Utdanning nr 07-2014

Reportasje

Færre lærerstudenter stryker

En mindre andel av lærer- studentene stryker nå enn for 10 år siden.

TEKST DagYngveDahle

Det viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Strykprosenten blant lærerstu- dentene har falt jevnt fra 2004 til 2013. Klar tendens For studenter på allmennlærerutdanningen, som nå er under utfasing, falt strykprosenten fra 7,9 prosent i 2004 til 5,6 prosent i 2013. Nedgangen er enda større om vi går tilbake til 2001. Da strøk 12,4 prosent av allmennlærerstudentene. Tallene viser en liten økning fra 2012 til 2013, men slike tall svinger naturlig litt fra år til år. Også blant studentene som tar integrerte mas- terprogrammer, ser det ut til å være snakk om reelle endringer. Fallet i strykprosent er ikke like stort som blant allmennlærerstudentene, men andelen som stry- ker, har med et par unntak falt gradvis etter 2004. På den tida strøk rundt ni prosent av studentene. I 2013 strøk mindre enn sju prosent av lektorstu- dentene. Blant grunnskolelærerstudenter (1.–7. trinn) er strykprosenten redusert fra 7,9 prosent i 2011 til 5,6 prosent i 2013. For studentene som kvalifiserer seg til undervisning på 5.–10. trinn, viser tallene et fall fra 5,8 til 5,0 prosent de siste tre årene. – Bedre kvalitet etter omlegging Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied mener omleggingen av grunnskolelærerutdanningen er hovedårsaken til at færre stryker. – Selv om tallene viser at det er variasjoner, er det gledelig at det har vært mindre stryk i noen av lærerutdanningene de siste årene. Jeg tror noe av forklaringen er at lærerutdanningsinstitusjonene la ned mye innsats for å bedre kvaliteten da vi fikk en ny grunnskolelærerutdanning i 2010, sier hun. Bedre forkunnskaper blant studentene bidrar også til bedre resultater, mener hun.

Omleggingen av lærerutdanningen, der studentene kan spesialisere seg mer, er nevnt som en viktig årsak til at flere av studentene får bestått. ILL.FOTO VIDARDONSLINDRUPSEN

– Studentene som søker seg til grunnskolelæ- rerutdanningene og lektorprogrammene, har et høyere karaktersnitt fra videregående skole enn det som har vært gjennomsnittet i høyere utdan- ning her i landet, sier Lied. – Bedre studenter En lav eller fallende strykprosent kan bety at stu- dentene leverer gode eller bedre resultater, men også at skolene er for snille med karakterene. Torberg Falch, økonomiprofessor og utdan- ningsforsker ved Norges teknisk-naturvitenska- pelige universitet, sier det på denne måten: – Det kan være problematisk å bruke redu- sert strykprosent som dokumentasjon på økte kunnskaper hos studentene. Karakterer settes i hovedsak lokalt, og de settes i forhold til hvor godt læringsmålene er oppnådd. Det er likevel ikke enkelt for utdanningsinstitusjoner å hindre at kravene de stiller, ikke blir påvirket av endringer i studentmassen. For en institusjon som har svake studenter over lang tid, er det vanskelig å unngå at karakterpraksisen blir snillere, sier han.

Professoren mener at nettopp endringer i stu- dentmassen kan være den viktigste forklaringen på den synkende strykprosenten. – Jeg har størst tro på at redusert strykprosent skyldes rekruttering av faglig sterkere og mer motiverte studenter, sier Falch. Mer stryk blant vordende faglærere Statistikkene viser at utviklingen for faglærer- studenter er noe mindre rosenrød. For faglærer- studenter har strykprosenten riktignok falt etter 2011, men tallene viser at andelen som stryker, er høyere i dag enn for ti år siden. For yrkesfag- lærerstudenter har strykprosenten variert ganske mye i perioden, antagelig som følge av varierende studenttall, men tallene viser uansett at andelen av disse elevene som stryker, er mer enn dobbelt så høy i dag som i 2004.

38 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014