Utdanning nr 05-2014

Endringens dynamikk

ring og utdanning som er et viktig virkemiddel for OECD-landenes konkurranseevne. Byråkratene tar fatt når politikerne har skrevet under på målsettingsdokumenter og internasjo- nale avtaler. Så tilpasses utdanningspolitikken. Forskere utarbeider på sin side nasjonaloverskri- dende redskaper, blant annet PISA-undersøkelser, som foregis å være kontekstuavhengige. Men barn og unge lærer i ulike kontekster i OECD-landene. En hel evaluerings- og testindustri er etablert i Europa. Politikerne synes å bli rystet når resulta- tene foreligger. Og nye tiltak introduseres. Lære- planer endres. Dokumentasjon, rapportering og kontroll intensiveres. Og slik endres Utdannings- Norge. Blå eller rødgrønn regjering – spiller ingen rolle. Vi har imidlertid overordnete nasjonale mål for opplæringen som ikke lar seg teste, og som har vært og skal være ledestjerne for utdan- ningsinstitusjonenes oppgaver, for barn og unges hverdagsliv her og nå, og for deres fremtidige liv. Men hvem bryr seg om læreplanens generelle del eller formålsparagrafenes grunnverdier for skole og barnehage, med vekt på medmenneskelighet, toleranse og demokratiske verdier? Jeg er ikke imot grunnleggende ferdigheter, skulle bare mangle, lærer som jeg er. Men jeg fryk- ter vektforskyvningen i opplæringen, ikke minst i barnehagen. OECDs politikk ble gjennomført av de rødgrønne politikerne, og nå av de blå. På den ene siden skal barnehagens helhetlige pedago- gikk bevares, på den andre siden skal den endres. OECDs utdanningspolitikk skal ifølge myndighe- tene virke sosialt utjevnende i Norge, hvordan nå det skal gå til! Barnehagen er valgt som satspunkt. Ifølge utdanningssosiologisk forskning sementerer imidlertid skolen sosial ulikhet. Tror noen at bar- nehagen lykkes bedre? Offentlige utredningers betydning Offentlige utredninger er kommet på løpende bånd med argumenter for en ønsket utvikling. De gir signaler som underbygger min skepsis til retningen for barnehagepolitikken: Fordelingsut- valget: utredning fra et utvalg oppnevnt av Finans- departementet 25. april 2008, og Språk bygger broer: språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne, samt NOU 2010: 8 Med for-

skertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk til- bud til alle førskolebarn. Utredningen var bebudet i departementets kvalitetsmelding for barnehagen. Det kan komme mål for det enkelte barn, som deretter skal kartlegges/kontrolleres. Mål for det enkelte barn var et omdiskutert tema i arbeids- gruppen for revidert rammeplan i 2005. Der ble prosessmål løsningen. Det har vist seg å være viktig i motstanden mot kommunale pålegg om allmenn kartlegging av enkeltbarn. Men nå kan endres. Kvalitetsmeldingen og andre utredninger vil trolig legge føringer for departementets plan- lagte revisjon av rammeplan for barnehagen. Sektoren utfordres. Hvilke svar gir vi? Selvsagt skal enhver regjering sette sine mål for de ulike sektorene i samfunnet. Når jeg, med begrun- net skepsis, fremmer mine synspunkt, er det både ut fra forskning, erfaringer og mitt grunnleg- gende syn på barnet, samfunnet og barnehagen. Jeg fremmer synspunkt nettopp ut ifra troen på at dialogen og debatten må være levende, og at uenighet respekteres og tåles i demokratiet. Når beslutninger er tatt, må imidlertid sektoren for- holde seg til endringene. Også vi som er i tvil om at skolens og barnehagens kurs er tjenlig for barnet – og samfunnet, skal arbeide innenfor endrete ram- mer. Vi setter derfor ord på tvilen, i debattinnlegg og høringsrunder. Når vi ber politikerne om å lytte, er det fordi vi håper at politikerne vil lytte. Så vi fortsetter både å rope fram en motstand mot det vi ikke tror er til barnas beste, og å skrive fagarti- kler. Så får vi se hvem departementet til sist lytter til – med konsekvenser først og fremst for barna.

Ingeborg Tveter oresen førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold FOTO PRIVAT

Vi håper politikerne vil lytte. Der- for fortsetter vi å rope ut enmot- standmot det vi ikke tror er til barnas beste. Så får vi se hvemde vil lytte til. Når en hører på Høyres utdanningspolitiske tals- kvinne, Kristin Vinje, er det liten tvil om at bar- nehagepolitikken og -pedagogikken vil endres. Vekten forskyves fra vesentlige lovpålagte oppgaver som omsorg og lek til læring, fra barnas spontane innfall til mer voksenstyring, fra de relasjonelle sider ved hverdagslivet til stoff- og fagsentrering. Mange, ikke bare politikere, men også næringslivs- folk, ønsker det slik. Og politikerne har virkemidler for å bevege sektoren i ønsket retning. Politik- kens anliggender og begreper oppfanges raskt av pedagoger og forskere. I neste omgang endres både pedagogikkfaget og pedagogisk praksis. Men også forskere fra andre fagfelt, som for eksempel sosiologi, sosialøkonomi, psykologi og statsviten- skap leverer synspunkter, modeller og begreper til politikerne, som skaper politikk – slik at praksis endres. I tillegg er internasjonal innflytelse åpenbar.

Nyliberalistisk, internasjonal innflytelse

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EU har vekst og markeds- andeler som mål, med konkurranse som mid- del. Ideologien og retorikken i det nyliberalistiske kunnskaps- og konkurransesamfunnet, som vide- reføres også i Norge, trenger seg inn også i opplæ-

«Dokumentasjon, rapportering og kontroll intensiveres. Og slik endres Utdannings-Norge.»

43 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014