Utdanning nr 04-2014

Debatt

● Meiningar på nettet

Prestasjonslønn

Karrièresteg og lønnstrinn for lærerne

Tanker fra bakerste benk Bakerste benk er pensjonistens komfortable stol, og jeg reflekterer over nyttårstalen til Erna Solberg, regjeringen og politikken. Slik jeg vurderer det, er det kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen som har minst mulighet til å lykkes, og det selv om han er minister for ett av Høyres to store satsingsområder, skriver Trygve Ellingsen. [30.01.] Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdan- ningsnytt.no. Her følgjer presenta- sjon av nokre meiningsytringar: Tar du utfordringen, Per Kristian Sundnes? Jeg er alvorlig bekymret for en arbeidsgiver som ikke ser og forstår skolens egenart. Skolen er ikke en fiskeribedrift eller et samlebånd. Derfor er det vanskelig å se for seg en skole som KS ønsker, skriver Håvard Moe. [30.01.] Kampen om lærernes arbeidstid – Røe Isaksens egentlige utfordring. Det er et uutholdelig paradoks at det aksepteres en forhandlingssitu- asjon som reproduserer en konflikt mellom lærerne og deres arbeids- givere år etter år, skriver Tormod Korpås. [23.01.] Konkurransedyktige lærere Dagens debatt om hvordan norsk skole skal bli bedre, får for tiden mange snodige innspill. Mange av dem er interessante fordi de fortel- ler at flere av våre samfunnstopper ikke har fulgt med i egen dannings- time, skriver Dag Sørmo. [14.01.]

med tilhørende lønnstrinn, kan man gjøre læreryrket mer attraktivt for dem som står foran et karrièrevalg. En slik ordning vil også gjøre det mer interessant for lærerne å utvikle seg videre gjennom karrièren. Det vil være en fordel med mest mulig forutsigbare kriterier for lærernes lønnsplassering. Samtidig bør det være mulig for rektor som personalleder å foreta individuelle vurderinger, og belønne ekstraordi- nær innsats blant lærerne. Med en slik ordning vil rektorene få et økt ansvar, også for tettere oppfølging og veiledning av lærerne.

individuell lønnsfastsettelse i sko- len, men hvilke lærere skal få ekstra betalt? Det er problematisk dersom lønnen knyttes direkte til elevenes karakterer og faglige resultater. En slik ordning vil gjøre det mer attrak- tivt å jobbe med de sterkeste elev- ene, og lærerne kan bli fristet til å gi bedre karakterer for å øke sin egen lønn. I tillegg vil det skape et ensidig fokus i skolen, der faglige resulta- ter verdsettes høyere enn arbeid med å skape et godt læringsmiljø, motarbeide mobbing, bygge gode holdninger og annet arbeid som også er viktig i skolen, men som ikke lett lar seg måle. Lønnsplasseringen bør heller ta hensyn til kompetanse, innsats og vilje til faglig oppdatering. Ved å innføre flere karrièresteg i skolen, fremtidige lærere blant de beste, er det bare énmedisin somvirker, og det er høyere lønn. Ser man på de store internasjonale undersøkelsene, så ser man at i land som lykkesmed forbe- dringer i utdanningssektoren (Sør- Korea, Taiwan, Singapore og Finland) er det spesielt én faktor somskiller de suksessrike fra demsom ikke har suk- sess, og det er lønn. Oppskriften på flere gode lærere er derfor gitt av at statusen økes, og for at det skal skje, må lønnen betydelig opp. Da vil det naturligmedføre at lærerutdanningen får de beste søkerne, så enkelt er det! Dagens ungdomser utelukkende på lønn og status somde viktigste insitamentene når de skal velge yrkeskarrière. Medmine seks år med høyskole- og universitetsutdanning har jeg sammenlignet medmine to gode «naboer» (den ene arbeider off- shoremed to års yrkesfagutdanning og den andre er allmennlege) er min lønn under en tredjedel av disses. Mye

NHO-direktør Kristin Skogen Lund vil gi de beste lærerne høy- ere lønn. Tanken er god, men det kan ikke være elevenes karakterer som skal bestemme størrelsen på lønningsposen. I dag er det små lønnsforskjeller mellom lærerne i den norske skolen, og mange vil nok mene at det er grunnleggende positivt. Samtidig er det problematisk at lærere som står på og yter litt ekstra, ikke får betalt for innsatsen. Muligheten for økt lønn kunne motivert flere lærere til å yte mer, holde seg faglig oppdatert og utvikle seg som fagpersoner. Dette kunne også gjort læreryrket mer attraktivt, styrket rekrutte- ringen og kommet elevene til gode i form av bedre og mer motiverte lærere. Derfor er KrF positive til mer I disse PISA-tider er det prisverdig at mange er opptatt av kvalitet i skolen, det er også jeg, men for hver gang en journalist, politiker, eller andre bruker begrepet den «gode» læreren, så fal- ler statusen til lærerne ytterligere et hakk. Som for alle andre yrkesgrupper; leger, økonomer, meklere og journa- lister, er ikke lærerne en homogen gruppe, der kun de beste er med på laget. Det betyr imidlertid ikke at en økonomeller lege ikke er kvalifisert til sitt arbeid. Det bør derfor heller foku- seres på om lærerne er kvalifiserte eller ukvalifiserte, på sammemåte somman gjør med andre yrkesgrup- per. Det er derfor på tide å ta litt igjen! For å lykkes som lærer skal du helst være faglig dyktig, ha gode pedago- giske evner, mye empati medmer. Du skal helst være enmester på alle disse områdene. Ingen er motstandere av at man burde ha godt kvalifiserte lærere, og det er heller ikke der slaget står. Er det et allment ønske omå rekruttere

Anders Tyvand Stortingsrepresentant for KrF

PISA-undersøkelsene Lønn er viktig for gode resultater

kan sies ommatematikkresultatene i norsk skole, men dette regnestykket er det åpenbart at dagens 19-åringer har forstått. Det kan kanskje være noe å tenke på, spesielt for journalister, meklere og økonomer, for vi har jo omtrent de samme utgiftene. Her burde vi kanskje også nevnt politi- kerne somslipper unna lønnsdebat- ten, ved å vise til at dette er en sak mellom fagforeningene og arbeidsgi- verne. Så enkelt burde det ikke vært! Til sist har også Utdanningsforbundet et stort ansvar. Vi kan rett og slett ikke akseptere at lønnsnivået i utdan- ningssektoren i Norge skal ligge under OECD-gjennomsnittet. Skal Utdanningsforbundet være en foren- ing for lærere også i fremtiden, må Utdanningsforbundet bli langt tøffere når det skal forhandles om lønn og arbeidsvilkår.

Frank-Erik Reinholtsen

44 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014