Utdanning nr 08-2014

Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID

2006: Isfront Dagens Næringsliv meldte om «Isfront mellom lærerne og KS» i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Nok en gang var det pro- teststreiker over hele landet. – KS legger seg på kollisjonskurs med samtlige lærere med en arbeidstidsavtale som vil ødelegge fellesskolen, sa Helga Hjet- land til Dagens Næringsliv. Arbeidstidsforhandlingene ble tatt inn i hovedoppgjøret, og VG meldte at «Alle tror det blir lærerstreik». SVs Rolf Reikvam signaliserte støtte til arbeidsgiversiden og ble møtt med rasende reaksjoner fra lærerne og refs fra kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). I slutten av mai kom partene til enighet. Kommunene skal gjen- nomføre lokale forhandlinger om arbeidstid. Ved uenighet skal den sentrale arbeidstidsavtalen gjelde. KS ga opp å få styrings- rett ved tvister. – Det viktige er at vi nå får sikkerhet i bunnen for de lokale avtalene - og at arbeidsåret fortsatt blir 39 uker, sa Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, til Dagens Næringsliv. Avtalen skal gjelde i fire år.

2010: Mer av det samme I desember 2009 foreslo KS under forhandlingene at den eksisterende arbeidstidsavtalen forlenges til 2012. Utdannings- forbundet aksepterte. – Vi kunne ikke akseptere kravene fra KS, og en videre- føring av dagens avtale var dermed den beste løsningen for våre medlemmer, sa Helga Hjetland til NTB.

2000-2001: Skolepakke I og II Forhandlinger førte til to skolepakker som skulle gi lærerne et ekstraordi- nært lønnsløft. – Jeg er fornøyd med at vår strategi om tiltak utenfor tariffoppgjøret lyktes. Dette er et vendepunkt, men likevel bare første stasjon, sa leder Anders Folkestad i Lærerforbundet til NTB i juni 2000. I den treårige avtaleperioden rundt skolepakkene økte lærerlønnen med til sammen 23,5 prosent. Lønnsløftet ble byttet mot til sammen fire prosent økning i undervisningsplikten. To ferie- dager ble også byttet mot økt lønn. Skolepakkene møtte motbør fra mange lærere fordi det brøt med hovedlinjen om å jobbe for å redusere undervisningsplikten.

2000 >

2004: Kommunene tar over Regjeringen vedtok å overføre forhandlings- ansvaret for lønn fra staten til kommunene i 2004. Lærerne protesterte kraftig, og nektet nå å forhandle om arbeidstid med statsråd Kristin Clemet (H). Dagens Næringsliv skrev at «Statsråden mener lærerne må bruke mer tid på skolen og få en arbeidstid mer lik andre arbeidstagere». – Forhandlinger må basere seg på tillitsfor- hold. Det eksisterer ikke nå, sa Helga Hjetland, daværende leder av Utdanningsforbundet, til avisen. Utdanningsforbundets forhandlinger om ny arbeidstidsavtale med sin nye motpart, KS og Oslo kommune, sto helt i stampe. KS krevde langt mer binding av lærernes arbeidstid. – Den bundne tiden på skolen må øke. En arbeidsuke på 37,5 timer, slik andre har, hadde vært rimelig som et utgangspunkt, sa direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS til Dagens Næringsliv i desember 2003. I januar 2004 ble det brudd i forhandlingene. – Vi vil ha mer av arbeidstiden ubundet enn det KS vil, sa Helga Hjetland til NTB. Lærere streiket i protest flere steder i landet. – Lærerne er ikke særlig gode forbilder når de gjennomfører ulovlige streiker på denne måten, uttalte Kristin Clemet til NTB. I slutten av januar kom partene til enighet om en ny arbeidstidsavtale som skulle gjelde fram til mai 2006. Arbeidsåret og undervisnings- plikten var uendret, men noe mer tid ble bundet.

2002: Redusert årsverk Ny arbeidstidsavtale innført. Den bundne tiden reduseres fra 190 til 150 timer. Årsverket satt til 1687,5 timer. Dette er blant annet et resultat av økt undervisningsplikt.

Lærere i fakkeltog på Karl Johans gate i Oslo i protest mot overføring av forhandlingsansvaret fra staten til KS. FOTO ERIKM.SUNDT

2012: En ekstra planleggingsdag KS og Utdanningsforbundet ble etter lang tids forhandlinger enige om en ny arbeidstidsavtale fram til 2014. Avtalen var nesten identisk med den gamle. Det innføres én ekstra planleggingsdag, og tidsressurspotten økes med 30 minutter per elev. – En ekstra planleggingsdag er noe vi måtte akseptere for å få enighet om en avtale. Omfanget av den bundne tiden er uendret. Vi vil understreke at dette er en omdisponering av arbeidstiden. Med andre ord: Arbeidsåret målt i arbeids- timer og den delen av årsverket som er underlagt styringsrett, blir ikke endret, sa Utdanningsforbundets ledertroika til Utdanning etter forhandlingene.

16 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014