Utdanning nr 05-2014

r endring ualundervisningen

Mye har skjedd fra forplantnings- læren på 1960-tallet til omtalen av seksuell orientering i dagens lære- bøker. John Jeanette Solstad Remø trekker framden nye antidiskrimi- neringsloven. En ny lov som forbyr diskriminering av homo- file og transpersoner, trådte i kraft 1. januar 2014. Tidligere har homofile, lesbiske og bifile hatt vern mot diskriminering kun i arbeidslivet og i bolig- markedet. Etter at den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering trådte i kraft, er diskri- mineringsvernet utvidet til alle samfunnsområ- der. – Når transpersoner nå endelig har fått aner- kjennelse i lovverket, må dette også få innpass i skolesystemet, sier John Jeanette Solstad Remø, som er transperson og leder for «Menneske- rettsalliansen». Remø var til stede på «Skeiv lunsj» som ble arrangert i LHBT-senteret i Oslo 12. januar. LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Læreplaner i endring Salen var fullsatt da professor Åse Røthing ved Høgskolen i Østfold fortalte om sin nyeste forsk- ning i et foredrag med tittelen «Homoforelskelse og heterosex – Hvordan fremstilles lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i sko- len?». Røthing har skrevet ett av kapitlene i antolo- gien «Holdninger, levekår og livsløp – forskning om lesbiske, homofile og bifile». Hun viste til at læreboktekstene for ungdomstrinnet i sam- funnsfag, naturfag og religion, livssyn og etikk (RLE) fremdeles tar utgangspunkt i de heterofiles verden. – Feltet er preget av mange gode intensjoner, men det mangler problematisering og kritisk drøfting, sa Røthing, som har sett på blant annet innholdet i læreplanene. – Fra 1939 til 1960 hadde elevene forplant- ningslære. Først i 1974 ble homoseksualitet TEKST OG FOTO MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

– Feltet er preget av mange gode intensjoner, men det mangler problematisering og kritisk drøf- ting, sier forsker Åse Røthing, som har gått gjennom læreplanene om seksualundervis- ning.

nevnt for første gang. Det har sammenheng med at homoseksualitet ble avkriminalisert i Norge i 1972. I læreplanen fra 1987 ble homoseksualitet for første gang behandlet på en måte som ikke var stigmatiserende. Nå blir også forelskelse og pubertet knyttet til temaet. Men først i 1997 kom en læreplan som la vekt på prinsipiell likebe- handling av heterofile og homofile. Innvendinger I læreplanen fra 2006, som kom i forbindelse med Kunnskapsløftet, skilles det mellom ulike temaer i ulike fag. I naturfag er temaet kropp og helse. I samfunnsfag er temaet juss, kultur og samfunns- normer. I RLE er temaet etikk. – Men ofte er det slik at disse temaene overlap- per hverandre, sa Røthing. I 2013 kom kjønnsidentitet, grensesetting og respekt inn som temaer i planene for 8. til 10. trinn. Elever på 5. til 7. trinn skal kunne gi eksempler på hvordan kjønnsroller og identitet blir framstilt i ulike medier. Lærere trenger oppdatert kompetanse Men selv om læreplanene har endret seg, og også lærebøkene, så er det likevel mye som gjenstår i lærebøkene og i undervisningen før seksuell orientering er blitt et likeverdig tema, mener Røthing. Hun viste fram flere sitater fra dagens lærebø- ker med eksempler på at for eksempel seksuell opphisselse utelukkende knyttes til heterosek- sualitet. I tillegg etterlyste hun bedre informasjon om seksuelt overførbare sykdommer som hiv og aids. – Vi vet at menn som har sex med menn er i en risikogruppe. Kanskje har lærebokforfatterne vært redde for stigmatisering. Men dette er viktig informasjon til elever og bør omtales, sa Røthing. – Mitt mantra er at lærere har behov for mer kompetanse på dette feltet. Vi må få mer kunnskap inn både i lærerutdanningen og i form av etter- og videreutdanning for lærere. Og det holder ikke at én eller to ressurspersoner på skolen tar et kurs. Kunnskapen må ut til alle, sa Røthing. Transseksualisme er et felt der det særlig man- gler kompetanse, sa Røthing, som innrømmet at heller ikke hun som forsker har gått nøye inn på temaet. Men i forkant av «Skeiv lunsj» gikk hun

systematisk til verks og fant ut at transpersoner er fraværende både i læreplaner og lærebøker. Rosa kompetanse – Hos oss er det hjelp å få for lærere som ønsker mer kunnskap om lesbiske, homofile og bifile, sier Jorid Bakken Steigum i Rosa kompetanse til Utdanning. Hun er utdannet lektor og jobbet seks år i videregående skole før hun ble rådgiver for Rosa Kompetanse, som er tilknyttet Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Rosa kompetanse tilbyr kunnskap og kompetan- seheving til lærerutdanninger og skoler over hele landet. – Vi påtar oss å undervise lærere og lærerutdan- nere. Det er bare å ta kontakt, sier Steigum. Kursene egner seg også for ledere, rådgivere, bibliotekarer, helsesøstre og andre skoleansatte. I 2014 er det blant annet planlagt kurs på lærer- utdanningene på Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskulen i Volda. Røthing har skrevet boka «Seksualitet i skolen». Den handler om hvordan lærere kan gi elever kunnskap om seksuell samhandling. Her er det også råd til hvordan skolens undervisning kan bidra til å hindre seksuell trakassering og over- grep blant unge. Det blir også gitt råd om hvordan undervisningen kan fremme et skolemiljø fritt for diskriminering og mobbing på grunn av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. – Hvilket råd har dere til oss politikere? Hva kan vi gjøre, spurte Ola Kvisgård (H), som er åpen homofil og som deltok på «Skeiv lunsj». Han sitter i Helse- og sosialkomiteen i bystyret i Oslo kom- mune. – Send lærerne på kurs, men sørg for at det ikke bare er de mest interesserte som drar, sa Røthing.

33 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014