Utdanning nr 08-2014

Debatt

Lærermangel

De fagre ords tid er forbi?

svekkelse av arbeidsvilkårene med et forslag om «kontorifisering» av læreryrket. Dette er et rimelig uforståelig forslag, særlig når ordningen også vil bidra til å svekke tilbudet til elevene. Når det gjelder lønn, ligger de norske lærerne betydelig under gjennomsnittet for lønninger til lærere i OECD-området. Det å være lærer er en fantastisk jobb, men en kan verken leve av eller rekruttere til læreryrket basert på fagre ord og løfter. Det eneste som synes virkelig å hjelpe, er at en

Det holder ikke lenger med de fagre ord om lære- ren som den viktigste ressurs i skolen når virkelig- heten i skolehverdagen viser noe annet. Vi står i dag overfor et sosialdemokratisk dilemma. Stortinget og regjeringen legger føringer i form av lover, forskrifter og regler for skolens virksomhet, mens det er den enkelte kommune som bestemmer rammevilkårene. Rammeover- føringsordninga opphørte i 1987, målet var godt, nemlig å øke det kommunale selvstyret. Imidlertid er det et åpent spørsmål om det er så lokaldemo- kratisk å legge ned skoler, si opp lærere med den kommunale begrunnelsen om dårlig råd – «vi har så mange munner å mette». Nå er det tid for handling, festtalenes tid er forbi. Rapporten «Lærerutdanningen i endring» er begredelig lesing. Landet synes å trenge ca. 65.000 lærere innen 2030. Allerede i 2016 vil vi ha en betydelig lærermangel, slik trenden er i dag. Søkninga til lærerutdanninga sank fra 9 til 5 prosent fra 2012 til 2013. Dessuten slutter ca. 30 prosent av de som begynner studiet. Læreryrket er tydeligvis ikke fristende nok når det gjelder lønn og arbeidsforhold. I tillegg til at det kuttes i lærerstillinger og at skoler legges ned, trues det med en ytterligere lang sikt. Det kan være for fellesskapets beste. Men hva skal vi forsake i norskfaget? Jeg stilte Karsten Løvaas spørsmålet på Twit- ter: «Ang innlegg 25.2.: «Hva legger du i at norsk- faget skal styrkes som språkfag? Skal noe bort? I så fall hva?». Løvaas var vennlig nok til å svare, svaret var dette: «Vi har ikke sagt at noe skal bort. For tidlig å si, først en gjennomgang. Arbei- det starter nå.» Det er litt underlig å ha en visjon uten å gi det et innhold, og åpenbart uten å forstå hva det innebærer. Satsingen var klar allerede da regjeringserklæringen ble skrevet i oktober. Her står det også at norskfaget skal styrkes som språkfag. Er det ikke underlig at visjonen ikke har fått et innhold etter nesten femmåneder? Personlig vet jeg ikke hva politikerne mener når de sier at norskfaget skal styrkes som språkfag. Jeg frykter at de vil at vi skal jobbe mer med gram- matikk og mindre med tekstforståelse. Gram- matikk bedrer ikke ferdigheter i verken lesing

for alvor tar følgende virkemidler i bruk: 1) Øke lærerlønningene slik at de blir «konkurransedyktige». 2) Forbedre rammebetingelsene.

3) En bør i hvert fall i en overgangsperiode vur- dere å innføre øremerkete tilskuddsordninger til skolen, i et forsøk på å få en likeverdig skole fristilt fra den enkelte kommunes økonomi. 4) Tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne fra KS til staten.

Odd Haugstad pedagogisk-psykologisk rådgiver og forfatter

Høyere lønn er et nødvendig virkemiddel for å bedre rekrutteringen til læreryrket, mener innsenderen. ILL.FOTO HARALDF.WOLLEBÆK

Norskfaget

Visjon uten innhold 25. februar hadde Trine Skei Grande (V) et spørs- mål om språkpolitikk i Stortinget. Politikerne fra flere partier har en visjon om at norsk skal styrkes som språkfag. Karsten Eidem Løvaas (H) var en av dem som snakket varmt om dette. Hva partiet mener med visjonen, er mindre klart. Hva vil det si å styrke faget som språkfag? Hva skal man for- sake/gi avkall på? Det er samme problematikk som ved veiarbeid. For at bilistene skal komme raskere fra A til B, finner noen ut at en vei må legges om, rettes ut, bli bredere. Da må vi også forsake noe. Vi må bruke penger, vi må ofre knausen med tyttebær og myra med multer. Vi må til og med jage stakkars husei- ere fra hjemstedene de har bygget og holdt i hevd, kanskje gjennom flere generasjoner. Det er ingen som undrer seg over det. Det er selvfølgelig opp- rørende. Det er upopulært å legge pukk i hagene til folk. Men av og til er det nødvendig fordi det vil være bedre for flertallet og det vil være bedre på

eller skriving. Den er mest anvendelig i fremmed- språkundervisning (inklusive sidemål) og til støtte i undervisning av tegnsetting. At norskfaget skal styrkes som språkfag, kan også bety at elevene skal måtte lære tekstlingvistikk (læren om hvor- dan tekster er bygget opp). Kanskje vi skal få lov til å jobbe med bindeord, tekststruktur og tekst- forståelse? Hvis politikerne fortsatt er opptatt av at elevene skal lære grunnleggende ferdigheter, håper jeg på det siste. Det er det eneste som vil gi elevene bedre ferdigheter. Det er også det eneste som vil gi bedre resultater i PISA-undersøkelser. Men for at elevene skal få lære tekstlingvistikk, må noe bort. Multemyra må ofres, tradisjoner må vike, og det er mye å plukke av i norskfaget.

Helene Fæste norsklektor

50 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014