Utdanning nr 05-2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1 . nestleder

FOTO STIGBRUSEGARD

Både elever og lærere har rett til godt arbeidsmiljø

De fleste vil oppfatte dette utsagnet som selvsagt. Elevenes rett er regulert i opplæringsloven, mens lærernes rett er regulert i arbeidsmiljøloven. Et viktig spørsmål som har kommet opp, er om det kan oppstå et motsetningsforhold mellom elev- enes rett og lærernes rett. Når ordet arbeidsmiljø nevnes, vil de fleste tenke på fysiske forhold som luftkvalitet, tempe- ratur, lys- og strålemiljø, akustikk og mekanisk innemiljø. I tillegg kan det være snakk om sikre maskiner og utstyr og trygge utemiljøer. Når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, er det liten grunn til å anta at ikke elever og lærere har de samme inter- esser og behov. Elevene har i tillegg fått en lovhjemlet rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø som kan fremme trivsel, trygghet, sosial tilhørighet og læring. Lærerprofesjonen har fått et sentralt ansvar for å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø, både gjennom opplæringslovens bestemmelser og i lærerprofesjonens etiske plattform. I sistnevnte heter det for eksempel at: «lærere er omsorgs- fulle og bevisste makten de har i kraft av rolle og posisjon». Og loven pålegger alle ansatte både varslingsplikt og plikt til å gripe inn for å forhin- dre brudd på de rettigheter elevene har på dette området. Samtidig må vi innse at å lage firkanta regler for mellommenneskelige relasjoner, hvor brudd på reglene lett lar seg avdekke, er utfordrende. Sam- tidig har arbeidet med slike relasjoner alltid vært

Hvordan har norske myndigheter, i dette tilfel- let Utdanningsdirektoratet, tenkt at det i det hele tatt skal være mulig å drive skole dersom hver enkelt elevs subjektive oppfatning av medelever, lærere og andre ansattes handlinger skal gi grunn- lag for en plikt for skolen å endre de forhold som eleven hevder ligger til grunn for egen subjek- tive oppfatning? Kvaliteten på det psykososiale arbeidsmiljøet kan ikke bare bygge på subjektive vurderinger fra den som føler seg krenket. En slik rettsoppfatning er også merkelig i forhold til at det i merknadene i loven gis en definisjon av begrepet mobbing. Det er altså ikke nok at den enkelte elev gir uttrykk for at han eller hun føler seg mobbet. Det må foretas en vurdering med bakgrunn i definisjo- nen og informasjon som kan bidra til å kvalifisere elevens subjektive oppfatninger. Også elever og lærere som blir beskylt for å mobbe, har rett på å bli behandlet med respekt og må gis rett til å hevde sine synspunkter. Og selv om lærere både har et profesjonelt og etisk ansvar for å behandle alle elever med respekt og arbeide for et godt psykososialt arbeidsmiljø, så har også lærere som arbeidstakere et vern mot usaklige sanksjoner fra arbeidsgiver. Det betyr at arbeidsgivers representant ikke bare kan gjen- nomføre tiltak på grunnlag av elevers subjektive vurderinger dersom disse tiltakene av involverte lærere oppfattes som direkte eller indirekte nega- tive og usaklige sanksjoner.

en viktig del av lærernes arbeid. Lærerprofesjo- nens kjernekunnskap handler om å skape læring i grupper. Det er vanskelig å oppnå gode læringsre- sultater dersom de sosiale relasjonene i gruppen er dårlige. Å øve de sosiale ferdighetene er derfor en sentral oppgave. Slik øving innebærer ofte at man må utfordre grensene for de sosiale ferdighetene som er representert i gruppa fra før. Utdanningsdirektoratet skriver i et rundskriv fra 2010 (nr.3) at utgangspunktet for vurderingen av om elevenes rett til et godt psykososialt arbeids- miljø er krenket, «er elevens egen subjektive opp- levelse av det psykososiale miljøet». Det er ikke vanskelig å være enig i at dette er utgangspunktet for en vurdering. Elevens egen oppfatning er helt sentral. Men det kan ikke være det eneste grunn- laget for vurdering. Det er derfor mye vanskeligere å være enig i følgende utsagn i samme rundskriv: «Så lenge eleven har en subjektiv oppfatning av at det psykososiale miljøet ikke fremmer hans/hen- nes helse, trivsel eller læring, har skolen en plikt til å rette dette.»

«Kvaliteten på det psykososiale arbeidsmiljøet

kan ikke bare bygge på subjektive vurderinger fra den som føler seg krenket.»

64 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014