Utdanning nr 10-2014

Aktuell bok ANMELDT AV ToraKorsvold,professor iførskolepedagogikkvedDronningMaudsMinneHøgskole

Lite forsvar av egen profesjon

Barnehagen og barnehagelærerprofe- sjonen tiltrekker seg i dag mye oppmerk- somhet. Det gjelder ikke bare i form av en kartleggings- og bemanningsdebatt, men også læringsbegrepet og skolestart for 5-åringer settes på den politiske dagsorden. Det samme gjelder barneha- gens organisasjon og ledelse. Lønns- og arbeidsvilkår inngår i det samme bildet. Derfor er det svært gledelig med en ny bok om barnehagelærerprofesjonens fag- politiske historie, som gir oss ny innsikt. Forfatterne lykkes langt på vei i å ha en kritisk, utvidende og analyserende til- nærming både til eget fagfelt og til selve faghistorien. «Kritisk og begeistret» er skrevet av forfattere med erfaring både som barnehagelærere fra praksisfeltet, utdanningen, og fra fagforeningenes virksomhet. Her er det likevel lite forsvar av egen profesjon. Det stilles derimot kritiske spørsmål med bakgrunn i profesjonens fortid, både om lønns- og arbeidsforhold, de allianser som profesjonen har inngått i, og om den norske barnehagens histo- risk sterke barne- og familietilknytning kan stå i veien for profesjonsbestrebel- ser. Med denne kritiske distansen til egen profesjon lykkes forfatterne å skape for- ståelse hos leseren for de saker profesjo- nen kjemper for i dag. Boka er delt inn i fem kapitler: 1. Bar- nehagelærernes forbilder. 2. Barneha- gelærernes allianser og fagforeninger. 3. Barnehagelærernes utdanning. 4. Bar- nehagelærernes autonomi. 5. Barneha- gelærernes framtid – Hva står på spill. Det er alltid vanskelig å gjøre et skjønn- somt utvalg når en skriver historie, men alle kapitlene er relevante, de formidler viktig innsikt, og ikke minst: de peker på dilemmaer, veivalg og profesjonens Barnehagelærernes fagpolitiske his- torie er skrevet av fagfolk med kritisk distanse til sin egen profesjon.

hagelærernormen på rundt en tredjedel av det totale personalet har vært stabil så lenge vi har hatt landsdekkende sta- tistikk, det vil si fra 1963. Internasjonalt vekker den lave pedagogforekomsten oppsikt. I hverdagen er barna mest sammen med assistenter. Bør derfor en bedret barnehagelærertetthet være det viktigste fagpolitiske målet? I denne boka reises også spørsmålet om utdanningens framtid som en høgskole- og universitetsutdanning på linje med andre profesjonsutdanninger. Flere ste- der i boka reflekteres det dessuten over barnehagens utydelighet som pedagogisk institusjon. Den norske barnehagen inn- gikk i diskurser om familie og barndom i den første beskjedne utbyggingsfasen i årene fra 1945 til 1975. Her konstaterer forfatterne: «Barnehagelærere har latt seg styre av rådende diskurser om hjem og familie slik at deres rolle som aktører på vegne av barnehagens radikale idégrunn- lag ble uklar» (s. 50). I boka stilles det videre spørsmål ved barnehagens mantra «til barnets beste»: Har profesjonens opptatthet av venn- skap og relasjoner mellom barna gjort innholdet i barnehagen mer usynlig, og dermed linken til samfunnet mer diffus? På den annen side kan det hevdes at nett- opp barns vennskap, sosiale kompetanse, eller læring av livets sosiale gramma- tikk er den skandinaviske barnehagens styrke, med barns medvirkning og barn sett sommedborgere av samfunnet. Gjennom hele boka formidles korte glimt fra forfatternes egne yrkeskarri- erer, i form av kursiverte tilbakeblikk. Dette gir en ekstra kvalitet til boka, og det samme gjelder tekstelementer i form av sitater i tekstbokser som fungerer som tidskoloritter. Ikke minst den rike og gjennomtenkte bruken av foto- og illustrasjonsmateriale vil gjøre at boka vil fungere godt som lærebok for kommende barnehagelærere.

Kritisk og begeistret. Barnehagelærernes fagpolitiske historie Av Anne Greve, Turid Thorsby Jansen, Morten Solheim Fagbokforlaget, 2013 169 sider

Kan barnehagens historisk sterke familietil- knytning stå i veien for profesjonsbestrebelser? FOTO SVERREA.BØRRETZEN/AKTUELL/NTBSCANPIX

utfordringer i dag. Lønn og status kan langt på vei forklares med kvinnedomi- nansen i yrket. En tettere forbindelse til velferdsstatens utbygging eller til selve velferdsprosjektet kunne ha gitt større dybde i og forståelse for profesjonens stilling. Det samme gjelder tematisering av betydningen av kategorien kjønn i vel- ferdsstatens profesjoner. Siden dette er en lærebok som ønsker å forholde seg til framtidige pensumlisters krav til omfang og stoffmengde eller til pensumlitteratur på ulike utdanningsnivåer, er det begren- set hvor stor plass en kan gi begreper eller kategorier som profesjon, kjønn, diskurs med mer, selv om de er viktige. For her løftes og drøftes interessante temaer som bemanningen i barnehagen, utdanningen eller barnehagens utydelig- het som pedagogisk institusjon. Barne-

37 | UTDANNING nr. 10/23. mai 2014