Utdanning nr. 1 - 2015

Innspill

Pensjonistenes plass i Utdanningsforbundet

Ut fra mandatet har arbeidsgruppa konsentrert seg om disse punktene: – Pensjonistene som egen medlemsgruppe. – Organisering av pensjonistarbeidet på ulike nivå, organisasjonsutvikling. – Spørsmål om representasjon og stemmerett. – Økonomi. – Forholdet til Unio og Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Utdanningsforbundet er imidlertid ikke en pen- sjonistorganisasjon. Den er en organisasjon for yrkesaktive. I vedtektene står det: Pkt 2 Formål: 2.1: Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagforening innenfor alle utdannings- nivåer. 2.2: Utdanningsforbundet skal ivareta med- lemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Dette betyr at Utdanningsforbundet ikke har som oppgave å arbeide for pensjonistenes rettig- heter. Pensjonistene har ikke tilknytning til noe utdanningsnivå. Organisasjonen har heller ikke innflytelse på pensjonistenes inntektsforhold slik den har for de yrkesaktive. Pensjonistene har gle- den av fortsatt å være medlemmer i sin organisa- sjon og derved få del i medlemsfordelene. Det er det hele. Det sentrale pensjoniststyret har i mange år for- gjeves kjempet for at pensjonistene skulle få større plass i medlemsbladet Utdanning. Pensjoniststyret fremmet sak for landsmøtet 2012 for 11 punkter i vedtektene for å styrke pensjonistenes stilling i organisasjonen. Men bakteppet er at Utdannings- forbundet ikke er en pensjonistorganisasjon. Der- ved også liten plass i Utdanning. Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierfor- bund er eksempler på organisasjoner som har pensjonistmedlemmer, men der disse ikke har samme status i organisasjonen som yrkesaktive. «Løsningen kan være at lærerpensjonistene organiserer seg som en egen selvstendig pensjonistorganisasjon.»

Politiet og Postvesenet er eksempler på organisa- sjoner der pensjonistene er organisert i selvsten- dige pensjonistorganisasjoner. Disse selvstendige pensjonistorganisasjonene mottar statsstøtte i millionklassen. Det går lærerpensjonistene glipp av. Disse organisasjonene utøver sin politikk på selvstendig grunnlag etter egne lover og vedtekter. De er selvstendige organisasjoner og kan fritt sam- arbeide med andre organisasjoner etter eget ønske. Arbeidsgruppa sentralstyret nedsatte i 2013, har vurdert spørsmålet om lærerpensjonistene bør organiseres i en selvstendig organisasjon. Gruppa konkluderer med at den ikke vil tilrå dette. Det ville også være rart om gruppa skulle forslå for sentralstyret at mer enn 26.000 medlemmer skulle gå ut av egen organisasjon for å bli medlem- mer i en selvstendig organisasjon for lærerpen- sjonister. Hvis noe slikt skulle skje, må det være pensjonistene selv som tar initiativ til å opprette en slik organisasjon. Lærerpensjonistene er i et dilemma. De fleste er medlemmer i en organisasjon, Utdanningsforbun- det, som ikke har som formål å arbeide for deres interesser. De kan ikke samarbeide med andre pensjonistorganisasjoner som arbeider for pen- sjonistenes interesser. De kan ikke få sine saker belyst gjennom medlemsbladet fordi medlems- bladet naturlig nok bare tar opp saker somUtdan- ningsforbundet skal arbeide for i henhold til lover og vedtekter. Pensjonistene er som en klamp om foten i Utdanningsforbundet, men «kjøttvekta» er bra å ha med seg. Løsningen kan være at lærerpensjonistene orga- niserer seg som en egen selvstendig pensjonist- organisasjon. Et initiativ til dette må imidlertid komme fra pensjonistene selv. Det sentrale pen- sjoniststyret eller sentralstyret i Utdanningsfor- bundet kan ikke ta initiativ til noe i den retning. Det ville være utenkelig. Spørsmålet er imidler- tid om et slikt initiativ kan komme på tale i et samarbeid med Utdanningsforbundet. Politiets Pensjonistforbund og Politiets Fellesorganisasjon samarbeider godt. Det kan tenkes at det samme kan skje for lærerpensjonistene. Slik saken står i dag, kan det ikke fortsette i all framtid. Pensjonis- tene blir flere med årene. Pensjonistenes kår blir angrepet fra offentlige myndigheter fordi de koster penger. Noe må gjøres, og det haster.

Per Lygre pensjonist ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

Det sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet har i mange år hatt problemer med å få gjen- nomslag i sentralstyret for ønsket omstørremedinnflytelse i saker somangår pensjonistene spesielt. Forut for landsmøtet 2012 hadde det sentrale pensjoniststyret utarbeidet 11 forslag til vedtekts- endringer. Forslagene handlet i stor grad om bedre representasjon i ulike fora og derigjennom økt innflytelse, i tillegg til «stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe». Landsmøtet sluttet seg til noen få av forslagene. Landsmøtet vedtok i tillegg i sak 3.2 pkt. 3.2.5.3: «Sentralstyret tar initiativ til overfor pensjonis- tene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og lokallag involveres.» Det daværende sentrale pensjoniststyret ble grundig skuffet over resultatet, og de fleste stilte sine plasser til disposisjon. I 2013 vedtok sentralstyret at det skulle nedset- tes en arbeidsgruppe. Arbeidsutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike nivå i organisasjonen. Lederen for det nye pensjoniststyret ble ett av medlemmene. Arbeids- gruppa fikk følgende mandat: – Hvordan forstår arbeidsgruppa landsmøtets vedtak om «å vurdere vilkårene for politisk inn- flytelse»? – Hvilke saker og arenaer er aktuelle med tanke på politisk innflytelse? Videre bes arbeidsgruppa vurdere organiserin- gen av pensjonistarbeidet i utdanningsforbundet samt økonomifordelingen. Arbeidsutvalget ber arbeidsgruppa legge fram rapport fra arbeidet med anbefalinger innen mars 2014.

34 | UTDANNING nr. 1/9. januar 2015