Utdanning nr 05-2014

Debatt

Meiningar på nettet

Arbeidstid

Arbeidstid Noe må gjøres i norsk skole. Når ikke engang for- handlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, vet å skille mellom tilbud og skambud, er vi ille ute å kjøre. Vi har i årevis hørt om alle de dårlige lærerne som skal bli bedre. Få har stilt spørsmål ved oppga- vene og reformene som politikerne har bombardert skolen med. Har lærerne gjort skolen dårligere? Statsminister Erna Solberg har nå moderert sine uttalelser: Det er ikke de dårlige lærerne som skal bli bedre, men de gode som skal bli enda bedre. Hva får dere til å tro at demman jager fra skanse til skanse, blir de beste? Spørsmål om hva du skal gjøre for å utvikle deg, er noe som stadig dukker opp. Vel, ikke vær bekymret for meg, jeg er ferdig utviklet (58 år). Meningsløse og intetsigende kurs er blitt et slags alibi for denne utviklingen og et påfyll i hver- dagen. Her må det skilles mellom påfyll og fyll. Som faglærer sørger man for sin egen oppdatering når det skjer nye ting, og dette er jeg overbevist om at Norges lærerstand er god til. Det som virkelig gjør hverdagen vår spennende, er de som påberoper seg at de alltid vet bedre enn oss hvordan elevenes beste skal ivaretas, og syr i hop hverdager uten tanke på elevenes utbytte, men Så fint at dere vet … Jeg er en nyutdannet lektor i videregående skole. Gjennomsnittlig er jeg på jobb ni-ti timer hver uke- dag. I tillegg gjør jeg forberedelser og vurderinger én-to timer før leggetid. Søndagene arbeider jeg også, og det er strengt nødvendig. Jeg jobbet med planlegging og vurdering i både høst- og juleferien. Eller avspaseringen, somdet jo er. Kontakt med elevenes foresatte har jeg på kveldstid, det er da de oftest er tilgjengelige. Dessuten kan jeg ikke bestemme hvilket tidspunkt en elev skal få akutt behov for hjelp og samtaler. Ikke sjelden er det utenomskoletiden, noen ganger er det en sen kveld en ukedag. Å være tilgjengelig og finne løsninger når du står i det, er en del av læreryrket. Å være ny i yrket er tungt ogmye jobb, men det er verdt det fordi man kan utgjøre en forskjell for elevene. Fordi deres faglige læring og personlige og sosiale utvikling gir mening. Det gir mening for hver enkelt elev sommestrer og utvikler seg, og det gir mening i en større sammenheng. Det er også verdt det fordi man som lærer vet at man får avspasere Kjære KS!

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Skolen – mer enn bare fag! Som lærer i grunnskolen i de siste 17 åra og med 10 år som førskolelærer/styrer før det, ser jeg med stadig mer bekymring på hva skoleeiere og politikere synes er en lærers viktigste oppgave: å vurdere elevens faglige måloppnåing i form av karakterlignende vurderingsskjemaer, uansett elevens alder. Sist nå i Sandefjord-skolen. Takk og pris for at noen protesterte, skriver Kari Fjug- stad Giske. [05.02.] For dårlig? Spørsmålet vi alle bør stille oss, er hvorvidt sko- len skal motivere barn og unge til livslang læring eller til kompetitiv pugging? Ønsker vi at elevene skal drives av en indre eller ytre motivasjon? spør Heidi-Mari Bjørnsen. [27.01.] trenger mellom 20–25 skoler», sa varaordfører Jørgen Kristiansen til Fædrelandsvennen rett før jul. I dag er det 35 skoler i byen. Hvor hentes den eventuelle saklige og holdbare begrunnelsen for dette forslaget fra? spør Odd Haugstad, pedago- gisk psykologisk rådgiver. [13.01.] Ikke godkjent Spør du meg, er det andre som fortjener stem- pelet ikke godkjent : Læringsplattformen Its- learning, kommunen som bruker plattformen, skoleledelsen og lærerne som slavisk følger byråkratiets pålegg mot bedre vitende, skriver Fred Nederhoed. [02.01.] For å balansere budsjettet, skal spesialpedago- ger sies opp, ufaglærte skal erstatte lærerne. Ifølge politikerne vil resultatet bli like godt, skriver Ove B. Snähre, tidligere rektor ved en sen- tralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. [10.02.] Vi må ta noen store grep? «Vi må ta noen store grep. …Kristiansand Undervisning av elever med avvik – en oppgave for pedagogiske spesialister

der hovedmålet ser ut til å være å finne ut hvor mye saft det er i sitronen. Det er bare å ønske partene lykke til, men sam- tidig vil jeg minne KS om at enhver «vunnet» bit i dette oppgjøret fort kan bli en pyrrhosseier. Meningsløse og intetsigende kurs er blitt et slags alibi for denne utviklingen og et påfyll i hverdagen. Her må det skilles mellom påfyll og fyll. ARKIVFOTO INGERSTENVOLL

Inge Mohrsen

(noe av) overtiden senere og kan hente seg inn igjen. Undervisningsoppleggene jeg gjennomfører nå, kunne jeg ikke ha planlagt i sommer. Elevene har gjennomopplæringslova rett til tilpasset opplæring, For å kunne tilrettelegge undervisninga til hver enkelt elev, er vi nødt til åmøte dem, bli kjent med dem, snakkemed dem. Veien blir til mens du går. Ikke før. Jeg håper dere i KS tar til fornuft og hører på oss somutfører profesjonen. En arbeidsgiver bør høre på sine ansatte. Omdere ikke gjør det, frykter jeg at mange gode lærere finner seg andre jobber. For gode lærere ønsker ikke å ha konstant dårlig sam- vittighet overfor elevene sine. De ønsker å bruke den tiden de trenger for å strekke til. Jeg er en av demsom ikke passer i de nye rammene. Fordi jeg vil utgjøre en forskjell. Og fordi jeg vil være en god lærer.

Ingrid Lund lærer ved Drammen videregående skole

44 | UTDANNING nr. 5/7. mars 2014