Utdanning nr 10-2014

Reportasje

Norsk håndverksinstitutt

Instituttet ble opprettet i 1987 av Kulturdeparte- mentet og Kunnskapsdepartementet. Instituttet dokumenterer, bevarer og fremmer tradisjonelt håndverk som kunnskap, kultur og yrke, samt øker samfunnets kjennskap til og respekt for hånd- verkstradisjoner, i tråd med Unescos konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Dette er arbeidsområdene: • Det nasjonale registeret over håndverkere • Opplærings- og dokumentasjonsprosjekter for overføring av håndverkskunnskap • Sekretariat for små og verneverdige fag • Nettverket Løfte håndverket • Organisere fagsamlinger med utgangspunkt i UNESCOs konvensjon om vern av den immateri- elle kulturarven • Stipendiatordningen for håndverkere, avslut- tet i 2012. Instituttet har i 2013 arbeidet for en videreføring.

Gamle håndverksfag

• blyglasshåndverker • bunadtilvirker • buntmaker • bøkker • børsemaker • filigranssølvsmed • forgyller • gipsmaker • gjørtler • glasshåndverker • gravør • herreskredder • horn-, bein- og metallduodjár • håndbokbinder • håndvever • keramiker • kostymesyer • kurvmaker • maskør- og parykkmaker • modellbygger • modist • møbeltapetserer • nautisk instrumentmaker • optroniker • orgelbygger

Inger Smedsrud og Tore Tøndevold sørger for at gamle håndverkstradisjoner lever videre. De holder til i vakre omgi- velser på Maihaugen.

Holder en hånd over små håndverksfag

Den somvil utdanne seg i et gammelt tradisjons- håndverk, begynner ofte med å ringe rådgiver Inger Smedsrud i Norsk Håndverksinstitutt. Hun leder sekretariatet for små og verneverdige fag. Sekretariatet ble opprettet i 1987. Det hører inn under stiftelsen Lillehammer museum og holder til på Maihaugen, som består av både innendørs- og friluftsmuseum. Inger Smedsrud viser vei opp til den gamle tre- bygningen på Maihaugen der sekretariatet holder hus. Omgivelsene passer godt til å huse sekreta- riatet for små og verneverdige fag. – Hvem bestemmer hvilke fag som er verneverdige? – Utdanningsdirektoratet, etter innspill fra oss, avgjør hvilke fag som regnes som verneverdige. Dette igjen utløser et ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger. Dette tilskuddet er et viktig virkemiddel for å kunne lære opp nye fagutøvere, forklarer Smedsrud. – Hva kreves av en som vil utdanne seg i et gammelt håndverksfag? – Det kan være en utfordring å finne lære- bedrift i en del av fagene. De fleste bedriftene er små, og mange er enmannsforetak. Søkerne bør derfor være sterkt motivert og kunne arbeide selv- stendig, sier Smedsrud. Den enkelte fylkeskommune har ansvar for å godkjenne lærebedrifter og lærekontrakter.

– De små og verneverdige fagene tilhører utdan- ningsprogrammet Design og håndverk i videre- gående skole. Å utdanne seg innenfor et slikt fag tar som regel fire år, vanligvis ett år i skole og tre år i lære i bedrift. Utdanningen leder fram til fag- eller svennebrev. Lærekontrakt tegnes enten med bedriften eller med et opplæringskontor, forteller Smedsrud. Vil ha flere stipendiater Kollega og rådgiver Tore Tøndevold forteller at Norsk håndverksinstitutt arbeider med å sikre og videreføre tradisjonelle kunnskaper i håndverks- fagene. Det skjer gjennom dokumentasjons- og opplæringsprosjekter og 3-årige stipendiatstillin- ger. Stipendiatstillingene har vært finansiert med midler fra Utdanningsdirektoratet siden 1996, men ordningen ble ikke videreført etter 2012. - Stipendiatstillingene har vært meget popu- lære, og ved siste utlysning hadde vi over 90 søkere, forteller Tøndevold. Gjennom de siste to årene har håndverksinsti- tuttet jobbet for å få stipendiatordningen i gang igjen, og da på permanent basis. - Stipendiatordningen er en spesialisering på høyt praktisk utøvende nivå som krever fag- eller svennebrev kombinert med lengre praksis i faget, sier han.

• reipslager • salmaker • seilmaker • skinn- og pelsduodjár • skomaker • smed • storurmaker • strikkehåndverker • sølvsmed

• taksidermist • tekstilduodjár • trebåtbygger • tredreier

• treduodjár • treskjærer • urmaker • veve- og håndstrikkduodjár

24 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014