Utdanning nr 08-2014

Her kan du lese Utdanning nr. 08 - 2014 som eblad. God lesing!

Min favorittlærer | 24 Fant tonen i opposisjonen Reportasje | 28 Ivrer for matematikken Fotoreportasje | 32 Maktdemonstrasjon mot arbeidsgiver Frisonen | 39 Forførende trinn

www.utdanningsnytt.no 25. APRIL 2014 8

«Lærernes arbeidstid har alltid vært unormal.»

Forskningsstiftelsen Fafo

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 25. APRIL 2014 8

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

Hovedsaken: KAMPEN OM ARBEIDSTIDEN I 1948 ble lærernes undervisningsplikt standardisert for første gang. Siden har det vært mange basketak, som her i 1988. Og 2014 ligger heller ikke akkurat an til å bli noe fredsår på den fronten.

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

FOTO E.HANSSEN/NTBSCANPIX

24

Frisonen – I Norge er vi et likestilt samfunn. Men i tango er kjønnsrollene tradisjonelle, sier Audun Blokkum om hobbyen sin. På dagtid underviser kontaktlæreren ved Rykkinn skole i Akershus.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

40 46 52 56 63 64

Aktuelt navn Hovedsaken

10 12 20 22

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Intervju

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

Kort og godt Ut i verden 23 Min favorittlærer 24 Reportasje 26 Fotoreportasje 32 Reportasje 36 Friminutt 38 Frisonen 39

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer – Hun var tryggheten, sier Bjørgulv Braanen om sin favorittlærer Kristin Eskeland. Her er de fotografert under en gjensynsfest tidlig på 1970-tallet.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Et skjebneoppgjør

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Vi er midt inne i et av tidenes mest spennende tariffopp- gjør – i alle fall omman ser det med lærerøyne. Det handler både om arbeidstid og penger, men det er liten tvil om at det førstnevnte betyr mest i denne omgang. I flere måneder – for ikke å si flere tiår – har striden om lærernes arbeids- tid pågått, og det har vært mange harde slag opp gjennom årene. Det tar vi en grundig gjennomgang av i denne utga- ven av Utdanning. For tillitsvalgte i Utdanningsforbundet som var med på slagene for 20 og 30 år siden, kan det sik- kert få et innslag av nostalgisk mimring, men for dagens tillitsvalgte er dette steinharde realiteter. KS har signalisert at de vil droppe noen av de mest ytterliggående kravene sine, men fortsatt er det mye som gjenstår. De siste ukene og månedene har lærere over hele landet engasjert seg på ulike måter. Ikke minst har aktiviteten på sosiale medier vært stor, men det har også vært tradisjonelle markeringer som tydelig har vist at lærerne ikke er villig til å fire en tomme. Demonstrasjonen i Oslo 5. april samlet flere tusen lærere i tog opp til Stortinget, og det har også vært store demonstrasjoner andre steder i landet. I tillegg har ledelsen i KS fått mye intern pepper, det er ikke så rent få kommunepolitikere som har gitt beskjed om at de ikke ønsker å være med på råkjøret mot lærerne. Alt dette har virket, selv om ledelsen i KS sentralt ikke har vært så villig til å innrømme det. Lønnsdelen av tariffoppgjøret kommer selvsagt også til å bli viktig, og her er lærerne en av gruppene som har aller mest å hente. De offisielle statistikkene viser at lærerne har hatt en langt svakere lønnsutvikling enn andre grupper i Kommune-Norge, og det innebærer at de må få et ekstra løft ved årets oppgjør. Det har også forhandlingslederen til KS, Per Kristian Sundnes, gitt uttrykk for. Det er sjelden vi har hørt Sundnes være så tydelig når det gjelder en enkelt yrkesgruppe som han har vært i dette tilfellet. Det sa han blant annet i Politisk kvarter på NRK P2 like før oppgjøret i kommunene startet, og han kommer sikkert til å bli minnet om det helt til forhandlingene er sluttført. For Utdanningsforbundet og hovedorganisasjonen Unio blir det viktig å holde trykket opp rundt lærernes forhold samtidig som andre grupper også blir ivaretatt best mulig. Det gjelder ikke minst barnehagelærerne og ledere i barne- hage og skole, men også alle de andre medlemsgruppene. De som arbeider med lærerutdanning, har lenge hatt en meget svak lønnsutvikling, og det er alvorlig i en situasjon hvor Norge trenger å utdanne mange tusen nye lærere og barnehagelærere i løpet av årene som kommer. Her må det komme solide lønnstillegg i løpet av våren.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 32

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Fotoreportasje 3000 demonstranter fikk det nylig til å runge i Oslo sentrum. Mange av dem poengterte, munt- lig som skriftlig, at med en forverret arbeids- tidsavtale søker de seg vekk fra læreryrket.

Forsidebildet Bli med Utdanning på en tidsreise gjennom striden om arbeidstiden. Sitatet er fra en Fafo-rapport fra 2006. Foto: Pixtal NTB Scanpix

28

Ved Ekeberg skole i Oslo bruker noen av elevene til og med friminuttene til å regne oppgaver på Mattemestern.no Mattemesteren

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 8/25. april2014

Aktuelt

Utdanningsdirektoratet seier ja til muslimsk skule i Oslo Ti år etter at det førre forsøket slo feil, opnar ein ny muslimsk skule til hausten i Oslo. Utdanningsdirektoratet har gjeve grønt lys, mot Oslo kommunes ynskje, skriv Aftenposten. Skulen vil ha ein eigen læreplan for islam-, religions- og livssynskunnskap.

Tariffoppgjørene 2014 – Unio har ambisiøse krav

Unio vil at det skal lønne seg å ta utdanning. KS svarer med at det er en svært anstrengt økonomi ute i kommunene.

TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

– Slikt sett hadde jeg ønsket et noe lavere ram- metall fra privat sektor (3,3 prosent, red.anm.). Kommunene har en anstrengt økonomi, blant annet på grunn av befolkningsvekst og økte pen- sjonsutgifter, sier Sundnes. Han mener det er en fordel at KS og Utdan- ningsforbundet har hatt kontakt de siste måne- dene i forbindelse med arbeidstidsforhandlingene for lærerne. – Vi har noen utfordringer som krever at vi har en god dialog videre, sier han. Sundnes mener regjeringen må være beredt til å bidra med ekstra penger dersom det skal bli noe av det foreskrevne lærerløftet med satsing på etter- og videreutdanning. Lied mener det bør være rom for å gå over 3,5 prosent i år. Forhandlingene i KS-området skal avsluttes ved midnatt 1. mai. Blir det ikke enighet innen fristen, ender oppgjøret hos Riksmekleren. Skulle mek- lingen også bryte sammen, blir det konflikt. Ifølge NTB vil en eventuell lærerstreik trolig starte man- dag 26. mai.

Mange lærere og andre yrkesgrupper i kommu- nene velger å ta seg jobber i andre sektorer. Ifølge Unio har 37.000 lærere og 10.000 barnehagelærere forlatt yrket. Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied leverte kravet til KS 3. april. Unio vil at det må lønne seg bedre med høy utdannelse, og KS’ forhandlings- leder Per Kristian Sundnes innrømmer at lærerne har et etterslep. – Har du nok penger til å gjøre lærerne fornøyd? – Det er ambisiøse krav vi har fått, men vi er enig i mye av situasjonsbeskrivelsen deres. Om det er nok penger, vil vise seg, sier han til Utdanning. Ragnhild Lied sier at KS i år har erkjent at lønns- etterslepet i skoleverket er en utfordring. – Det er nok fordi tallene har vært endevendt slik at det ikke er mulig å finne bortforklaringer. Det er fint for oss at KS er ærlige og tydelige om det, sier hun. To Fafo-forskere som Utdanning har snakket med, Åsmund Arup Seip og Kristine Nergaard, tror årets oppgjør kan ende med en solid slump penger til lærerne. – Hvor viktig er det å ha slike uttalelser med seg når dere skal forhandle? – Det er viktig, men slike nyheter kan også skru opp forventningene, og det er en utfordring for oss. Men det er bra hvis også KS har fått med seg nyhe- ten, sier Ragnhild Lied. – Lærerne har et etterslep på lønna sammenliknet med andre yrkesgrupper i kommunene. Hva må gjøres for at dette ikke skal bli enda større i årene som kommer? – I mange år har vi hatt en lavtlønnsprofil i kom- munal sektor. Den må endres, slik at det ikke er de lavtlønnete som stikker av med en prosentvis større del av kaka, sier Lied. – Regjeringen må bidra En utfordring for KS er at kommunene må kon- kurrere med privat sektor og med øvrig offentlig sektor om arbeidstakerne.

Oslo: – Må havne høyere enn industrien

I Oslo kommune krever forhandlerne at den økonomiske rammen for tariffoppgjøret minst må være på nivå med industrien. – I tillegg må etterslepet kompenseres, krever Terje Vilno, forhandlingsleder for Unio i oppgjøret i Oslo kommune. Han peker på at det spesielt i skolevesenet er en lavere lønnsvekst enn både i industrien og ellers i kommunene. Tall fra Oslo kommune viser at dette også gjelder for andre grupper i Unio med høyere utdanning. – For lav lønn og for lav lønnsmessig uttelling for kompetanse gjør at Oslo mister altfor mange

kunnskapsrike medarbeidere med høyere utdan- ning. Med økt lønn kan vi beholde disse og tiltrekke oss flere. Utdanning og kompetanse må verdsettes bedre økonomisk, sier Vilno ifølge unio.no.

Unio Oslo kommune krever: • Generelt prosentvis tillegg til alle

• Særskilte lønnsmessige tiltak for stillinger med krav om høgskole- og universitetsutdanning gene- relt og særlig for undervisningsstillinger • Bedre bestemmelser i Oslo kommunes overens- komst som sikrer systematikk, likebehandling og forutsigbarhet knyttet til lønnsmessig uttelling for kompetanseutvikling.

4 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Skulebyråden i Oslo opnar for bøter mot fråvær Skulebyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H), vil vurdera økonomiske sanksjonar mot lange fråvær frå skolen, melder Aftenposten. I Oslo har Utdannings- etaten per 5. mars registrert 81 barn som er i utlandet utan at skulen er varsla eller har godkjend fråværet.

– Grunnlova på nynorsk no! Når Grunnlova no skal reviderast, krev Noregs Mållag at ho også kjem på nynorsk, ifølgje ei pressemelding. Landsmøtet i Noregs Mållag ventar at Stortinget samrøystes vedtek Grunnlova på nynorsk 6. mai i år.

Sigrid Lem fra Forsker- forbundet er forhandlings- leder for de statsansatte Unio-medlemmene. FOTO ERIKNORRUD

Tariffoppgjøret i kommunesektoren startet 3. april. Fra venstre: Anders Kvam (Akademi- kerne kommune), Erik Kollerud (YS kommune), Per Kristian Sundnes (KS), Mette Nord (LO kommune) og Ragnhild Lied (Unio kommune) FOTO PAALM.SVENDSEN

Staten: Vil redusere lønnsgapet

– Vårt hovedkrav er å redusere lønnsgapet til privat sektor, sier Sigrid Lem, forhandlings- leder i Unio stat. I 2000 tjente en ansatt i industrien i snitt 59.000 kroner mer enn en ansatt i staten. I 2013 var for- skjellen vokst til 120.689 kroner, ifølge Unio stat. Hun sier at den kraftige veksten i lønnsforskjeller mellom staten og det private ikke er bærekraftig. – Det blir et veldig krevende oppgjør. Det viktig- ste blir å få opp den økonomiske ramma. Vi har et etterslep, og det må vi få kompensert fullt ut, sier hun til Utdanning. Staten er helt avhengig av å tilby en normal, konkurransedyktig lønn for å sikre rekruttering av kunnskapsrike folk med høyere utdanning, mener hun. – I KS-området har begge parter poengtert at oppgjøret trolig vil gå til mekling. Gjelder det i ditt forhandlingsom- råde også? – Jeg blir ikke veldig overrasket dersom vi må til riksmekleren. Vi ønsker alltid å komme til enighet, men tiden er knapp, og all erfaring tilsier at det blir vanskelig. – Det er mye fokus på arbeidstid og det som skjer i KS- området. Hvordan vil du betegne det å forhandle i skyggen av så mye medieoppmerksomhet? – Fordelen er at vi får gjort dette i fred og ro. Sam- tidig har vi ikke det pressmiddelet sommedieopp- merksomheten gir, sier Lem. Hun tror staten kommer til å oppleve det hun kaller hjerneflukt. – Og staten vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene og utdanningene samfunnet trenger. Unio stat ønsker å prioritere et sentralt tillegg og sentrale justeringsforhandlinger i årets lønnsopp- gjør.

I oppgjøret med Spekter krever Unio høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunn- skap og ansvar. Utdanningsforbundet har 546 medlemmer som er omfattet av Spekter-oppgjøret. De er ansatt i helseforetakene som lærere eller barnehagelærere. – Det må allerede nå settes i gang tiltak for å sti- mulere ungdom til å velge yrker som fremtidens befolkning trenger og forventer. Årets oppgjør må underbygge en slik satsing, sier forhandlingsleder i Unio Spekter, Eli Gunhild By, som til daglig er leder i Norsk Sykepleierforbund. Unio ønsker en offensiv satsing på kvalitet i det Spekter-oppgjøret: – Ansvar må lønne seg

offentlige tjenestetilbu- det. Spekters administre- rende direktør Anne- Kari Bratten oppfordrer arbeidstakersiden til å vise moderasjon i sine lønnskrav. – De siste ti år har

Sykepleier-leder Eli Gunhild By er Unios forhandlingsleder i Spekter-oppgjøret. FOTO NORSKSYKEPLEIERFORBUND

lønnsveksten i Norge vært seksti prosent, i eurolan- dene 20 prosent og i Tyskland sju prosent. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig for norsk kon- kurranseutsatt sektor, sier Bratten ifølge spekter.no.

5 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Aktuelt

Demonstrasjon i Stavanger Rundt 200 mennesker deltok i en demonstrasjon mot KS i Stavanger sentrum 9. april, ifølge Stavanger Aftenblad. I spissen for aksjonen sto lærerne Else Marie Klæboe Haga, Berit Nersten og Lena Skår Sørseth. Blant appellantene var Martin Powell-Davies fra den engelske lærerorganisa- sjonen NUT og Bjarte Espeland Horpestad fra Ungdommens bystyre i Stavanger.

Tariffoppgjøret Vistemuskler i Oslo

Fornøyd arrangør Pressekontakt Sverre Johannessen i aksjonsgruppa er svært fornøyd med demon- strasjonen. – Det var flott å se så mange lærere med gode paroler og stort engasjement, sier Sverre Johan- nessen til Utdanning. Johannessen er til daglig lærer i Rælingen kommune i Akers- hus. Aksjonsgruppa består av en gruppe lærere som ikke kjente hverandre fra før, men som syntes de måtte gjøre noe i forbindelse med den tilspissa konflikten om lærernes arbeidstid. – Det er idiotisk å foreslå å flytte lærernes arbeidstid bort fra tida når elevene er på skolen. Det betyr mindre tid til elevene, sier han til Utdanning. – Men nå har jo KS moderert kra- vene sine. – Per Kristian Sundnes prøvde tydeligvis å ta brodden av kravene og dempe situasjonen litt. Men for oss står også kampen om retten til en sentral avtale som regule- rer arbeidstiden, at dette ikke skal bli overlatt til rektors styringsrett. Dette vil også gjøre skolelederne mer utsatt for press om nedskjæ- ringer. > Se også fotoreportasje på sidene 32–35 Sverre Johannessen var godt fornøyd med oppslutningen og stemningen under demonstrasjonen i Oslo 5. april.

Vern om sentrale arbeidstidsavtaler var et kjernekrav i lærernes demonstrasjon mot arbeidsgiverne i KS.

Nesten 3000 mennesker deltok i demonstrasjonen mot KS i Oslo sentrum 5. april.

– Oslo får alltid en variant av forhandlingsresultatet i KS. Akkurat nå sitter Oslo kommune på gjerdet, men vi vet hva de har foreslått før, sa hun. Usikker på holdningsendring En annen appellant var Martin Torhaug, lærer og kommu- nepolitiker for Arbeiderpartiet i Stokke i Vestfold. – Jeg er glad for at KS har moderert det hårreisende kra- vet om 45 ukers arbeidsår. KS ville hoppe bukk over sen- trale avtaler om arbeidsvilkår, som er et grunnleggende element i norsk arbeidsliv. Denne type krav er å gå i feil retning. Men selv om KS’ lederskap har moderert seg, er jeg usikker på om det er et reelt uttrykk for en holdnings- endring, advarte han. Kristina Dybdahl ved Lysaker skole i Bærum i Akers- hus er blant lærerne som vil se etter andre jobber dersom arbeidsavtalen endres. – Jeg har begynt å se etter alternativer. Men siden jeg all- tid har villet bli lærer, er det en nedtur å måtte tenke i de banene, sier hun. Carolina Pasten-Millan, elev ved Valler videregående skole i Bærum, var også møtt opp. – Det er viktig at lærerne får nok tid til oss elever. Det er alle medelevene mine som jeg har snakka med enige i, sier hun til Utdanning.

TEKST HaraldF.Wollebæk | hw@utdanningsnytt.no FOTO BrianCliffOlguin

Demonstrasjonen var en klar melding til KS om at lærer- nes arbeidstid skal fastsettes gjennom sentrale avtaler og at det er uaktuelt å strekke lærernes arbeidsår utover dagens 39 uker. «Elever er framtida – god skole krever tid» var hovedpa- rolen i demonstrasjonstoget fra Jernbanetorget til Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Ifølge arrangørene samlet demon- strasjonen nærmere 3000 deltakere. En av appellantene var lærer Jorunn Folkvord. Hun ga uttrykk for at Stortinget aldri skulle gitt KS ansvaret for skolen. – Et likeverdig skoletilbud over hele landet må være et statlig ansvar. Det er også Stortinget som sultefôrer kom- munene og tvinger dem til å spare, sa Folkvord i sin appell. Hun er selv lærer i Oslo kommune, som ikke er med i KS. Men hun mener kollegene hennes i hovedstaden ikke kan slå seg til ro av den grunn.

6 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Unge forskarar skal få åremålsstillingar For å gjere det enklare for unge forskarar å få fast jobb, vil kunnskapsminis- ter Torbjørn Røe Isaksen (H) innføra 300 åremålsstillingar med fast jobb i den andre enden, skriv Aftenposten. – Dette er eit viktig trekk for å få gode unge forskarar frå utlandet og halde talent i Noreg, seier ministeren til avisa.

6 av 10 meiner barnehagelærarane fortener høgare status Mens 60 prosent meiner barnehagelærarane ikkje har høg nok status, seier 75 prosent at yrkesgruppa har ei viktig samfunnsoppgåve, viser ei under- søking i regi av Glød-prosjektet i Kunnskapsdepartementet, ifølgje ei pressemelding frå departementet.

Private skoler

Bakgrunn I høst legger regjeringen fram endelig forslag til ny privatskolelov. Det åpnes allerede nå for at Kunnskapsdeparte- mentet kan godkjenne nye privatskoler etter skjønn. Skolene må ikke tilfreds- stille dagens lov. Lovendringen trer i kraft i juni, til sterke protester fra blant annet de rødgrønne partiene, Utdan- ningsforbundet, Elevorganisasjonen og LO.

– Løgn og fanteri

– Jeg har aldri vært inne i en debatt med så mye løgn og fanteri som den om private skoler, sa tidligere utdan- ningsminister Kristin Clemet under et debattmøte i Oslo. Virke inviterte nylig til debatt om private sko- ler. I panelet satt stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap), leder for den libe- rale tenketanken Civita, Kristin Clemet og nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken. Clemet viste til FNs menneskerettser- klæring og hevder at det er en menneske- rett for foreldre å velge skole for sine barn. Hun ser imidlertid at myndighetene kan få problemer hvis useriøse aktører blir eiere. – Eierne bak John Bauer-kjeden var kjeltringer. Ingen ønsker slike eiere på nytt, sa hun og viste til at regjeringen vil forby å ta ut utbytte. Solbakken er ikke beroliget: – Vi har sett flere eksempler på at utbyttereglene ikke har effekt. Disse eierne organiserer virksomheten slik at de kan handle med egne selskaper. Sven- skene har innsett at de ikke greier å hindre private skoleeierne i å ta utbytte, sa nest- lederen i LO. Marianne Aasen er også skeptisk til at Solberg-regjeringen vil liberalisere privat- skoleloven. – Skolens oppgave er noe mer enn bare å legge til rette for produksjon av gode karakterer. Den skal også sørge for danning. Fellesskolen er vårt prosjekt, sa Aasen. Arbeidsgiverorganisasjonen

Kristin Clemet møtte motbør både fra Tor-Arne Solbakken og Marianne Aasen da hun forsvarte liberaliseringen av privatskoleloven.

Sterkt kritisk til ny lov I et hastevedtak har regjeringen liberalisert privatskoleloven, slik at Kunnskapsdepartementet nå kan godkjenne skoler som ikke er et pedagogisk eller religiøst alternativ. Ap er frykter frislipp.

TEKST OG FOTO MariannneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Trond Giske (Ap), leder for kirke-, utdan- nings- og forskningskomiteen på Stor- tinget, er sterkt kritisk til regjeringens hastevedtak om å endre privatskoleloven. – Røe Isaksen sier det ikke er snakk om noe frislepp og at loven skal praktiseres strengt. Hva er din kommentar til det? – Det eneste kravet som stilles er at departementet skal vurdere innhold og kvalitet. Ut over det er det fritt fram, sier Giske. – «Mødre for en muslimsk grunnskole» fikk nettopp godkjenning for å opprette en muslimsk grunnskole i Oslo. Hva tenker du om utviklingen framover? – Opprettelsen av denne typen religiøse skoler fører til segregering. Jeg vil ha et mangfold av elever i fellesskolen, sier Giske.

– Frp ønsker lovendringen, men stortings- representant Mazyar Keshvari (Frp) vil heller ikke ha en muslimsk grunnskole i Oslo. Hva tenker du om det? – Frps syn er helt inkonsekvent. Hvis Keshvari ikke vil ha muslimske grunnsko- ler, bør han jobbe for å stoppe lovendrin- gen, sier Giske. – Heller ikke den rødgrønne regjeringen har vært konsekvent. Dere sa ja til både Nyskolen i Oslo, internasjonale skoler og toppidretts-gym- nas. Hvorfor? – Dagens få privatskoler truer ikke fel- lesskolen. Får vi hundrevis av private skoler med rett til statsstøtte, kan norsk skole- struktur endres dramatisk. Det ønsker ikke Ap, sier Giske.

Trond Giske.

7 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Aktuelt

NRK Super får Mållagets språkpris Målprisen 2014 går til NRK Super fordi dei tek born i heile landet på alvor, også språkleg, ifølgje ei pressemelding frå Noregs Mållag. – Nynorsken, dialektane og samisk treng ein statskanal som kan stå for språkleg variasjon, seier leiar Marit Aakre Tennø.

Arbeidstidsforhandlingene Lærerne oppdrar media

Mange journalister blander begrepene og kaller lærernes avspasering for ferie. Når det skjer, sender lærere oppdragende meldinger til jour- journalistene.

«Og overskriften BLE endret»

TEKST KariOlivVedvikogPaalM.Svendsen

Det skjer flere ganger i uka at media skriver om arbeidstidsforhandlin- gene og kaller lærernes avspase- ring for ferie. Da tar lærerkobbelet i Facebook-gruppa «Arbeidstids- forhandlingene» pennen fatt. Noen av de mange overskriftene som har vakt harme er: «Lærerne kan streike seg til enda mer fri» (Nettavisen) og «Kampen om lærerferien er i gang» (Dagbladet. Merk: Tittelen er endret i ettertid, red.anm.).

Mange hundre lærere har kommen- tert artikkelen «Kampen om lærer- ferien er i gang» på Facebook-siden «Arbeidstidsforhandlingene». Én av dem er Ann-Cecilie Siggstedt: «Vi var mange om å sende journalis- ten noen oppklarende ord i dag. Jeg reagerte spontant da jeg så forsida, avbrøt rettinga og skrev i stedet en framovermelding direkte til journa- listen. Artig å se at så mange sendte mail. Og overskriften BLE endret.»

Geir Tangen reagerte også: «Hvor mange tusen ganger må det påpekes at lærerkampen ikke dreier seg om vår ferie??? Vi har 4 uker ferie i året (Den 5. ga vi bort til KS i skolepakke 2). Helsike altså ... Blir så lei. Denne gangen i krigstyper på framsiden av db.no SUKK». Initiativtaker Preben Pettersen Uthus har fått med seg over 27.500 medlemmer i gruppa. – Har journalistene som blander begre- pene, gått i en for dårlig skole? – Det er fristende å svare ja, men jeg mistenker at en del redaksjoner spisser sakene for å få oppmerksom- het og større trafikk på sine nettsider, sier Uthus til Utdanning. – Dere sender e-poster for å få redak- sjonene til å rette feilene. Gjør de det? Mistenker media for å spisse sakene

– Til dels. Mange har dekket kon- flikten ryddig og saklig, men noen blander bevisst eller ubevisst ferie og avspasering. – Har du måttet slette kommentarer fra gruppa? – Ytringsfriheten skal være stor. Jeg har slettet et fåtall. Per Kristian Sundnes spares ikke i nettdebattene, men så langt Utdan- ning kan se, holder folk seg til å kommentere uttalelsene til forhand- lingsleder for lærernes arbeidsgiver KS, ikke personen. Noen kraftuttrykk er det dog, som fra Inger-Lise Sikkeland: «?&%#? =!!!!». Eller fra Annette Dorthea Stein- mo: «Grrrr ...». Preben Pettersen Uthus mener nettdebattantene passer på hverandre. Utdanning fant ikke personhets

– Mer tittelvennlig Dagbladets journalist i den nevnte saken, Tore Bergsaker, innrømmer overfor Utdanning at å omtale avspasering som ferie, er upresist. – Jeg gjorde en feil da jeg omtalte sommerperioden lærerne ikke er på jobb som ferie. Jeg fikk en strøm av e-poster fra provoserte lærere. Vi ønsker å være presise, derfor endret vi tittelen, sier han. – Av og til må vi også forenkle tittelen. Ordet «arbeidstidsavtale» er ikke like tittelvennlig som «fri» eller «ferie». Det er absolutt ikke gjort en bevisst feil for å skape trafikk til nettsiden. Artikkelen Nettavisen har publisert, er en NTB-artikkel som opprinnelig hadde tittelen «Lærerne har penger til sommerstreik». Nettavisen endret tit- telen før de publiserte den. Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen ønsker ikke å kommentere saken.

8 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Ti norske kommunar får utmerking for godt styresett Europarådet har gitt 10 norske kommunar utmerkinga «Good Governance» for godt styresett: Rindal, Evenes, Ski, Ås, Asker, Lørenskog, Tynset, Øvre Eiker, Marnardal og Gjesdal. Det er lagt stor vekt på kor nøgde innbyggjarane i kommunane er, ifølgje ei pressemelding frå KS.

Unge Høgre vil byggje vidaregåande skular i utlandet Oslo Unge Høgre gjer framlegg om at Oslo kommune byggjer vidaregåande sku- lar utanfor Noreg fordi skulegang i utlandet gjer elevane betre i framandspråk, melder NRK. Oslos skulebyråd Anniken Hauglie (H) svarar at kommunen priori- terer å byggje dei skulane som trengst i Oslo.

Lærerevaluering Elever sjikanerer lærere

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no Kommentarer om dårlig personlighet og hygiene er noe av det lærerne kunne lese i fritekstfeltet i undervisningsevalueringen som elevene i Møre og Romsdal svarte digitalt på før jul. – De fleste elevene brukte dette feltet på en ordentlig og fin måte, men en del benyttet mulig- heten til å sjikanere lærerne. Noen elever skrev så negative ting at læreren fikk problemer med å gå tilbake til klassen, sier Einar Skjegstad, fylkesstyre- medlem i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. Han forteller at lærere har blitt sykmeldt etter sjikanøse tilbakemeldinger og at noen lærere har skiftet klasse. Sykmeldte lærere I 2011 utarbeidet Utdanningsdirektoratet et hefte om hvordan undervisningsevaluering bør gjen- nomføres. Mange fylkeskommuner lar elever i videregående skole vurdere undervisningen og lærerne. Men etter det Utdanning kjenner til, er det bare Møre og Romsdal som har et åpent felt for direkte tilbakemelding til en navngitt lærer. Det var utdanningsutvalget i fylket som i fjor vedtok dette, og fritekstfeltet ble like før jul brukt for før- ste gang. En rapport om undervisningsvurderingen i Møre og Romsdal slår fast at: «…, men vi har òg merka oss at det har vore alvorlege overtramp og ein god del useriøse kommentarar.» Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fritekstfeltet blir tatt bort, og Utdanningsforbundet i fylket ønsker det samme. Fylkeslaget får nå undersøkt om fritekst bryter med retningslinjene for undervisningsevalueringen. – Vi mener at et slikt åpent felt ikke er i tråd med retningslinjene for undervisningsvurdering, sier Einar Skjegstad. I Møre og Romsdal kan elevene skrive anonyme kommentarer om lærerne sine. Karakteristikker av personlighet og hygiene har dukket opp.

Elevene blir oppfordret til å beskrive undervisningen med sine egne ord. Resultatet er blitt sjika- nøse tilbakemeldinger. – Enkelte har skrevet så ubehagelige ting i fritekstfeltet at læreren ikke klarer å gå tilbake til klassen, sier Einar Skjegstad i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal.

FOTO PRIVATEINAR SKJEGSTAD

Håper at fritekstfeltet blir stående

Elever som sjikanerer lærerne, må ikke få øde- legge for alle andre som gir nyttige tilbakemel- dinger, mener Unge Høyre. Unge Høyre har lenge ivret for et fritekstfelt i eva- lueringen og forsvarer det fortsatt. Forslaget om dette kom blant annet fra dem. – Fritekstfeltet garanterer at elever får gitt skik- kelige tilbakemeldinger til lærerne, sier leder i Unge Høyre i Møre og Romsdal, Syver Hanken. Hanken synes det er trist at enkelte har kommet med usaklig sjikane i feltet, men tror dette vil for- svinne etter hvert.

– Løsningen er ikke å fjerne feltet, men å gi mer informasjon til elevene om hvordan feltet skal bru- kes og hva det ikke skal brukes til, sier Hanken. Han mener skjemaet hvor undervisningen vur- deres med avkryssing i grader fra én til seks, ikke gir lærerne grundig nok tilbakemelding. – Elevene har så mange ulike erfaringer som ikke fanges opp der, og mange bruker fritekstfeltet til å eksemplifisere og begrunne hva som fungerer eller ikke, sier Hanken. Han håper nå at fritekstfeltet blir stående: – Fjer- ner man det, er poenget med undervisningsevalu- eringen borte.

«Dette er den verste, ekleste læreren jeg noen gang har vært borti, ingen liker henne.» Anonym elev evaluerer lærer

9 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Aktuelt navn

Vil gi straffelekse til byråkratene Utdanningsdirektoratet godkjente nylig en søknad om å opprette en muslimsk grunnskole i Oslo. Ifølge Mazyar Keshvari kan det føre til at elever ikke integreres.

TEKST MarianneRuud |mr@utdanningsnytt.no FOTO ReynirJohannesson/FrP

Hvilke tiltak er viktigst for å integrere barn med innvandrerbakgrunn i skolen? Skolen i seg selv er viktig for integrering, og da mener jeg hele utdanningsløpet. Lærernes kunn- skaper er også avgjørende, og selvsagt språk- opplæring og kulturforståelse. Hvilke saker vekket ditt engasjement da du meldte deg inn i Fremskrittspartiets ungdom? Frihet for enkeltindividet, markedsøkonomi og forskjellene i livsvilkår mellom innbyggerne i Vest- Tyskland og det tidligere DDR. Frp er for en ny og mer liberal privatskolelov. Hvordan vil du da forhindre etablering av religiøse skoler? Barnets beste må telle. Jeg er for religiøse skoler som Kristelig Gymnasium og den katolske St. Sunniva skole i Oslo. De er åpne for barn med ulike livssyn. Den muslimske skolen Utdanningsdirektoratet nå har godkjent, vil kun være for innvandrerbarn fra konservative muslimske familier. Andre muslimske familier sender ikke barna sine dit. Denne skolen kan lett forsterke radikalisering av unge muslimer. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Nelson Mandela, en politisk leder jeg har stor respekt for. Hvem ville du gitt straffelekse? Utdanningsdirektoratet, som har godkjent søkna- den fra Mødre for muslimsk grunnskole om å opp- rette muslimsk skole i Oslo. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Betydningen av frihet for enkeltindividet.

Hva liker du best med deg selv? At jeg har stayerevne og ikke gir opp så lett.

Mazyar Keshvari (33)

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? I tillegg til Frp er jeg støttemedlem i Fremskritts- partiets ungdom. Jeg var tidligere medlem av Vålerengas supporterklubb, Klanen. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Den første jeg skal ta fatt på, er Johnny Brennas siste bok, «Operasjon Fønix». Jeg er ikke spesielt glad i krim, men jeg liker Brennas bøker fordi de er realistiske. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Da går jeg en tur i marka eller tar en tur i trenings- rommet i kjelleren på Stortinget. Hvem er din favorittpolitiker? Irans tidligere statsminister Muhammed Mossa- degh. Han var den siste demokratisk valgte stats- ministeren i Iran. Mossadegh ble fjernet fra makten ved et kupp i 1953. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt politiske engasjement lokalt, nasjonalt og globalt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har byttet ut profilbildet mitt med et bilde av Smørbukk. (Venstrepolitiker Ketil Kjenseth kalte Mazyar Keshvari for en «smørbukk-innvandrer» etter forslaget om å nekte ulovlige innvandrere helsehjelp, red.anm.) Jeg har også gratulert den nye lederen og 1. nestlederen i Senterpartiet. I til- legg har jeg lagt ut en sak om en indisk politiker som kledde seg i Spiderman-drakt.

Hvem Stortingsrepresen- tant for Fremskritts- partiet og partiets integreringspolitiske talsperson. Aktuell Går sterkt imot opprettelsen av en muslimsk grunnskole i Oslo.

«Denne skolen kan lett forsterke radikalisering av unge muslimer.»

10 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Nytt spill og nye aktiviteter for klasse- rommet

Hvordan kan kyr lære elevene dine om matte & penger?

Pengeby gir elevene dine en grunnleggende forståelse for matematikk og penger. Blant annet gjennom lek med kyr. Pengeby og undervisningsmateriellet som følger med, er utviklet i samarbeid med dyktige pedagoger og eksperter på e-læring. Gjennom å kombinere ulike aktiviteter i klasserommet med det morsomme spillet vil elevene bli flinkere i matematikk. Danske Bank lanserte Pengeby i 2008, og spillet har nå mer enn 5,7 millioner brukere i åtte land. Å bruke Pengeby er gratis, og spillet er helt fritt for reklame.

Last ned appen gratis i App Store, og finn undervisningsmateriell på pengeby.no

Hovedsaken

Lite er viktigere for lærerne enn arbeidstid. Bakteppet er en historie med sterke beskyldninger, ulovlige aksjoner, arbeidsrettssaker og Drillo.

Sporet av d

KAMPEN OMTIDEN

Utgangspunktet • L ærerne har historisk sett fått lønn for et visst antall undervisningsuker, og et visst antall undervisningsti- mer per uke. Dette systemet finner man igjen i hele Vest-Europa. Ut over undervisningsplikten hadde lærerne full frihet til hvor og når de utførte resten av arbeidet knyttet til lærergjerningen. Undervisningsplikten ble regulert forskjellig mellom de ulike skole- slagene og mellom ulike lærer- grupper. Dette har forplantet seg helt fram til dagens system, hvor barneskolelærerne har størst undervisningsplikt, mens lærerne i videregående har minst.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.noogKariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Lærernes arbeidstid Lærernes årsverk er delt i to: • Skoletid/fellestid (bundet tid). Lærerne er pliktige å være på skolen. Rektor har styringsrett. Under- visningsplikten, det antallet timer lærerne er pålagt å undervise, ligger inn under denne tiden. • S elvstendig tid (ubundet tid). Styres av lærerne selv. Skal brukes til for- og etterarbeid og fag- lig ajourføring. Typisk eksempel er retting av prøver, som gjerne må gjøres på kvelder og i helger for å få det ferdig i tide.

- Staten ville ha vært rausere i sitt lønnstilbud til lærerne dersom de hadde gått med på å binde mer tid til arbeidsplassen, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til Norsk Skoleblad i 1988. Lærerne sto midt oppe i en voldsom strid om arbeidstid. Det var lærer- opprør, ulovlige aksjoner og det som NTB på et tidspunkt karakteriserte som «ville streiker blant lærerne». Statens forhandlingsleder hadde kalt lærerne for «lærevegrere», mens fagforeningene kalte statens tilbud for «ren provokasjon». I en Fafo-rapport om lærernes arbeidstid fra 2006 konkluderer forskerne Heidi Nicolaisen, Torgeir Nyen og Dag Olberg slik: «I et normalarbeidstids- perspektiv har lærernes arbeidstid alltid vært unormal.» Vi spoler fram til januar 2014. Brudd i forhandlingene om arbeidstid. - Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til pressen etter bruddet. Det er på’n igjen. Her er kortversjonen av historien bak striden om lærer- nes arbeidstid. Lærernes arbeidstid i timer Skoletid/fellestid Selvstendig tid Sum årsverk Barnetrinn 1300 387,5 1687,5 Ungdomstrinn 1225 462,5 1687,5 Videregående skole 1150 537,5 1687,5

12 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

ILL.FOTO S.T.YIAP.NTB/SCANPIX

n tapte tid

1970 >

1948: Inn i statlig lønnssystem Lærerne innlemmes i det ordinære statsregulativet. Overføringen til det statlige lønnssystemet førte til et behov for å kunne sammenligne lærerårsverket med andre årsverk i statlige stillinger. Undervisningsplikten ble derfor standardisert.

1970: Skilte arbeidstid fra lønn Forhandlingene om arbeidstiden til lærere ble formelt skilt fra hovedopp- gjøret. Undervisningsplikten ble samti- dig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen.

1973: Planleggingsdager innført Elevenes skoleår ble redusert fra 38 til 37 uker. Lærerne ble pålagt fem obliga- toriske planleggingsdager. Med unntak av planleggingsdagene var det fortsatt kun undervisningsplikten som definerte lærernes arbeidstid.

En lærer i aksjon på Lilleborg skole

i Oslo i 1956. FOTO NTB/SCANPIX

13 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID

1989: Lærerårsverket fastsatt UFA-nemndas kjennelse kom i januar 1989. Da hadde UFA-forhandlingene pågått i tre år. Lærernes undervisnings- plikt endres ikke. I det nye lærerårsverket var det satt av mulighet til å binde 275 timer ut over undervisningsplikten. Lærer- årsverket var satt til 1717,5 timer. – Etter at vi nå er inne på det tredje kalenderåret med UFA-forhandlinger, er det nærmest fantastisk at vi ikke har oppnådd resultater som kan bringe skolen framover, sa Norsk Undervisningsfor- bunds leder Magne Songvoll til NTB i 1989. Dagens Næringsliv skrev at dette var et «Kremoppgjør for lærerne».

1987: Tidenes mediekampanje I oktober 1987 kom innstillingen fra UFA-utvalget, og for- handlingene begynte. UFA-forhandlingene ble et alvorlig stridstema i flere år framover. Lærerlaget satte i gang en omfattende pressekampanje for å få opinionen på sin side. «Sjelden har medlemsmasse, politikere og opinion så sys- tematisk blitt mobilisert til støtte for en enkelt yrkesgruppes krav», skriver Gro Hagemann i «Skolefolk. Lærernes historie i Norge». Lærerne arrangerte flere politiske streikeaksjoner. Staten krevde fredsplikt, men Lærerlaget nektet. Staten fikk med- hold i Arbeidsretten. Lærerlaget brøt forhandlingene i midten av desember. – Situasjonen er svært betent. Det har den vært hele tiden. Men dette kan vi ikke leve med, sa lederen i Norsk Lærerlag Per Wøien til NTB.

1981–1985: Den store endringen Norsk Lærerlag godtok å forhandle om en ny arbeidstidsavtale basert på årsverk. Dette åpnet for å binde mer av lærernes arbeidstid til skolen. Det innebar også å sette et timetall på hvor mye den ubundne tiden utgjorde. Bundet tid inkludert under- visningsplikt + ubundet tid ville utgjøre et lærerårsverk. Forhandlingene om arbeidstid havnet i Arbeids- retten i 1987. Personaldirektør i staten, Nils R. Mugaas, i forgrunnen. I midten bak: Per Wøien, leder i Norsk Lærerlag. FOTO INGEGJELLESVIK/NTBSCANPIX

UFA-forhandlingene førte til lange demonstrasjonstog. Her fra Karl Johan i Oslo i 1988. FOTO NORSKSKOLEBLAD

1980 >

Oslo-lærerne sto i front i lærer- opprøret om arbeidstid, og Jordal Amfi var smekkfullt på fellesmøtet i 1988. FOTO HENRIKLAU/NTBSCANPIX

Demonstra- sjon for bedre lønn fra Youngs- torget i Oslo i 1986.

1986: Opptakt til strid Starten av 1980-tallet var preget av harde fronter i lønnskampen. I 1986 gjennomførte lærerne en av de største demonstrasjonene i Oslo i moderne tid. UFA-utvalget ble opprettet under lønnsforhandlingene i 1986. UFA sto for «Undervisningspersonalets framtidige arbeidssituasjon». Mandatet var å se på arbeidstidsordningene i skolen og kon- sekvensene disse hadde for lønningene. Lærerne hadde sakket akterut lønnsmes- sig, og Lærerlaget ønsket gjennom dette å få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å binde mer av lærernes arbeidstid.

1988: Det store konfliktåret Ulovlige streiker ble satt i gang over hele landet. Særlig de store byene ble rammet. I til- legg til medlemmer fra Lærerlaget deltok også medlemmer av Norsk Undervisningsfor- bund, LO-forbundet Skolenes Landsforbund, Norsk Faglærerlag og Handelslærerlaget. Oslo-lærerne fylte hele Jordal Amfi på et fellesmøte. De sommanet til å stoppe de ulov- lige aksjonene, ble pepet ut. – Jeg tror vi bør være klar over at mangeårig arbeid fra lærerorganisasjonenes side, med stor vekt på lavere leseplikt og lavere elevtall, faktisk har ført til at det er blitt min- dre rom for rene lønnsforbedringer, sa statsminister Gro Harlem Brundtland til NTB. Partene var nå enige om at arbeidstidsavtalen skulle være basert på et årsverk med overtidsgodtgjørelse og ferieordning. Dermed ville man gå bort fra en ordning hvor arbeidstiden til lærerne kun tok utgangspunkt i undervisningsplikten. Men det var strid om en rekke punkter. En UFA-nemnd skal avgjøre striden.

FOTO NORSK SKOLEBLAD

14 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

1991–1992: Åge og Drillo I 1991 sa staten opp arbeidstids- avtalen fra 1989 for å forhandle fram en ny. Staten ønsket mer styringsrett over arbeidstiden. Politikerne ytret ønske om å gi lærerne et lønnsløft i bytte mot at lærerne binder mer av arbeidstiden. Ny kommunelov i 1992 ga samtidig kommunene flere oppgaver og større råderett på flere områder. Med mer ansvar var det også et ønske fra kom- munene om å få mer innflytelse over skoleutvikling i den enkelte kommune. Forhandlingene om ny arbeidstids- avtale endte med brudd høsten 1992. I desember samme år fylte lærerne Oslo Spektrum. Fotballtrener Egil «Drillo» Olsen og Åge Aleksandersen støttet lærernes protester mot poli- tikerne som ønsket nye endringer i arbeidstiden knyttet til innføringen av Reform 94. – Dere har spilt for lite gjennom- bruddhissig. Nå er det på tide å flytte presset oppover på banen, sa Drillo til lærerne ifølge Aftenposten.

Undervisnings- plikten i timer:

Barnetrinn: 741 timer.

Ungdomstrinn: 606–711 timer avhengig av trinn og fag. Videregående skole: 467-642 timer avhengig av trinn og fag. Den enkelte skole og kommune kan avtale en annen fordeling av

arbeidstiden, hvis partene er enige.

«Lærerne inn på mot- standerens banehalvdel: Topper laget med Drillo» var overskriften i Aften- posten da 600 lærere fylte Oslo Spektrum i 1992. På bildet: Egil «Drillo» Olsen, Anders Folkestad og Åge Aleksandersen. FOTO ANNELISEFLAVIK,SKOLEFOKUS

1990 >

KAMPEN OMTIDEN

Stridens kjerne • Hv or mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer at lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid. • Hv or stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid. • D isse to delene utgjør den bundne tiden. Rektorene har styringsrett over denne tiden. KS mener det i dagens avtale er for lite bundet tid, og at det går ut over muligheten til teamarbeid og planlegging.

1994: Ny avtale – ny strid «Få misunner lærere deres lønn, men mange synes at de får godt betalt for nokså lite», skrev Aftenposten på kommentarplass i 1994. Forhandlingene førte endelig fram, og ny arbeidstids- avtale trådte i kraft. Den innebar 190 timer bundet tid i tillegg til undervisningsplikten. Alle lærere i grunnskolen fikk redusert undervisningsplikten med én time per uke. Arbeidsåret ble utvidet med én uke som skulle brukes til planlegging og evaluering. Årsverket var fortsatt fastsatt til 1717,5 timer. Men en ny storkonflikt blusset opp. Den bunnet i uenig- het i tolkning av det nye avtaleverket. Staten mente avtalen innebar at lærere som har undervisningsfri på grunn av at elevene var engasjert i annet pedagogisk arbeid (eksame- ner, idrettsdager, ekskursjoner med mer), skulle kunne permitteres for så å måtte ta igjen disse timene på et senere tidspunkt. For eksempel gjennom vikartimer. Dette ville spare kommunene for mange millioner kroner. 18.000 lærere i ti fylker gikk ut i tre timers politisk streik mot tolkningen av den nye arbeidstidsordningen. – Vi streiker for å synliggjøre at vi har en motpart som ikke vil forhandle, men som synes at domstolen er et sted å samarbeide med folk, sa lederen for Oslo Lærerforbund, Eva Nærby, til Aftenposten. Konflikten resulterte i arbeidsrettssak. I dommen fikk staten medhold i at lærerne kan permitteres de dagene har «fri» fra elevene, for så å måtte ta igjen disse under- visningstimene en annen gang, for eksempel som gratis timevikar.

Arbeidstids- avtalen (SFS 2213) Gjelder for lærere og skoleledere i grunn- skolen, videregående opplæring og voksen- opplæringen i alle kommuner og fylkes- kommuner. Oslo kommune har egen avtale. Årsverk: 1687, 5 timer fordelt på 38 uker + seks planleggings- dager. Elevenes skoleår er 38 uker. Gjennomsnittlig arbeidstid per uke: ca. 43 timer. Den ekstra arbeids- tiden avspaseres på sommeren. Dette er grunnen til at lærerne har en lang periode fri.

15 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID

2006: Isfront Dagens Næringsliv meldte om «Isfront mellom lærerne og KS» i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Nok en gang var det pro- teststreiker over hele landet. – KS legger seg på kollisjonskurs med samtlige lærere med en arbeidstidsavtale som vil ødelegge fellesskolen, sa Helga Hjet- land til Dagens Næringsliv. Arbeidstidsforhandlingene ble tatt inn i hovedoppgjøret, og VG meldte at «Alle tror det blir lærerstreik». SVs Rolf Reikvam signaliserte støtte til arbeidsgiversiden og ble møtt med rasende reaksjoner fra lærerne og refs fra kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). I slutten av mai kom partene til enighet. Kommunene skal gjen- nomføre lokale forhandlinger om arbeidstid. Ved uenighet skal den sentrale arbeidstidsavtalen gjelde. KS ga opp å få styrings- rett ved tvister. – Det viktige er at vi nå får sikkerhet i bunnen for de lokale avtalene - og at arbeidsåret fortsatt blir 39 uker, sa Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, til Dagens Næringsliv. Avtalen skal gjelde i fire år.

2010: Mer av det samme I desember 2009 foreslo KS under forhandlingene at den eksisterende arbeidstidsavtalen forlenges til 2012. Utdannings- forbundet aksepterte. – Vi kunne ikke akseptere kravene fra KS, og en videre- føring av dagens avtale var dermed den beste løsningen for våre medlemmer, sa Helga Hjetland til NTB.

2000-2001: Skolepakke I og II Forhandlinger førte til to skolepakker som skulle gi lærerne et ekstraordi- nært lønnsløft. – Jeg er fornøyd med at vår strategi om tiltak utenfor tariffoppgjøret lyktes. Dette er et vendepunkt, men likevel bare første stasjon, sa leder Anders Folkestad i Lærerforbundet til NTB i juni 2000. I den treårige avtaleperioden rundt skolepakkene økte lærerlønnen med til sammen 23,5 prosent. Lønnsløftet ble byttet mot til sammen fire prosent økning i undervisningsplikten. To ferie- dager ble også byttet mot økt lønn. Skolepakkene møtte motbør fra mange lærere fordi det brøt med hovedlinjen om å jobbe for å redusere undervisningsplikten.

2000 >

2004: Kommunene tar over Regjeringen vedtok å overføre forhandlings- ansvaret for lønn fra staten til kommunene i 2004. Lærerne protesterte kraftig, og nektet nå å forhandle om arbeidstid med statsråd Kristin Clemet (H). Dagens Næringsliv skrev at «Statsråden mener lærerne må bruke mer tid på skolen og få en arbeidstid mer lik andre arbeidstagere». – Forhandlinger må basere seg på tillitsfor- hold. Det eksisterer ikke nå, sa Helga Hjetland, daværende leder av Utdanningsforbundet, til avisen. Utdanningsforbundets forhandlinger om ny arbeidstidsavtale med sin nye motpart, KS og Oslo kommune, sto helt i stampe. KS krevde langt mer binding av lærernes arbeidstid. – Den bundne tiden på skolen må øke. En arbeidsuke på 37,5 timer, slik andre har, hadde vært rimelig som et utgangspunkt, sa direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagens Næringsliv i desember 2003. I januar 2004 ble det brudd i forhandlingene. – Vi vil ha mer av arbeidstiden ubundet enn det KS vil, sa Helga Hjetland til NTB. Lærere streiket i protest flere steder i landet. – Lærerne er ikke særlig gode forbilder når de gjennomfører ulovlige streiker på denne måten, uttalte Kristin Clemet til NTB. I slutten av januar kom partene til enighet om en ny arbeidstidsavtale som skulle gjelde fram til mai 2006. Arbeidsåret og undervisnings- plikten var uendret, men noe mer tid ble bundet.

2002: Redusert årsverk Ny arbeidstidsavtale innført. Den bundne tiden reduseres fra 190 til 150 timer. Årsverket satt til 1687,5 timer. Dette er blant annet et resultat av økt undervisningsplikt.

Lærere i fakkeltog på Karl Johans gate i Oslo i protest mot overføring av forhandlingsansvaret fra staten til KS. FOTO ERIKM.SUNDT

2012: En ekstra planleggingsdag KS og Utdanningsforbundet ble etter lang tids forhandlinger enige om en ny arbeidstidsavtale fram til 2014. Avtalen var nesten identisk med den gamle. Det innføres én ekstra planleggingsdag, og tidsressurspotten økes med 30 minutter per elev. – En ekstra planleggingsdag er noe vi måtte akseptere for å få enighet om en avtale. Omfanget av den bundne tiden er uendret. Vi vil understreke at dette er en omdisponering av arbeidstiden. Med andre ord: Arbeidsåret målt i arbeids- timer og den delen av årsverket som er underlagt styringsrett, blir ikke endret, sa Utdanningsforbundets ledertroika til Utdanning etter forhandlingene.

16 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Made with