Utdanning nr 07-2014

På tavla

Bøker

Aktuell bok TEKST OG FOTO MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no

Foreslår toårig videregående for de mest motiverte

Forleng arbeidsåret og øk lønna til lærere som vil undervise ekstra motiverte elever. Det er ett av forslagene Karl-Eirik Kval kommer med i boken «Det store skolesviket».

Karl-Eirik Kval mener den videregående skolen må stille større krav til elevene.

– Vi kan med fordel kutte ut både vinterferien og høstferien. Begge deler har utspilt sin rolle og fører bare til unødvendige stopp i undervisnin- gen. I tillegg kan sommerferien kuttes ned til fire uker. Med disse grepene får vi frigjort flere timer til undervisning. Med litt mer effektivitet resten av skoleåret kan vi skape en toårig stu- diespesialiserende linje inndelt i tre semestre, sier Karl-Eirik Kval. Han mener at alle videregående skoler bør tilby et slikt toårig studiespesialiserende løp. – De som synes læringstrykket i dagens skole er for lavt, kan velge studieforberedende på to år. Linja bør være åpen for alle og uten karakterkrav. Men for mye fravær og forsentkomming bør føre til at eleven mister plassen sin, mener Kval, som er lektor og underviser i matematikk og sam- funnsfag ved Fagerborg videregående skole i Oslo. Kval mener det toårige studieløpet vil frigjøre lærerkrefter og bidra til at ungdom kommer ett år tidligere ut i jobb. Besparelsene dette gir, bør etter Kvals mening brukes til å øke lønnen til de som jobber på denne linja med 50 prosent. Stipend til elevene på denne linja bør også vur- deres, mener han. – Er ikke dette å innføre en eliteskole for dyktige elever og lærere, mens resten må ta til takke med de lærerjobbene og skoleplassene som blir igjen? – Alternativet er at private skoletilbud vil presse seg fram. Det toårige studieforbere- dende tilbudet vil gjøre den offentlige skolen mer effektiv og konkurransedyktig, sier Kval. Fravær Med sin ferske bok «Det store skolesviket», som er utgitt på forlaget Dreyer, har Kval dratt i gang en ny politisk debatt om skolen. Én av påstandene i boka er at dagens fraværsregler er

for slappe og at skolene mangler effektive sank- sjonsmuligheter når elever møter opp for sent eller ikke møter til undervisningen. Kval mener dagens slappe regime særlig går ut over de svakeste elev- ene. I 2009, mens Kristin Halvorsen var kunnskaps- minister, ble det innført nye fraværsregler i vide- regående skole. De gikk ut på at elever under 18 år må ha legeerklæring eller underskrift fra foreldre, mens elever over 18 år kan levere egenmelding. Halvorsen var ikke villig til å stramme inn på fra- værsreglene i videregående skole så lenge den rødgrønne regjeringen hadde makten. Men nå har den politiske vinden snudd. Både Arbeiderpartiet og Høyre sier ja til å innføre en fraværsgrense i videregående skole, og dermed er det flertall for dette på Stortinget. På barne- og ungdomstrinnet ble fraværs- reglene strammet inn i 2013, og fra og med 8. trinn skal fraværet føres inn i vitnemålet. Gjensitting Også den dagen Utdanning treffer Kval på Fager- borg videregående skole i Oslo, har det vært labert frammøte i samfunnsfagklassen hans. Klokka 8.15 mangler han 12 av sine 26 elever. Sju kommer for sent. Femmøter ikke opp. For Kval er dette en helt vanlig dag på jobben. Derfor mener han det er på tide å si fra: – Jeg har forsøkt å låse klasserommet. Men elevene har krav på undervisning. Det betyr at jeg må låse opp hver gang det banker på døren. Selv- sagt virker forsentkomming forstyrrende både for de andre elevene i klassen og for meg som lærer, sier Kval. Han mener atferden bør straffe seg. – Gjensitting kan for eksempel være en pas- sende straff, synes han.

- Mange lærere og forskere vil hevde at elevene bør motiveres, ikke straffes. Hva tenker du om det? – Så enkle er vi ikke. Fravær og forsentkom- ming har tiltatt de siste årene. Det går særlig ut over svake elever som ikke klarer å hente seg inn igjen mot slutten av året, sier Kval. Kritisk til KS – KS vil at lærerne skal ha mer bundet tid på skolen. Hva synes du om det? – Jeg synes holdningen i KS vitner om man- glende forståelse for lærernes arbeidsdag. Måten KS har gått ut mot lærerne på, oppleves sommis- tillit. Lærere har til alle tider tatt med seg arbeid hjem. Tiden hjemme brukes både til forberedelse og til retting av prøver. Retten til å disponere den ubundne tiden som vi vil, er en helt fundamental rettighet for lærere. Mister vi den retten, kommer mange lærere til å slutte. Da får myndighetene problemer med rekrutteringen, sier Kval. Når innsats ikke teller Uttelling for innsats er noe Kval også mener bør gjelde elevene. Han er kritisk til byråkratiseringen av skolen, særlig alle rundskrivene fra Utdannings- direktoratet. I boka viser han til at det fra 2005 til 2008 kom 148 slike rundskriv. Ett av dem er på 95 sider. Det omhandler hvordan vurderingsforskrif- ten i grunnskolen og videregående opplæring skal tolkes. Rundskrivet ble sendt ut sommeren 2010. Her heter det blant annet at «manglende del- takelse eller manglende innleveringer ikke kan trekkes inn i vurderinga» og «heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderinga av fag. Inn- sats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal få bedre karakter på det grunnlaget».

46 | UTDANNING nr. 7/4. april 2014