angelshaug invitert på lunsj i Oslo av statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Det endte med et varmt møte og en kald kaffe i Bergen. Terje Angelshaug skrev en kronikk i Bergens Tidende om hvordan han opplevde å komme til- bake til læreryrket etter mange år i journalistik- ken. Kronikken fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å invitere ham til lunsj i Kunn- skapsdepartementet. Et par måneder senere sitter statsråden i lob- byen på et hotell i Bergen sentrum og venter på Angelshaug. Denne dagen har han allerede besø- ket en grunnskole, Universitetet i Bergen, Høg- skolen i Bergen og en offshorebedrift med mange lærlinger. Lunsjtiden er for lengst over. – Er du ferdig for dagen? spør Isaksen. – Med den bundne tiden, ja, kommer det kjapt fra Angelshaug. Nedvurdert Angelshaug er ungdomstrinnlærer på Askøy uten- for Bergen. – Hvordan mener du læreryrket har endret seg siden du var lærer på 1980-tallet? spør statsråden. – Kollegene mine føler seg nedvurdert som yrkesgruppe. Deres virkelighetsbeskrivelse tas ikke alvorlig. Hvordan det er å være lærer i sko- len i dag, tror jeg bare det er mulig å skjønne hvis man prøver, sier Angelshaug, som har sett sine unge dyktige kolleger slite seg helt ut. – Nevn noen utfordringer, sier Røe Isaksen. – Elever som sliter psykisk. Barn med ulike diagnoser. Som lærere har vi verken tid eller kom- petanse til å ivareta alle godt, og støtteapparatet er for langt unna. Vi samarbeider med pedagogisk- psykologisk tjeneste, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Men systemene «Skal de ordinære skolene ta seg av alle elever, må hver enkelt skole ha et apparat for det.» Terje Angelshaug, lærer TEKST MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får råd fra lærer Terje Angelshaug: – Det bør arbeides mer systematisk med overgangen fra 7. til 8. trinn.

rundt elevene er altfor byråkratiske, og tiltak set- tes inn for sent. Statsråden lytter interessert. Kaffen er i ferd med å bli kald. – For eksempel ba vi om hjelp med en elev på 8. trinn. Først midtveis på 9. trinn kom hjelpen. Denne gutten er ikke det eneste eksempelet. Elev- ene kan gjerne være teoretisk sterke. Skolene tren- ger flere lavterskeltilbud, sier Angelshaug. – Hvor var disse elevene i 1986? spør Isaksen. – Mange var nok i spesialskoler. Skal de ordi- nære skolene ta seg av alle elever, må hver enkelt skole ha et apparat for det, for eksempel helsesøs- ter og vernepleier, sier Angelshaug. Forskjell mellom kommuner Han mener dessuten at det er for store økono- miske forskjeller mellom kommunene, og mellom kommunenes prioritering av skolebudsjettene. – Hva med å lære av kommuner som prioriterer godt? foreslår statsråden. – Kom gjerne med eksempler på såkalt «best practice». Vi har behov for å lære av hverandre, og i skolesektoren har vi ikke vært flinke nok til det, sier Angelshaug. – Å pøse på med penger hjelper ikke uten de rette tiltakene, sier Røe Isaksen. – Det er vi enige om, men økonomi er viktig. På mange skoler, som på vår, er romkapasiteten sprengt. Da har vi færre pedagogiske valg, sier Angelshaug og fortsetter: – Skal vi oppnå gode fag- lige resultater, er det behov for å dele elevene inn

i mindre grupper etter nivået deres. Enhetsskolen er et viktig prinsipp, men elevene skal være like- verdige, de er ikke like. Han mener også at det bør arbeides mer sys- tematisk med overgangen fra 7. til 8. trinn. Han hevder at ungdomstrinnet og karakterer kommer som et sjokk på mange elever. – Vekten på det faglige bør inn tidligere og inn- arbeides gradvis, foreslår han. Beholde flinke lærere I tillegg mener Angelshaug at skoleeier må bli bedre i ledelse, at de ofte glemmer mulighetene de har til å åpne opp for mer fleksible løsninger. – Skolen skal ivareta de svake og inspirere de flinke, sier Angelshaug, før stoler og bord skal flyttes i lobbyen. De to må flytte seg til en annen del av lokalet for å avslutte. Der snakker de om rekrutteringen til læreryrket, om vurdering, eksa- men, nasjonale prøver og PISA. – Når du tenker på skolen og læreryrket fram- over, er du optimist eller pessimist? spør Isaksen. – Av legning ser jeg mørkt på ting. Jeg mener de klokeste av oss er sånn. Men hvis de flinke og dedikerte lærerne blir i skolen, er jeg optimist, avslutter Angelshaug. Isaksen sier han gjerne vil ha flere innspill fra Angelshaug. De to blir enige om å holde kontak- ten. Kanskje blir det lunsj i Kunnskapsdeparte- mentet en dag.

29 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014