Utdanning nr 05-2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

hegemoni på utdanningsfeltet som Gert Biesta gjør i Norsk Pedagogisk Tidsskrift (2013/3). Her forklarer han hvordan den tyske «Pädagogik-tra- disjonen» har veket til fordel for den anglo-ameri- kanske konstruksjonen av feltet «education», noe som innebærer at pedagogikkens (tradisjonelle) gjenstandsområde ikke artikuleres språklig, men koloniseres inn i fagene (her kunnskapsområder). Fra fag til kunnskapsområder En omlegging fra ti fag til seks kunnskapsom- råder er en stor og betydelig omorganisering av utdanningen. Det er derfor bekymringsfullt at ikke denne omleggingen har rot i den kompetan- sen som befinner seg på utdanningsinstitusjonene eller i faglige og forskningsbaserte publikasjoner. Rammeplanutvalget inviterte riktig nok fagmil- jøene til debatt om å samle alle fag i seks kunn- skapsområder samt å ‹erne studiepoengene fra fagene og legge de til kunnskapsområdene. I disse innspillene kom det fram et klart ønske om at studiepoengene følger fag, ikke kunnskapsområ- der. Anbefalingen fra fagmiljøene ble ikke fulgt. Ordningen blir derfor i stor grad oppfattet som påtvungen og begrensende. En utdanning som består av studiepoeng i «tema» med utydelige fag, kan stå i fare for å miste anseelse. Når barneha- gelærerutdanningen blir den eneste lærerutdan- ningen uten studiepoeng til fag, kan fagenes profil og kjernekunnskap fort svekkes og på sikt bidra til en forvitring av relevant faglig kunnskap som er viktig i en kunnskapsbasert utdanning. Konklusjon Hva er det egentlig som står på spill for å skape bedre barnehager og eventuelt bedre barnehage- lærerutdanning? Politiske rammebetingelser er ikke noe som kan løses gjennom utdanningen. Høgskolene burde snarere få ro til å fortsette utvikling mot tverrfag- lighet, arbeide for at fagene skal komme sterkere inn i praksis, rekonseptualisere begrep og innhold, utvikle nye arbeids- og vurderingsformer og for- bedre kvalitet innenfor nåværende «paradigme». De siste 20 årene har det i førskolelærerutdannin- gen ved HiOA vært gjort fem større eller mindre revisjoner. Det innebærer at maks to kull har gjen- nomgått den samme utdanningen før den igjen er endret – og for ansatte innebærer planleggingen av nye omlegginger at en hovedsak i vårt arbeid dreier seg om organisatoriske spørsmål, i stedet for å foredle faglig innhold, arbeids- og evaluerings-

former som allerede fungerer godt. Dette fører til stor endringsuvillighet og motstand i lengden. Utdanningen trenger ikke et «paradigmeskifte» som er uten rot i ansattes kvalifikasjoner, anbe- falinger, faglige råd og ønsker. Mange føler seg nå tilsidesatt og marginalisert som fagpersoner i et stort overstyrt system som oppleves udemokra- tisk. Vi vet ut fra erfaring at vi sannsynligvis skal gjennom en ny reform igjen om få år. Det vi ser her, er en naiv tro på endringer i overordnet planverk som ikke tar inn over seg hverken profesjons- eller læreplanforskningens reservasjoner mot effekter av endringer på det politiske formuleringsplan / intensjonsplan. Slike formuleringer er ofte ikke presise nok til å fungere og krever fortolkninger og omsettinger gjennom flere «nivå» (Goodlad, 1979; Østrem m.fl. 2009). I tillegg skapes en opplevelse av at profesjonsutdannere herses med i et politisk spill der faglighet og profesjon egentlig ikke tas alvorlig, der de som legger føringene ikke kjen- ner profesjonen og profesjonsfeltet godt nok og kanskje har spesifikke agendaer basert på enkelt- stående erfaringer. Etter vårt syn mangler den nye barnehagelærerutdanningen legitimitet med tanke på de store endringer som gjøres. Har vi da fått en styrket barnehagelærerutdanning? Referanser: Arnesen, C. Å. (2012). Profesjonsutdannedes over- gang fra utdanning til arbeid. Arbeidsmarkedstil- pasning, yrkesverdier og tilfredshet med arbeid og utdanning. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Dale, E.L. (2009) Læreplan – i et forskningsper- spektiv. I Dale E.L. (red) Læreplan i et forsknings- perspektiv. Oslo. Universitetsforlaget. (s 11 – 22). Engelsen, B. U. (2009) et forskningsblikk på skole- eierne i implementeringen av Kunnskapsløftet og LK06. . I Dale E.L. (red) Læreplan i et forsknings- perspektiv. Oslo. Universitetsforlaget. (s 62-115). Goodlad, J. (1979) Curriculum inquiry: the study of curriculum practice. New York: McGraw Hill.

Haug, P. (2012) http://www.aftenposten.no/ nyheter/iriks/-Landets-forste-barnehagela- rere-7016834.html Haug, P. (2013) Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskulelærer- utdanninga. I Profesjonsstudier II. Oslo. Universi- tetsforlaget. (s. 67 – 77). Hjardemaal, F.R. (2009) Utvikling av profesjonell kompetanse i lærerutdanningen. I Dale E.L. (red) Læreplan i et forskningsperspektiv. Oslo. Univer- sitetsforlaget. (214 – 241). Karseth B. og Kyvik S. (1999) Evaluering av høyskolereformen. Delrapport Nr 1. Norges forskningsråd Karseth, B. og Sivesind, K. (2009) Læreplanstudier – perspektiver og posisjoner. I Dale E L (red) Lære- plan i et forskningsperspektiv. Oslo. Universitets- forlaget (s 23 – 61). Smeby Jens-Christian og Mausethagen, Sølvi (2011) Kvalifisering til «velferdsstatens yrker». I Utdanning . (ufullstendig) (149 – 169) Smeby Jens-Christian (2011) Profesjonalisering av førskolelæreryrket. I Arbetsmarknad & Arbets- liv, årg. 17. Nr 4. (s. 43 – 58). Smeby, Jens-Christian (2010, 2. opplag) Profesjon og utdanning. I Tærum, L I og Molander A. (red) Profesjonsstudier. Oslo. Universitetsforlaget (s 87 – 102 (25 sider). Solheim, M. (2012, 2. mai). Høringsrunden om ny barnehagelærerutdanning: Tall og kommentarer. Barnehagske Betraktninger. Hentet fra: http:// www.barnehagskebetraktninger.no/2012/05/ hringsrunden-om-ny-barnehagelrerutdanni.html Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L R., Hogsnes HD., Jansen, TT., Nordtømme, S. & Tholin K.R. (2009) Alle teller. En evaluering av hvordan rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/2009. Tønsberg: Høg- skolen i Vestfold. Kunnskapsdepartementet (2012). Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen.

53 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014